2010-12-10

2. fredag i advent

Idag ble det omsider litt jule-følelse av å se ut av vinduet på kontoret. Halvskumt, lavt skydekke, lysende lamper, utebelysning, fem kuldegrader... ikke det kalde påskeværet som har vært de siste ukene, med sol og -15 og høy blå himmel; det her blir mer vær for gløgg og pepperkaker, eller ihvertfall rødvin og euro-diett-kjeks.

Det var 377 dager siden jeg begynte da ny måling fant sted i forgårs. Ganske mye de samme verdiene som sist, samme liv-vidde (96 cm) samme visceral-fat rating (8), samme metabolske alder (34) men opp 0.4 kg fra 92.9kg til 93.3kg. Den lille økningen har vært perifert fett, og det har ikke blitt mindre av visceralt fett, selv om det er bra lite av det, og dette må nok tilskrives frukt-rasjonene.

Så nå er det tilbake til mer kjøtt og fisk igjen. Det som var 150 gram pr måltid skal nå være av samme volum som håndflaten, jeg kommer til å finne frem biffer og kyllingfiléer av rett format og veie dem så får man en viss ide om hvor mye av de forskjellige pakkene man får tak i vil monne. Så blir det forholdsmessig mer fisk også. Dette er ikke så veldig presise verdier, men det gjelder å finne ut hva det bør være. 160 eller 190 gram? det er spm.

Det nærmer seg veldg jul, så det må finnes ut hva folk ønsker seg.

Og i morgen er det Ett Årsverk 2010 på Stabekk, der skal Bluesmobilen opptre, så den har fått ladet opp batteriet. Vi har også fått tak i noen nye pærer til de røde saftblanderne som står oppå taket, det blir ellers samme konfigurasjon som på 17 mai.

Ellers har det vært «bikubing», utprøving av PIC16F628A-kontrollere, og hva disse kan brukes til; en fest ble reddet med generatoren forrige helg, så det har vært litt forskjellig.

2010-12-07

Elefanten i rommet

Myndigheter i USA, Storbritannia og andre land er, og med rette, bekymret over at sensitiv informasjon er blitt spredt ut til allverden og bikkja deres gjennom Wikileaks. Selv om noe av den ser ut til å være av heller tvilsom kvalitet, som for eksempel at dagens produksjon av kobolt i Norge stadig er av stor betydning..

Dessuten har det kommet ett og annet for dagen som man vel hadde mistanke om allerede, at SV ikke er populære i Det Hvite Hus for eksempel, var ingen overraskende nyhet.

Men eierene av disse hemmeligheter er bekymret og sinte: Tidligere britisk utenriksminister Malcolm Rifkind mener det Wikileaks holder på med er uansvarlig og på grensen til kriminellt.

Det er egentlig ikke så veldig vanskelig å være enig med ham. Den som får del i hemmeligheter som vedkommende ikke skulle hatt, må uansett holde kjeft om dem: å røpe dem er forbudt.

Mange vil gjerne se slutten på Wikileaks og lederen, Julian Assange; således er deres Paypal- og bankkontoer nylig blitt sperret; det har vært uttalte drapstrusler mot Assange, og han er i tillegg ettersøkt for påståtte voldtekter i Sverige. Det kan bli mye plunder og heft og lite tid til samling og spredning av nye hemmeligheter utav dette. Og idet jeg skriver dette, kommer nyheten om at han er pågrepet av London Metropolitan Police (ikke Scotland Yard som det sto tidligere).

Men å kverke, eller i det minste stoppe kjeften på, Wikileaks og folkene bakom vil være omtrent som å ta ut batteriet av røykvarsleren når det brenner -- det stopper nok pipinga, men brannen fortsetter å rase.

For hvorfra fikk Wikileaks denne informasjonen? Hvem var det som ikke passet godt nok på sine hemmeligheter? Det er nok en god del ansvarlige rundt omkring som ikke har gjort jobben sin her og som burde ha litegrann trøbbel med å sove godt nå om nettene.

Da jeg var i militæret hadde vi oppslag rundt omkring nær telefonene: «Du taler, hvem lytter?» sto det. De oppslagene var ikke der til pynt...

Noen har talt, noen andre har lyttet og fört det de har hört videre ut til almenheten, og nå er dette blitt klart og tydelig for alle og enhver. Før Wikileaks var det vel bare noen spioner her og der som visste at det lekket hemmeligheter, men nå vet alle dette, og relevante myndigheter blir nödt til å ta noen tak for å tette igjen.

Nå som det ikke lenger engang er noen hemmelighet at det finnes lekasjer.


2010-11-28

Ett år er gått

Den 28 november i fjor begynte jeg med Euro-dietten. Idag er det ett år (og over 60 kg) siden. Ett år med helt annerledes kosthold enn jeg skulle tro jeg ville ha orket med de idéer jeg dengang hadde om hva som var sunn og usunn mat tidligere. Det het seg jo, at fett var skummelt. Det het seg at man skulle spise masse frukt og brød. Det het seg at man kunne ha endel magert kjøtt og fisk ledsaget av poteter eller pasta.

Det het seg aldeles feil ting gjorde det!

Riktignok merket jeg at jeg følte meg lettere og bedre etter et solid kjøttmåltid, fra f.eks. Hog's Breath, en grill-restaurant i Perth, allerede tidlig i 2009. Det stemte kanskje ikke helt med hva teorien sa? En annen ting som teorien ikke hadde forklaring på var hvorfor jeg ble sur i maven etter å ha spist pasta eller hveteboller. Noen pratet om GI, at pasta og hveteboller hadde høy GI, samme med druer, mens nektariner som også er søte hadde lavere GI fordi de hadde fruktsukker istedet. Snodige greier det der, at det liksom er forskjell? Men jeg ble ikke sur i maven av druer. Men jeg begynte å spise eggerøre med svensk pepperoni-pølse i til frokost, på to grove brødskiver, maven virket bedre med det. Dette var nok ellers ikke blandt det værste; pastaen til middag, og pommes-frites med ketchup fra Vinco's gatekjøkken eller Burger King var nok mye større problemskapere, og så må man ikke glemme all solbærsirupen som jeg forsøksvis brukte til å lindre og kurere halsbetennelser. C-vitaminer, masse C-vitaminer i den ikke sant? Rart at det ikke syntes å virke noe særlig bra...

Men all denne teorien ble å forkaste etter «sannhetens time» og starten på euro-dietten. Det viste seg etterhvert, og ble dessuten bekreftet på målingen etter Houston-turen i høst, at alle disse kullhydratene slettes ikke var bra for meg, at jeg ble feit og syk av dem, rett og slett, og dermed må holde meg unna dem. Hvor lenge? Ingen vet, men fra desember til september var ikke lenge nok ihvertfall. Fenomenet beskrives som en spenningstilstand, som en spent fjær omtrent, at kroppen gjerne vil tilbake til 155 kg totalvekt og benytter seg av enhver anledning til å komme seg tilbake dit. Som fjæren må den holdes igjen så den ikke spretter tilbake. Og som også er tilfelle med materialer, om de spennes opp og holdes tilstrekkelig lenge beholder de den nye formen når de slippes; noe tilsvarende er forventet å skje med kroppen når den omsider har vent seg til at den skal veie ca 90 kg og ikke 155 kg.

Den 28 november i fjor spiste jeg noe sånt som 20 clementiner på morgenen. Siden da har jeg spist noen få appelsiner som «frukt»-kvote. Mitt første forsøk på potet-spising i sommer viste at det ikke var noe godt engang, og fristet ikke til gjentagelse, ikke på Houston-turen engang. Der var det ymse brødmat og hash-browns og sånt som heller ikke vekket noen stor eteglede; og nå hadde man uansett en del andre tanker og viten om hva slags u-mat dette strengt tatt egentlig var.

Jeg slumpet til å se siste del av «40 Celebrities with the biggest weight loss» (eller noe sånt) på MTV igår. Bare de fire øverste plassene var belagt av folk som hadde kvittet seg med mer enn 60 kg, mens han på første plass hadde kvittet seg med hele 158 kg... det var mer enn det jeg selv veide på det meste det. Men det var mange tilfeller av slankeoperasjoner, og noen av dem var iferd med å skli ut på galeien igjen, jeg vil tro at om man ikke gjør noen alvorlige endringer i kostholdet vil det ikke vare, uansett om store deler av tarmene er koblet ut; det gir vel bare problematikk med sulting det egentlig?

En annen ting det er slutt med er svensk Kexchoklad. Igår var jeg en tur over fjorden for å bunkre biffer og kylling-filéer, og innom Godisbolaget etter Ramlösa, der mine medreisende skulle ha snop. Kexchokladen ble bemerket; jeg tok opp en av dem, leste bakpå, og konstaterte at her var det ikke mye som jeg burde få i meg i det hele tatt. Det var greit nok å rømme dette åstedet, og heller fylle handlekurven med Kyckling-filé, Ryggbiff og Bankebiff -- en fersk bit Ryggbiff ble stekt til middag igår; det er som før nevnt utrolig hvor mye man får ut av en kjøttbit, krydder, løk, og olje.

I det hele tatt har det blitt mye mer fantasi utfoldet på kjøkkenet dette siste året, etter at de tidlige fasene av Euro-diett er over og man skal spise en hel del vanlig tilberedt mat.

Det finnes en masse fancy og moderne utstyr man kan ha i sitt kjøkken, overraskende avanserte ting, som en brødrister med NetBSD, og så er det man ser i nyhetene at man kan ha Linux og Enlighenment i kjøleskapet. Det er ikke snakk om hvorvidt lyset slukker når man lukker døra heller, her er det avanserte brukergrensesnitt som skal hjelpe til med å holde drikkevarene kalde. Kobler man den på nett blir det vel mulig å innhente kalde fakta, eller eventuellt, råtne sannheter, fra kjøleskapet, som i EON-tegneserien.

Eller som i brus-automaten på CMU [ikke MIT] der de gamle hackere hadde satt inn termometer [og tidsregistrering av når det var blitt tomt og hvor lenge colaen hadde stått, se http://cseweb.ucsd.edu/~bsy/coke.history.txt] og kunne holde rede på om colaen var tilstrekkelig kald til at det var bryet verdt å gå ned og hente seg en. I og for seg ikke noen banebrytende nyhet sånn sett altså, men noe som har en lang og edel historie.

2010-11-12

Ny router med Tomato

For en tid siden anskaffet jeg en Linksys WRT54GL fra Komplett.no, for å kunne handtere trådløst nett. Den virket forsåvidt med det også, men den manglet en del av de kjekke funksjonene som var tilstede i den gamle routeren. Det var særlig dette med å kunne sette "statisk DHCP" siden Picotuxene i værstasjonen og garasje-kontrolleren ellers hopper og spretter rundt omkring i adresselista, og blir vanskelige å finne. Den gamle routeren hadde denne muligheten, og jeg savnet den i programvaren som kom originalt med enheten. Og den gamle routeren er ikke trådløs; men nå som her er en Samsung Galaxy Tab i hus, trenger man operativt trådløst nett for at denne skal være brukbar. Som tidligere nevnt, det med sammenkobling i nett er det som gjelder; isolerte maskiner er ikke interessante i samme grad.

Nå viser det seg at denne WRT54GL kan utstyres med alternative, Linux-baserte system, det er noe som kalles DD-WRT og noe annet som kalles Tomato. Jeg leste litt rundt og det virket som de fleste var fornøyde med Tomato, så jeg tok sjansen på å prøve den. Etter å ha lastet den ned og startet opp, ser jeg at ikke bare har jeg den ønskede muligheten for statisk DHCP, men det ser ut som man kan gjøre andre ting av interesse her, med periodiske kall til andre maskiner i nettverket f.eks. Jeg vil ha igang en kryss-kompilator og se om jeg kan lage noen små servere og klient-programmer. Ser ut som her er muligheter.

Ellers er det PIC-mikrokontrollere og Android som er andre systemer som skal finnes ut av her, hvordan de programmeres, sånn etterhvert. En av PICene ser ut til å ha muligheten til å operere som i2c-slave, så den kan lett styres fra en Picotux eller WD-book på den måten -- interessante greier.

Under 100 cm også

Det har vært ny måling, etter ca tre uker med fase 3a og streng regulering av maten. Det meste av fettet fra amerikaturen er blitt borte igjen, så nå er det til med litegrann bær eller frukt, én «frukt» pr. dag.

I tillegg til at totalvekten nå er 92.9 kg, er nå også buksa blitt større -- omkretsen er nå nede i 96 cm. Den 40-tommers buksa jeg kjøpte forleden er allerede i ferd med å bli i største laget, eller ihvertfall ikke for trang. Som det skal være.

Man ser at begge kurvene, den røde som er vekt og den grønne som er omkrets har tatt seg en knekk nedover. Det er ikke så mange kilo igjen før det blir en ny omlegging; da skal man holde seg mellom 85-90 kg etsteds, og ikke gå hverken opp eller ned noe særlig. Jeg pratet litt om det, ser ut som jeg forsto det rett, at jeg skal spise en viss mengde proteiner pr dag, og en liten, kontrollert mengde med karbohydrater, og resten av energien skal komme i form av de gode typer fett.

Og om noen dager er det torskeaften.

Ellers har det vært mye om og med med den Wurlitzeren som står her, den har kontakter som skal smøres og stiften skal justeres så den spiller, hvoretter den skal ut. Det er bra lyd i den når den låter. Den skal fraktes en dag det ikke er altfor utrivelig vær ute -- det har vært temmelig kaldt, og en sånn fuktig kulde som går gjennom marg og bein -- og nå har det snødd en god del og blitt glatt og festlig langs veiene, så man avventer neste uke engang når solen forhåpentligvis skinner igjen.

Var ellers på tur med Big Bopper-foreningen til NRKs lager på Alnabru -- du fæle mann -- der var det mye mer saker og ting enn jeg trodde fantes noe sted; det var helt utrolig. Det var mye lyd-, bilde-, og radio-utstyr der, men også møbler og inventar av alle slags, lamper, trafikklys-signaler, rør, utslagsvasker, kjøkkenbenker, pianoer, orgler, og «tomme» TV-apparater, altså trekasse med glassvindu på forsiden så man kunne ha skreddersydde «programmer». Alt sammen remedier som kunne benyttes i TV-teater eller spillefilmer eller lignende; det er her disse bor.

Det kommer gjerne spørsmål om ting som kanskje kan fikses når man har presentert seg med peil på elektronikk -- men det betyr ofte at man ikke kan gi noen god prognose på om ett eller annet lar seg fikse; tilfellet her var en moderne, mikroprosessor-basert sak som kranglet, den virket en stund og så ga den seg. Det er litt typisk for program-feil, og ikke noe som er lett å reparere på samme vis som et bytte av kondensatorer er for eksempel. Situasjonen er mer som ved det Tek468-skopet som står her, hvor det må brennes nye PROMer; men selv der kan man i det minste gjøre dét -- denne forbruker-elektronikken er maskeprogrammert mikrokontroller, så man må ha tak i en ny av samme revisjon skal man komme noen vei. Det er ikke som med gamle kondensatorer eller for del del, radiorør, at man kan få tak i generellt spesifiserte deler i det åpne marked, eller sogar kanskje har noe passende liggendes i en skuff.

Klart, man kan jo alltids ta en titt på kalorius, men det er ikke sikkert det er så mye som kan gjøres utenom å skifte ut hele innmaten. Veien videre til helt ny boks er ganske kort.

2010-11-10

I grevens tid

Etter en hard vintersesong i fjor viste opptelling at bare to av vinterhjulene til E-bilen var brukbare. De to andre hadde skadede felger og det ene dessuten en stor flenge i siden. Nye felger og dekk har vært på bestilling, og igår ettermiddag fant leveranse og montering sted. Igår kveld begynte det å snø såvidt, og nå er det et lite lag ute på veien og plenen, så vinteren er her for alvor. E-bilen ble bra den, med nye vinterdekk, og jeg etterlot felgene og de gamle sommerdekkene for fornyelse, for disse trenger også å byttes, men her er felgene OK så det trengs bare nye dekk. Letteste dekkskifteoperasjon jeg har hatt noen gang, istedetfor den sedvanlige øvelsen i kulde og mørke ute på gårdsplassen med jekk og momentnøkkel var det bare å stå inne i varmen verkstedet, se at de heiste opp bilen, skrudde av alle hjulene, skrudde på de nye, satte ned bilen, værsågod, noen tusen kroner takk, ha det bra og på gjensyn.

Det er forlydender om svensketurer; begynner å skorte på kylling-filéer og biffer her, og med nye vinterdekk kan man våge seg ut på lengre planlagt tur, uten å skulle ta værforbehold. Ville vært for kjipt om man hadde bestilt ferge og måtte avlyse fordi været ble for dårlig på land...

Gamlebilen er blitt EU-godkjent, den hentet jeg mandag, akkurat tidsnok til at den kunne klare turen fra Vollebekk ned hit på sommerdekk. Fikk kjenne på Oslos ettermiddagsrush, det er no forferdelige greier -- ikke rart jeg foretrekker bussen eller T-banen om jeg skal inn der til en eller annen kunde! Gamlebilen har også fått justert opp forstillingen, så den var ellers en fornøyelse å kjøre. Men det er ikke sesong for den. Kanskje, hvis det blir mildvær en dag i vinter at man kan ta den frem, men ikke sånn som det er nå, med 1.2 kuldegrader og fuktig og vinden fra nord-øst som gjør at kulda går gjennom marg og bein.

Og noe rører seg i forbindelse med Bluesmobilen. Den trenger å få gjort en del ting for å kunne registreres, så det har vært en hel del e-posting frem og tilbake. Men det er kaldt og trangt i garasjen her så den skal fraktes til et annet sted med bedre plass og bedre forhold for mekking i vinterkulda. Det blir nok en orden på; her er mye engasjement blandt «brødrene»!

2010-10-27

Ny måling: -59.2 kg

Det har omsider blitt en ny måling av vekt && omfang. Totalvekten er 95.6 kg, og det er 59.2 kg -- nesten 60 kg -- ned fra begynnelsen. Men sammensetningen har vist seg har endret seg i litt ugunstig retning, formedelst for mye kullhydrater, selv om man har vært påpasselig og styrt unna de værste tingene. Men bær og barbeque-saus og litt brød og ris har det jo blitt i de seks ukene utenlands, så det er ett og annet her som har lagret seg som fett. Det er skremmende effektivt...

Dermed er det over til fase-3a igjen, med Euro-diett-mat til frokost, mellom-mat og kvelds, kjøtt-mat til lunch og middag, og grønnsakene bare fra Liste 1 ("hvit") og Liste 2 ("grønn"). Det er slutt med bærsesongen så det er grei nok timing, men blir litt overgang likevel, særlig når det gjelder frokosten.

Det er nytt kurveblad, som viser fremgangen:

Som før er den røde kurven vekt i kg, og den grønne kurven omkrets i cm. Selv om denne har holdt seg på 104 cm en stund, er det blitt smalere lenger ned der beltet og buksa er. Totalt er det 41 cm reduksjon siden det begynte for ca 11 måneder siden.

I forbindelse med at det skal være intervju har jeg fått bragt frem noen bilder av meg fra sommeren 2009, det er ikke til å underslå det faktum at jeg var den rene Smørbukk, for ikke å si temmelig feit. Den slags storhetsdager skal jeg ikke tilbake til!

2010-10-18

Innlegg i fedmedebatten

Jeg har lest mange innlegg forskjellige steder fra folk som har diverse oppfatninger om at fedme er sykdom, tilstand, forårsaket av for mye energi inn og for lite energi ut. Det mange ser ut til å overse er at noe av næringsstoffene taes ikke opp men blir med ut igjen. Uansett, som förste tilnærming kan man trekke frem den enkle termodynamikk, men dette aleine er ikke noe som egentlig peker mot noen konkret lösning.

Jeg tror man kanskje vil være bedre tjent med å anse fedme som et symptom på at noe er galt, og man må finne ut av det. Akkurat som at mavesmerter eller hodepine er et symptom på mange forskjellige underliggende lidelser, kan man si at fedme er det.

Ettersom det ikke forventes å opptre naturlig, er det altså et tegn på at noe er galt.

Noe som bør rettes.

Hva som er galt, hvorfor det er blitt galt, osv., her er årsakene like mangfoldige som ved hodepine. Er det feilernæring, ubalanse i stoffskifte-prosessene, psykiske tilstander, bivirkninger av medisinering, eller noe annet som er grunnen til at noen er overvektig?

Ingen går rundt og sier at hodepine er en sykdom forårsaket av for mye drekking? Men mange sier at fedme er forårsaket av for mye eting. Selv om begge disse forsåvidt kan stemme i ett bestemt tilfelle, betyr ikke det at de kan generaliseres til å være den eneste årsaken for alle tilfeller overalt alltid og uansett. Hodepine kan skyldes migrene, vold, bihulebetennelse, blødning osv.; fedme har likeledes et mangfold av årsaker.

Hva som gjør meg feit er ikke nødvendigvis det samme som gjør noen annen feit.

Det som gjorde meg feit var en form for feil-ernæring skulle det vise seg. Blodprøver viste at jeg altfor lett oppbevarte energien i karbohydrater som fett, istedet for aa brenne den av -- s@ med omlegging av kostholdet har jeg så langt blitt av med drøyt 50 overflødige kg, alt sammen under kontroll, med månedlige veiinger, som viser at det er fettet som er blitt borte, mens musklene fremdeles er der.

De generelle kostholdsrådene som settes opp, med store mengder frukt, grönnsaker og bröd og relativt små mengder med proteiner og særlig lite fett, det blir rett og slett helt galt for meg. Jeg må spise en viss mengde proteiner pr dag, derover er det fett som må gi det meste av resten av energien jeg trenger; litegrann kullhydrater er oke, men med for mye av disse blir jeg straks tjukk igjen. Sånn har det vist seg at det er.

Det er jo ingen som absolutt önsker å være sterkt overvektig eller undervektig... Men som jeg skrev engang her tidligere, det manglet et gjennomförbart opplegg.

Jeg har nå som kjent funnet noe som virker og er gla for det.

2010-10-10

Ti Tre Ganger

Idag er det det man vel kan kalle en "kube-dag", år (modulus 100), måned, og dag er de samme, 10-10-10. Noen har bitt seg merke i at 101010 binært er 42 desimal, som lesere av Douglas Adams' Hitchhikers Guide to the Galaxy vil kjenne igjen som svaret på spm om livet, universet og allting. Noen ivrige folk har laget en nettside med dette som tema. Ser nokså lett ut, aktivitetene deres ser stort sett ut til å bestå i å kjöre med bussrute nr 42...

Ellers er det Julian Day 2455480, faktorer her er 2, 2, 2, 5, 17, 23 og 157, ingen ting å bite seg merke i det jeg kan se. Delelig med 40 men ellers temmelig sammensatt av store primfaktorer. Skulle det hatt faktorene 2,3 og 7 som gjör det delelig med 42 måtte det vært på en mandag, imorgen, JD 2455481, har faktorene 7 og 350783. Sammensatt det og. Som de aller fleste av disse tallene er, men en rask titt viser at neste söndag er JD 2455487 og det er et primtall. Men i kalenderen blir det 2010-10-17 og ikke noe spesiellt magisk av utseende.

Det er mest en tilfeldighet dette her. Det blir bare to lignende dager til för til neste århundre, 11 november 2011 og 12 desember 2012. Så maskeres mönsteret i dager som 2014-01-13 og 2015-02-14 osv., men man ser det gjemmer seg godt. Litt magi finner man i palindromiske datoer som 2011-11-02, 2020-02-02, 2021-12-02, 2030-03-02, osv disse vil man ha hele tiden videre.

Hva skal så en sådan dag brukes til? Det er solskinn ute her jeg er, stadig varmt og trivelig vær. Kanskje dra en tur til Science Museum her og titte på hva de har der.

2010-10-06

Ute på tur

Jeg har vært ute og kjört og sett meg om. Her inne nær byen er det mest boligområder og lange fire- og fem-feltsveier med allverdens butikker på begge sider, og med mange lyskryss. Disse veiene er ikke spennende i lengden.

Men her og der finnes noen mindre, tofelts, veier som merkelig nok er raskere, mest fordi det er mulig å holde jevnt 30-40 MPH der uten alle lyskryssene. Riktignok finner man stop-skilter her, og lyskryss der den krysser en og annen stor vei også, men disse er sjeldnere og trafikken er mindre.

Men skal man fort frem nær byen her er det Tollwayene som egner seg best. Der er det bompenger, og har man ikke EZ-pass må man stoppe og betale med kontanter, men utformingen ellers er som motorvei. Det finnes vanlige, gratis, motorveier her også så man er ikke nödt til å passere bomstasjonene. Det er ikke som i Oslo.

En annen ting som ikke er helt som i Norge er fartsgrensene. Straks man kommer litt ut på landet er det mye 2-feltsvei av god standard, og her er fartsgrensen opptil 60 eller 70 MPH -- ca 100 til 110 km/h. Det som gjör at det virker er at veiene er brede og oversiktlige, men midtlinjene viser at det er mange steder man ikke skal kjöre forbi. Og en rekke steder står det kors og minnesmerker der ulykker har funnet sted, så helt trygt er det nok ikke; det som redder er at veien har forholdsvis lite trafikk og stor grad av egensikkerhet -- kjörer man ut og havner i gröfta er der ingen trær eller store steiner eller andre ting å kollidere med.

Langsmed landeveiene er det ranches og beitemarker, der okser og kyr går rundt og beiter, for etterhvert å dukke opp i restaurantene som biff. Storfe-drifter har lang tradisjon her, dette er cowboyenes hjemland. Og de har store hatter, det er for å skjerme mot sola.

VG har laget en slags illustrasjon av statsbudsjettet formulert via titlene på ti country-låter. Nå vet jeg ikke hvor mye av tekstene som passer med budsjettets detaljer, for eksempel har jeg en anelse om at teksten i Johnny Cash' Folsom Prison Blues neppe er 100% dekkende for hele kriminal-omsorgen! Men det er ganske bra valgte låt-titler.

Men cowboyenes land har vel igrunn ikke vært mest kjent for god ökonomisk teft. Historien vil fortelle at Republic of Texas hadde en gjeld på 10 millioner dollar, da de sluttet seg til the United States i 1845. Hvor bra det lover for statsbudsjettet er ikke godt å si.

2010-09-19

Slutt for kjempetreet

Ute ved Riksvei 21 i Setskog sto et stort grantre, kjent som Goliat. Etter sigende begynte det å spire engang i siste halvdel av 1700-tallet, så det hadde rukket å bli over 40 meter høyt i de drøye 200 årene siden da.

Men noen hadde begått hærverk på treet i de senere år, det var satt fyr på det og det var blitt delvis saget over. En gang i sommer var det klart at det hadde dødd, siden det nå var blitt vissent. Og forleden dag, 17 september, ble det felt, så det ikke skulle blåse overende, og gjøre skade.

Hele den triste nyheten står blant annet i Aftenposten.

Veden av treet skal brukes i tribunen på Setskog Stadion, så det blir ikke helt glemt.

Men de drittsekkene som ødela treet skulle vært ilagt en grusom og raffinert straff...

2010-09-14

7 ganger 7

Jeg har rømt til varmere land... for en liten stund ihvertfall. Egentlig er det pga jobben: Her finnes noen kunder som skal holdes fornøyde. Det er imidlertid temmelig varmt her, særlig nå som den ene delen av klima-anlegget har tatt kvelden, og bare iser på utsiden. Igår og noen andre dager denne uka har det vært skikkelige tordenvær. Går man ut da får man varm dusj.

Jeg er i landet med de store biffer og de brede motorveier. Det blir spennende å se hvordan det går i matveien, men sålangt har det gått utmerket, for her kan man velge og vrake i mat, og styre unna alt som ikke er bra. Det er temmelig mye ... men likevel er det mye som er helt oke, så det lar seg gjøre å klare det. Jeg har hatt med vitaminpiller, barer, og kjeks, og spist av disse, ikke helt ulikt det vanlige opplegget. Godsaker som tunfisk og olivenolje er også kurant, og forrige dagen oppdaget jeg at de har Yoplait i butikken her også.

Blir nesten som hjemme.

Ellers er det enslags merkedag, om 7 er et lykkelig tall, er vel 7 ganger 7 enda bedre? eller kanskje det bare går nedover herfra... men vekta er det eneste som har gått nedover så langt, og sålenge det bare er den, er det greit.

Når jeg tenker tilbake, er det nærmest som det har skjedd endringer hvert 7 år, så nå er det en ny milepæl av dette slaget. Idag morges lokal tid begynte den åttende.

2010-08-22

Økonomi og sammenfall

Denne sommeren har jeg lagt merke til at bilen har gått mer økonomisk. Det at sjåføren er blitt ca 50 kg lettere kan kanskje ha noe å si. I Dagbladet ser man at fedmen hos amerikanerne koster svære mengder ekstra drivstoff; det samme har nok skjedd her også i litt mindre skala.

En annen ting som skjedde i sommer var at de to bilene her nå begge rundet 250000 km, nesten samtidig. E-bilen har tatt igjen gamlebilen, og er nå forbi. Jeg har ikke rukket å ta bilder av instrument-panelene med samme stand i begge bilene; blir vel neste milepæl når E-bilen har gått 299752 km -- ett lys-sekund. Med 5000 i året blir det en stund til gamlebilen kommer dithen.

Nå er høsten begynt å melde seg. Det er sol, men det er en ny kulde i lufta. På tide å planlegge å rømme til varmere land?

2010-08-20

Krysset Bærumsveien og hva?

Det er ikke noen d i Ringstabekkveien.

Har aldri vært noen d i Ringstabekk heller.

Navnet kommer av sammensetningen av familienavnet Ring og gårdsnavnet Stabekk, den tidligere stavemåte var "Ring-Stabæk".

Likevel insisterer Aftenposten

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3775968.ece

Men Budstikka har det riktig.

http://www.budstikka.no/nyheter/kvinne-drept-av-lastebil-1.5551620

Det er en trist affære.

2010-08-11

Makulert makuleringsmaskin og andre kuriosa

I Douglas Adams' serie The Hitchhiker's Guide to the Galaxy er det en kronisk deprimert robot ved navn Marvin. Har den en slektning i Bergen tro? Der var det en makuleringsmaskin som makulerte seg selv her forrige dagen. Vi kondolerer.


Ellers har det vært mye krangling om høyspentlinjene i Hardanger som kanskje skal, kanskje ikke skal komme, mens man i mellomtiden i Oslo Vest har forsøkt seg med å fjerne en 132 kV linje. Dvs. den er tatt vekk fra bildene av leiligheter til salgs, men selve linja med master og alt befinner seg stadig i beste velgående utenfor reklamelitteraturen.


Andre luringer går en tøff tid i møte borte i vårt naboland: på Skansen Zoo har man funnet ut at det er greit å bosette en skorpion og en edderkopp i kassaskuffene så eventuelle langfingrede personer får siste stikk levert derfra. Man får håpe de trives vel som noen slags ledd-dyrs-varianter av Onkel Skrue der de kan bade i vekslepengene.

Under 100 kg

Ny måling igår -- nå er man kommet ned til 99.6 kg total-vekt. Det er bare ca 2 kg siden forrige måned, men det skal ikke lenger gå så raskt ned, så det er greit nok. Ettersom det spises mer bær og sånt nå er det ikke så rart. Forskjellige familiemedlemmer og slektninger er imponert over hvor tynn jeg har blitt, og hvordan jeg har fått det til. Jeg forteller at det har vært stor reduksjon i kullhydrater; så har diskusjonen gått med folk som vil bli av med 10 kg eller om hvordan de kan få det til, og hvorvidt man kan bytte ut varianter av ris, pasta og mel med «sunnere» varianter ... men det er fremdeles kullhydrater der selv om det kanskje også blir bedre stelt med vitaminer og mineraler.

Konseptet mitt med måltider med lite eller ingen poteter, ris, pasta, eller brød er tungt salgbart, enda tunfisk-frokosten ble demonstrert og prøvesmakt og den smakte godt (naturligvis; jeg gider da for pokkern ikke å spise vond mat?!) Men det er ikke nok at det viser seg å funke bra; det er mer som skal til for å vende vaner...

Ellers har det vært sommer og ferie og mekking av nye avløpsrør på hytta, og med noen forsøk på å bade i fjorden der ute, men disse ble kortvarige, for der var alt for mange brennmaneter. Det ble bading i Østernvann istedet, der er det kanskje ikter, men ihvertfall ikke noen maneter. Imens har det vært bra fart i sukkerertene og tomatene ute i hagen, og endel bringebær er også plukket og spist, direkte fra buskene.



Horisontal akse er antall dager siden jeg begynte i November i fjor. Vertikal akse er kg eller centimeter, den røde kurven er vekt og den grønne er omkrets i cm. Det har ikke vært de store endringene her, litt nedgang i vekt, og omkretsen rundt maven er den samme -- 104 cm -- men buksa er blitt større likevel, så noen endringer har funnet sted.

2010-07-13

Forskjelige greier



Det er ferietid. Og agurk-tid, men det er det forsåvidt hele tiden ettersom man knasker agurker stadig vekk.

Svenskene skriver det med a-en tilslutt:


Så er det man ser en skremmende nyhet, steinras på E39 i Søgne, mellom Kristiansand og Mandal. Som kjent var jeg nylig på vei frem og tilbake til Lista, og den gikk via den strekningen her. Men godt var det at man ikke fikk noen stein nedi soltaket ... uhyggelig sak det her.

Men over til triveligere nyheter, Aftenposten beretter om funn av ulovlige slanger. Og det var ikke vannslange av for dårlig kvalitet til isbitmaskina det var snakk om, men bl.a. ekte pytonslanger... Sånne slanger har man ikke her. Vi så en hoggormunge på turen ved Framvaren her for etpar helger siden, men den rømte inn i gresset ved siden av veien; den var ekkel nok.

Nei, her omkring er vel de eneste slanger som ikke er helt oke etter lovens regler de råtne gamle bremseslangene i Bluesmobilen, som ble underkjent i EU-kontrollen; alle andre slanger som finnes her er lovlige. Siste tilskudd er en slange som passet til den gamle høyttrykksspyleren som er her; den hadde en plastslange som var fliset opp og lekk, så selve spylingen ble aldri særlig høyt trykk på. Like greit å bruke hageslangen direkte, her er det ca 5 bar som det er.

Oppvaskmaskina på hytta hadde tatt kvelden; det var spekulasjoner om hvorvidt den hadde vært utsatt for for stort vanntrykk, så jeg tok med meg manometer dit for å se etter. Det var bare ca 4 bar inne der, og 7 bar før reduksjonsventilen, en noe antikk sak som sitter under hytta. Senere ble det klart at den elektroniske kontrolleren var kaputt, og maskina måtte skiftes ut.

Det har vært gravd og lagt opp nytt vann og kloakk-anlegg til alle hyttene, vannet er koblet om, men avløpet går enn så lenge ned i en åpen kum på nedsiden. Det blir å fikse noen nye avløpsrør også etterhvert, med lufting, så man ikke risikerer stank og ufine og farlige gasser når hytta har stått en stund mellom besøkene. Man er f.eks. sjelden der i vinterhalvåret og vil helst ikke krepere når man ankommer om våren og kåken er full av giftige og illeluktende gasser -- ikke er det bra for selve bygningen heller, så lufting skal det bli.

Den høyttrykksslangen fant jeg på Havaristen, et sted der alskens overskudd og skadede varer, som fremdeles ikke er så ødelagt at ikke er salgbare, blir solgt til lavere priser. Det var mye nedsotede ting fra Nille der denne gangen, trolig fra butikken som brant i Sandvika ... men som regel er det litt bedre standard enn det. Knefta bokser med mais f.eks., bokser man kan se har fått seg en real smell rent mekanisk, uten at det har vært til meins for innholdet som sådan. Eneste ulempen med dem er at de kan være leie å få opp med vanlig boksåpner, om man skulle behøve å ta i bruk stikksag eller Dremel kan det begynne å se stygt ut for kulinarien...

Som å skrelle banan med motorsag.

Nå er ikke bananer på mine lister over grønnsaker, men jeg har spist noen kurver med jordbær 150 gram per dag, 10-15 bær avhengig av størrelsen, og en kurv holder i 3 dager. Setter man den i kjøleskapet holder de såpass lenge.

2010-07-01

Halvveis i 2010

Det er 1 juli, og 2010 er altså halvveis til endes. Ettersom det er ny måned har regnmåleren nullstilt seg, men det sedvanlige sommerlige regnskyll har man allerede sett. Totalt kom det 79 mm i juni, mesteparten i store byger den 11-12 og den 30. Det er dette voldsomme regnværet som kommer etter en lengre tid med varme, som om det skal gjøre opp for det som ikke kom. Plantene her setter nok mer pris på jevnere blanding av sol og regn; ikke for mye av hver.

Nå satte jeg ut tomatplantene på verandaen bakom gjerdet så de får morgensol og skygge når det blir varmt utover dagen, like før jeg reiste på turen til Lista. De har fått en lekkeslange opp til seg, her er det vanning styrt via magnetventil i noen minutter fra kl 0700, og det blir rundt 50 liter totalt her og på sukkerertene og agurkene og gressløkene som også har lekkeslanger. De ser ut som de trives, og det er greit om man skulle vekk noen dager.

Mine spekulasjoner om en tapt bærsesong ser ut til å være feilaktige.

Det har vært ny måling, denne gang er de vitale parametre 101.5 kg og 104 cm. Det er 2.2 kg og 5.5 cm ned fra sist, for tre uker siden. Men selv om det bare er 2.2 kg totalvekt, er det ca 5 kg fett motregnet med litt mer vann og muskelmasse. Og dette er «visceral fat» -- ister -- som er veldig bra å bli kvitt og som man derfor bare er gla for å ha blitt av med. Den sk. «visceral index» er nede i 8, den var 10 sist, og begynte på 26.

Som før er det kg og cm på den vertikale aksen, dagene på den horizontale aksen, rød kurve er vekt i kg og grønn kurve er omfang i cm. Beltet har blitt mye lengre siden sist ser man, og vekt-reduksjonen flater pent ut. Endringene i matveien består i at man kan spise «1 frukt» om dagen, det vil si 1/4 ananas, 1/2 honningmelon, 1 eple, pære, eller appelsin; 2 aprikos eller kiwi, 3 plommer, 100 gram hermetisk frukt uten sukker, eller 150 gram jordbær, bringebær, rips.

Nå er det ikke sesong for appelsiner, men 150 gram jordbær er like om hjørnet! Det her kan bli bra.

2010-06-30

Ut på tur!


En klassekamerat fra gymnaset (ja, det het fremdeles det) ble 50 år her for en tid siden og nå skulle det feires, med en helg på Lista Fyr.

Jeg fikk med meg tre andre av de gamle klassekameratene, og vi satte oss i gamlebilen, med nesa sydover. E18 sydover, det varierer fra motorvei til krøttersti, selv om det er mye bedre enn sist jeg var på tur nedover der. Avkjørslene har nummer, de slutter på 96 i Kristiansand. Samme nummerserie som f.eks. 11 på Lysaker og 16 i Sandvika.

Det var endel strekninger med tofeltsvei med bred midtlinje eller gjerde; disse er trege når man havner bakom en tysker med stor misvisning som er redd for kameraene.

Eller folk som har bil på henger, og av gode grunner ikke våger å ta den ekvipagen opp i mer enn 60 km/h. Dessverre er det ikke premie for å ligge under fartsgrensen... om det koster 1600 eller noe sånt å ligge 10 over, burde man fått 1600 når man lå 10 under...

Men endelig var man fremme, ved fyret der, i enden av Vei 43, ved den ytterste kant av landet.

Etter at man hadde losset bil ved fyret, ble det tur til Vanse, der den årlige American Festival foregikk. Det er sterk amerikansk påvirkning i sentrum av Vanse -- mange folk derfra var over there, og ulikt mange andre steder i Norge hvorfra folk reiste til USA og ble der, så kom mange herfra tilbake hit, med sine amerikanske biler og andre vaner de hadde lagt seg til; i den grad at man noen steder la opp parallellt 110V strømnett med NEMA 5-15 kontakter, side om side med vanlige CEE 7 (Schuko) i sine hus. Og i en gatestubb i sentrum av Vanse heter det Brooklyn Park, skiltet med grønne skilt og hvite bokstaver. Her fantes en plass der de gjorde T-skjortetrykking, en restaurant med amerikanske retter, og scenen der country-musikken spilte.

En butikk der som kalles «8th Avenue» etter gatenavnet fra New York, hadde en utstilling som forklarte dette fenomenet, og den var som enslags speilbilde av Nordic house -type butikkene i USA: her fantes massevis av typisk amerikanske matvarer. Crisco, Root Beer, eller Coleman's Mustard, noen som vil ha? Det finner de der!

Gamlebilen gjorde sitt til at vi ankom standsmessig, men selv om formgivningen av Mercedes W111 er inspirert av de amerikanske dollarglisene med halefinner og krom, er den en europeisk, og særlig en tysk, tolkning av disse, med den tyske sans for orden og funksjon. Spissene av halefinnene (heckflösse) virket nemlig bra som siktemidler ved rygging. Så kaltes de Pegelkante også. Men amerikansk blir dette likevel ikke, ikke i samme grad som en Cadillac eller Chevy fra siste del av 1950-årene. Det var ikke til hinder for at de som kjørte de forskjellige dollarglisene smilte og vinket og selv hilste og vinket man tilbake.

Fredagen avsluttedes med reker og tilbehør -- jeg hadde med noe rødvin og drakk av den, spiste ellers alt unntatt loff.

Lørdag: Jeg har vondt i hue, av litt for mye vin...

Lørdag morgen var det et stort program, det viste seg å være litt for ambisiøst så deler av det måtte etterhvert utgå. Men man begynte med en tur til Nordberg Fort. Vi gikk rundt der og så på skyttergravene som gikk mellom kanonstillinger med mildest talt storslagen utsikt, og bunkersene. De yngre som var med mente disse bunkersene var fangehull; de så forsåvidt sånn ut også, men hvaslags militær hensikt var det å spre dem rundt som her? Uansett var det ganske spennende. Det finnes bunkerser og andre hulrom nedi bakken her ved fyret også; her er noen gamle rester av kanonstillinger, og det finnes en nedgang på vestsiden og man kan se en nedgang til ute på sletta nedenfor mot sjøen.

En temmelig spesiell bygning var den store befalskantina som var satt opp av tyskerne under krigen, og der en av dem hadde malt bilder av diverse kjente folk fra byen, som de hadde hatt kontakt med. Da krigen var over var man sterkt redd for den stigmatiseringen disse ville få siden der fantes klar dokumentasjon så å si -- så bygningen ble holdt strengt hemmelig i mange av årene etterpå, helt til fortet ble nedlagt og åpnet for sivil ferdsel. Da var det en interessant historisk bygning, dessuten var de fleste av dem som var avbildet inni der forlengst avdøde.

Bortsett fra et oppgradert elektrisk anlegg var den blitt beholdt nesten uendret. Noen vinflasker som var blitt funnet i en bunkers var blitt satt inn bakom bardisken, men inventaret forøvrig var fra bygningen ble opprettet. Man kunne lukte den dystre atmosfæren fra 1940-årene som satt igjen i veggene, og på den ene var det et oppslag med hvilke mannskaper som skulle ha vakttjeneste på forskjellige kanoner og stillinger. Oppe på dragerne var det malte forskjellige slagord, noen av disse var blitt overmalt, og noen av disse igjen hadde overmalingen blitt fjernet fra.

Denne omvisningen her og tittingen man gjorde inne på museet etterpå, der det fantes historier om viking-graver og andre funn av fortidsminner fra steinalderen og oppover, tok det meste av tiden, så istedetfor konsert i Vanse, ble det tur rett til Farsund, for å titte på byen og innom det berømte bakeriet. De hadde et bra knekkebrød der, med masse hele korn av alle slag; ellers så er jeg som kjent ikke noen stor konsument av brød lenger.

Så satt vi på en uteservering, med pils og vann i sola. Senere på dagen skulle det være parade av amerikanske gamlebiler i det de kalte «Route 8», en åttetalls-formet sløyfe av vei 43 fra Farsund gjennom Vanse til Borhaug, deretter vei 463 via Ore tilbake til Vanse og vei 651 rundt til Farsund. Vi stilte opp på en parkeringsplass i Vanse og så på dem.

Selv en tysker fra 1964 blir vel mottatt: det var mye vinking og hilsing fra alle i de forskjellige cadillacer, lincolner, chevier, pontiåcer etc.

Om ettermiddagen var det tilbake til Lista for å forberede seg til kvelden. Jeg tittet litt rundt.

Ute her ser det ut som overvannet fra tak ledes ned i cisterner under husene. Rørenes beskaffenhet, gammeldagse «vask-rør» av støpejern, gir varsel om at disse bygningene har vært her lenge.

Inne er det opppusset og moderne. Dørene oppe i 2 etage der soverommene er, er ganske lave riktignok, og det er skråtak. Vinden hujer i en ventil ett eller annet steds, det blåser visst bestandig her. Når det bare er det de kaller «bris», er det såvidt man får opp døra på
lovart side; det er derfor vindfangene har to ytterdører her, som vender i hver sin retning, sånn at om det blåser for hardt mot den ene, vil den andre være i le, og dermed være handterbar.

Det er en stor værstasjon utafor her også. Sånn har jeg ikks plass til i bakhagen her ...

Det er eternitt-plater på utsiden av bygningene, samt skuret utafor her; det som inneholder gressklipper, strimmer, noen gamle vaskeservanter, varmtvannsbeholdere, og litt annet forskjellig skrot, har vegger av eternitt-bølgeplater. Det var i det hele tatt mye eternittplater overalt, utapå husene rundt omkring, det kalte det «Lista-klenning» som de er stuck med -- den er for dyr å fjerne, men når den engang truer med å vare evig så er det kanskje greit nok.


Jeg var oppe i fyret en tur. Det er en lang spiraltrapp, bygget inne i selve konstruksjonen, oppover til første avsats. Innerst er det en sylindrisk sjakt, trolig brukt til å heise reservedeler og materialer opp med. Deretter er det en kortere, brattere trapp av jern opp til andre avsats, og herfra leder en temmelig bratt stige opp til tredje avsats, øverst der man kan komme ut på utsiden, og en stengt dør inn til maskineriet og selve lyset. Dette ligger enda noen meter oppover, man kan se stigen som leder opp der gjennom vindu i døra, og man ser det siste store tannhjulet på rotoren der speilene sitter og gir fyrets dets karakteristiske blinkemønster.

Ute på plattformen utenfor blåser det skikkelig; man er 34 meter eller så til værs, og vinden merkes. Jeg måtte holde på brillene... De 34 meterne virket som mye, trodde først det var 60 meter, men det var «bare» 34.

Vinden inspirerte til å forsøke med drageflyvning. En annen av gjestene her som har peiling på sånt viste hvordan det skulle gjøres.

Her blåser i det hele tatt mye. Den opprinnelige planen var grilling ved sjøen, men det ble snart funnet at det kunne de ikke bli no greie på, det blåste altfor mye. Deretter forsøkte vi med å innta hagen nedenfor ved inngangen, men den ble det advart mot at der fantes endel merkelig kunst som ikke måtte beskadiges. Denne kunsten var av typen som kunne forveksles med skrot: noen meter med hyssing opphengt i et epletre, og en slags dunk full av blikkbokser som ikke var ment som returpunkt for våre ølbokser men skulle stå der og ta seg ut nøyaktig som den eksentriske kunstner hadde spesifisert.

Med den gjengen her hvor ølet og vinen flyter lett, og muligheten for at noen får et pussig innfall som straks skal iverksettes, ble dette rett og slett for skummelt, så vi skygget banen og trakk oss opp i hageflekken nedenfor huset her; der er det gjerder og busker som skjermer for vinden på tre kanter, så der ble grillen tent og entrecotene og pølsene endelig grillet.

Søndag opprant. Bra i hue ettersom det bare ble vann på lørdagen.

Sol igjen, fint vær og mer drageflyvning. Så var det rydding, vi flyttet de svære tunge trestle-benkene tilbake der de skulle være, og klart til å dra etterhvert.

Avreise, så skulle man ut på tur og se på eiendommen som vår vert har, hvor han skal bygge. Vi kjørte til Vanse, deretter opp på baksiden og parkerte ved sydenden av Framvaren.
Dette bildet er fra sydenden av vannet.

Deretter var det ut på tur i solskinnet langs vannet og oppover Bøensbakken, en gammel vei med svære tenner av noen stabbesteiner og med steinrenner under som stikkrenner. Vår vert og klassekamerats oldefar skulle visstnok ha jobbet med å bygge denne veien.

Her ser man 1800-tallets måte å sikre fossefall på.

Etter å ha besett ruiner av hustuftene og låvene der oppe på tomta var det lunch i bakken, deretter gikk vi ned igjen til bilene og satte nesen vest- og nordover igjen, langs veiene 43, E39 og E18.

Det gikk bra frem til Cinderellas Restaurant, der var det middag med indrefilé og jeg prøvde (og underkjente) nypotetene. Ettersom jeg ikke hare spist noe sånt på et halvår, viser det seg at jeg er blitt forvendt; poteten satt fast i kjeften så å si... Så jeg ga opp dem.

Videre var det greit, til det var stopp ved Bamble. Fra jevnt i ca 70, til gangfart, og lange perioder med total stillstand. Det tok en time å kjøre 8 km ... endelig kom vi frem til Brevik og kunne ta av til Skien, og deretter fortsette langs vei 32 via Steinsholt og Hvittingfoss og over til E18 igjen ved Holmestrand.

Det tok litt tid, men vi kom omsider frem. Morsomme svinger langs fylkesveien til Skien, de som satt i baksetet syntes de var litegrann for morsomme... Men så var man fremme og losset passasjerer på Høvik og i Oslo, og alle var fornøyde med den 952 km lange turen.

2010-06-08

-51 kg

Det går nedover med vekta. Etter 194 dager er den nede på 103.7 kg, mens omkretsen er 109.5 cm. Det er 51 kg og 35.5 cm siden start:

Som før er det dager langs den horisontale aksen, og kg og cm langs den vertikale aksen. Det er under 20 kg igjen til målet, som ligger et sted mellom 85 og 90 kg.

Det var en lengre prat med de andre på legesenteret, og det ble forespeilet hvilken ubehagelig skjæbne man har unngått: en såkalt slankeoperasjon, der magen blir knepet sammen og tarmen blir avkortet ville gi evige problemer med sure oppstøt og diaré, og man kunne aldri spise noe særlig mat etterpå. Dersom man da ikke likegodt fikk den diabetes som jeg var på full fart mot, men som nå er reddet meg unna. Kombinasjonen hadde vært forferdelig. Et gjensyn med sannhetens time fra et drøyt halvår tidligere; dengang var det «sånn kan det gå» mens nå er det «sånn kunne det ha gått» og sånn gikk det da heldigvis heller ikke.

Så man svømmer på tirsdagene, 40 minutter frem og tilbake i bassenget. Og maten blir denne måned som den var forrige måned: frokost av egg eller tunfisk, med litt olje, kanskje purre, (som blir seendes ut som de der koaksiale strukturene som man ser i musikkvideoen til Mikas «Relax» når den har ligget en stund på benken) olivenolje, hakket hvitløk, gressløk, lunch av kyllingfilé og Ryvita rug-knekkebrød, Yoplait og mandler og valnøtter , biff m/løk eller kyllingfilé wok-et eller fisk, om det er grillet eller sashimi eller hva, og så kjeks eller bar til kvelds. Ble anbefalt å øke litt med olje til salater o.l., samt at kjeks er bedre enn bar til kvelds. Logikken skulle tilsi at fetere kjøttprodukter kanskje også kunne gå an, problemet med disse blir kolestrol-forholdene: for mye dårlig kolestrol, og hvem vet hva som inngår i pølser egentlig? Likesom for programvare og lover er det ingen som bør eller vil se nærmere på produksjonsprosessen her.

Så det blir endel rutine etterhvert. Det blir nok ikke noe særlig utav årets bærsesong...

Planteliv

Syrinbuskene rundt her er omsider i blomst. Det er sent, de har som oftest i de senere årene vært i full flor allerede på 17 mai, så det er ca tre uker etter skjema.

Hvilket kan forklare hvorfor agurk- og løkplantene som jeg satte ut her ikke har blitt særlig livlige heller. Agurkene spirer så det er en fryd inne bakom vinduet, men da første opplag hadde vokst seg ut av pottene, og jeg plantet dem ute, ble det tydeligvis mye tøffere forhold og de sluttet å vokse.

Fikk tips om gjødning fra REMA, og har kjøpt etpar flasker med det og hatt i vannet og utover plantene; det ser ut som det gjør gode ting. Sukkerertene er begynt å strekke seg oppover veggen, mens agurkplantene har nye blader. Gressløken og løken derimot ser ikke så veldig sprek ut.

Jeg pønsker på noeslags automatikk; siden det må gjødsles er det ikke nok med magnetventil på vannsprederen, men det må lages ett eller annet blandeverk, sånn at om jeg reiser bort noen dager, så kan de få vann og gjødsel. Været er ikke til å stole på -- det er regnbyger akkurat nå og det har regnet inatt, og skylt alt pollenet av bilen -- men det ser ut som det er i tørreste laget. Og sukkerertene står forsåvidt under tak også.

Enn så lenge går det bra med vannkanne. 15 ml i 5 liter skal det være av plantefôret.

2010-05-24

Det kom noen på besøk her

Den 15 mai var det svensketur, for å oppfriske beholdningen av biffer og kyllingfiléer. Opp tidlig, så man rakk fergen fra Sandefjord til Strömstad. Selve turen var grei, de hadde en meget bra kylling-salat til salgs ombord, med alle de riktige ingrediensene, så lunchen var sikret.

Senere på ettermiddagen, mens jeg var vel tilbake og holdt på med å pakke biffene inn og legge dem i fryseren, ringte det på. Utenfor sto «brødrene» parat:

Bilen var nå klar for 17 mai og opptreden i Blomstertoget. Den vakte endel oppsikt, og flere av naboene som holdt på ute i hagen og rensket opp for nasjonaldagen dukket opp for å se hva som foregikk. Noen av den hadde jo hørt om prosjektet, men det er likevel noe annet når man får se det ferdig i levende live.

Nå som 17 mai er over står den i garasjen her, og avventer justering av bremser og 2011 når det bare blir 400 kroner i årsavgift.

Et kuriosum

For noen uker siden var det "drop-in" hos NERO, og jeg hadde kaffekokingen. Dvs. egentlig er det traktingen, en to-kanalers Moccamaster som står på kjøkkenet der oppe brukes til dette. Da var det en av dem som holder på med treskjæring i rommet ved siden av, som kom innom med et apparat som han hadde funnet på loftet under en opprydning, han visste ikke hva det var, men det så ut som noe som vi radio-folkene kanskje kunne bruke eller ha glede av eller noe sånt.



Som man ser av bildet, er det en utførelse med messing, aluminium og jern-detaljer oppå en treplate, med utfreste spor på undersiden. Det ser ut som det er to reléer inne i glassburet. Ankerne er av aluminium, det meste av det øvrige er av messing, inkludert tannhjulene på undersiden som henger sammen med fin-innstillingen av gapet mellom ankeret og enden av kjernen.

De 7 klemmene er merket L1, B1, J, G, J, B2, L2, i rekkefølge sett fra høyre til venstre på bildet.

Et navneskilt på siden av apparatet viser at det er laget av Wingers elektr. Værksted , Telefon 801, Møllergaten 40 CHRISTIANIA. Fra stavemåten av hovedstadens navn kan man anta at dette ihvertfall er fra før 1925.

Nå står klenodiet oppe på kvisten, i radiorommet, riktignok bare til pynt.

2010-04-21

Bil-greier

Bluesmobilen er blitt fraktet avgårde for å bli lakkert, så istedetfor den matte slitne vinrøde fargen fra 1980, er den nå blitt svart og hvit: taket og de fremre dørene er hvite, skjermer, panser, bagasjelokk og bakdørene er svarte. Den er ferdig avmaskert, og jeg var såvidt med på litt av jobbingen med å sette sammen den ene av dørene og pusse og sette på plass tersklene av aluminium som sitter i hver av de fire døråpningene. Nå er de fleste av "Blues-brødrene" opptatt med loppemarkeder denne uka, så her skjer det ikke så mye akkurat nå.

Men vinteren er definitivt avløst av vår. Blåveisen bak huset er i full gang, hestehov er også blitt observert på sydsiden av verandaen. Og det betyr vær for gamlebilen, så den har vært igang og fått litt mosjon, noen hundre kilometer er det blitt, og man kan kjenne etter om den virker som den skal. Det gjør den stort sett, men det er som sedvanlig litt og hvert som trenger å gjøres noe med: Denne gangen er det nye oljer i gearkasse, motor, og helst også bakaksel; bensintanken trenger å tømmes og renses; og de værste hullene i eksosanlegget må tettes igjen. Siden alt dette foregår på undersiden av bilen, har jeg jekket den opp og satt den på søyler, for å komme til under.

Nå er det ikke skjedd mer, for først ble det en betennelse i kneet, samt nordavind og surt og utrivelig og ikke vær til å mekke bil, men desto bedre vær for å se på fotballkamper nedi "Hangaren"; dessuten litt pussing, lakkering og montering av Bluesmobilen og kaffekoking hos NERO. Knapt tid til en skarve sushimiddag engang, og ikke noe funksjonsregning, bare såvidt innom et loppemarked og si "hei", men en nylig ankommet, usedvanlig feit og stygg, strømregning, samt det vonde kneet satte en sterk begrensning på handlelysten. Og jeg trenger strengt tatt ikke flere gamle radioer heller...

Men innimellom alt dette her ble det gjort etpar telefoner til noen interessante folk. Det var i siget etter at legen var oppringt om det vonde kneet, at to telefoner til, til forskjellige leverandører av bildeler, ble utført. Den første resulterte i et raskt innkjøp av nytt eksosanlegg til gamlebilen, som, nå heldigvis fremdeles står oppe på sine støttebukker. Den andre fikk ikke ennå noe konkret resultat utover en tur i godværet sist mandag, så der blir det mer aktivitet fremover.

Denne siste saken gjaldt ny bakluke til E-bilen. Etter at jeg bakket inn i en kirsebærplukker utenfor Binders i februar engang har ikke bakluka latt seg åpne utenfra. Det er en svær bulk bak der, og den blir ikke grei å rette opp, det blir ihvertfall mye dyrere enn å skifte hele greia og flytte over alle lamper, motorer, rute osv. selv. Så man fikk tips fra nettet om en passende luke, i rett farge, men ved oppmøte viste det seg at det var en eldre modell av luke, som derfor ikke passet.

Men ettersom disse E-bilene begynner å dra på årene, er det stadig håp om å finne andre brukte deler som er av rette utformning, og som kan benyttes. Det var visst mulig å få tak i noe fra en annen bil som hadde blitt ødelagt i fronten av brann...

Ny måling, -40 kg

For endel dager siden var det ny måling av vekt og omfang, og tallene er nede på 115 kg og 118 cm. Det er 40 kg ned fra start, som fem brett med brus, som de fem brettene med cola som jeg hadde med opp til NERO for noen uker siden. Ikke rart man føler seg lettere -- er bare å dra ned til Ragnar Næss og handle inn en 40kgs sekk med f.eks. mørtelblanding, spenne på seg den på ryggen som en sekk og bære rundt på den hele tiden? Det var jo sånn det var....

Endringene i dietten består nå i at endel flere grønnsaker er blitt tillatt, inntil 100g ved middagstid, og at man kan variere mellom euro-diett og annen tilsvarende mat til frokost. Dagene går, det er ikke så mye nytt å melde om trafikken på matveien. Men det er veldig kjekt at alt som er i den frosne Wok-blandingen nå alt sammen står på en eller annen av de tre listene over frie ("hvit"), begrenset ("grønn"), og mer begrenset ("mørkegrønn") grønnsaker.



Som før er det antall dager siden begynnelsen langs den horisontale aksen, og antall kg eller cm langs den vertikale aksen. Rød kurve er vekt, grønn kurve er omkrets rundt livet. Det begynner å ebbe i beholdningen av biffer og kyllingfiléer; ny svensketur er på trappene når loppemarkeds-sesongen er over.

2010-04-07

UGO - Uidentifisert Grønt Objekt

Med Euro-dietten finnes, som tidligere nevnt, noen lister over tillatte grønnsaker. Av og til dukker det opp andre grønnsaker, hvor man undres over hva de kan inneholde, og om de kan sees som varianter av en av dem på disse listene, eventuellt en variant av noe som ikke står på liste og derfor helst skal unngåes.

Her har man noe slikt for hånden. Det er enslags belg-frukter, med en 5-veis symmetri til dem, hver av dem ca 10 cm lange og omtrent 2 cm i tverrmål på det tykkeste. Bildet viser en av dem overskåret -- det er fem kanaler med frø i, i lengderetningen.



De skal tilberedes ved koking; de er visstnok ikke noe gode å spise i rå tilstand.

Spm. blir nå hva disse her heter, og om de kan kvalifisere som en variasjon av f.eks. gresskar eller sukkererter.

2010-03-21

Forskjellig maskineri og en merkedag

Den gode gamle DELL-bærbare har alltid hatt tendenser til å gå for varmt, for noen år siden var det hard-disken som hadde fått nok av varmen og nå var det noe memory som feilet. Det er samme adressen hver gang ved start av varm maskin mens ved kald maskin er det tilsynelatende oke. Så da blir det vel å få tak på en halv gig til å skifte ut med...

En stor svær sak av en TV med bilderør har også blitt kassert -- jeg har pelt ut elektronikken for det øyemed å kunne benytte fjernkontroll-delene til ett eller annet, ikke ennå klart spesifiert. Resten er baki bilen, snart bærer det avgårde til Sandvika og returmottaket bakom Lefdahl med det. Jeg fant ut at små vanlige RC servoer er tilgjengelige for den ålreite pris av 155 kr. stykket, og disse finnes det data for når de drives ved 4.8V og ved 6V, så det vanlig forekommende 5V passer også bra. Vi får se hva det blir utav disse greiene her.

Ellers er det enslags merkedag: nå syntes jeg sannelig jeg var kommet helt inn til siste hull på beltet her forleden, og igår ble det prøvd bukse med 44 tommers livvidde.

Som passet!

Nå er det slutt med sæggingen som har foregått i tide og utide. Enda en av de andre gjestene i mente at buksa fremdeles så ut som den var i største laget. Vel, den skal bli det en dag, men ikke ennå.

2010-03-18

16 kg+24 kg=40 kg

På forrige svensketur ble det anskaffet mer cola til NERO (Nedre Romerike gruppe under Norsk Radio Relæ Liga) siden endel ivrig «radio-aktivitet» hadde medført at det var blitt kraftig ebbe i kjøleskapet oppe i radio-rommet på kvisten. Nå som man ventet stort besøk i forbindelse med junk-auksjonen ble det behov for mer cola så fem «flak» var blitt anskaffet i Strömstad, to Cola Light, og tre Cola vanlige.

Ett slikt «flak» (det står så på kvitteringen), eller brett, holder 24 bokser, med 0.33 liter i hver boks er det nær innpå 8 liter og kan groft regnes å veie 8 kg. Fem av disse skulle opp på kvisten i grendehuset. Ettersom NERO har selskap av folk som holder på med treskjæring og veving, var det ganske folksomt der den kvelden, og jeg måtte parkere et stykke unna og bære all colaen.

Det ble 2 turer, 16 kg den ene og 24 kg den andre.

Det var på den andre vendingen, da jeg bar de tre brettene med 24 kg cola opp trappene, jeg reflekterte over den nylige vektreduksjonen jeg har hatt, som var i samme størrelesorden: for et halvt år siden gikk jeg og dro vekten av ca fire brett med brusbokser pluss min nåværende vekt rundt omkring overalt ... Og nå synts jeg det var nok å bære tre brett oppover alle trappene, samtidig. Husker jeg ble andpusten av å bære to brett opp i fjor høst; denne gang var det ikke merkbart med de to brettene i første vendingen. Derfor var det jeg ikke begynte å reflektere over dette før etter tur nummer 2.

2010-03-08

Tilstrekkelig med data

Nå er det 102 dager siden jeg begynte med Euro-dietten, og idag var det ny måling. Det var 8 kg til ned denne måneden, mesteparten var fett. Nå er det såpass mange datapunkter at man kan lage kurveblad, og her er det:Den horisontale aksen er dager, den røde kurven er vekt i kg, den grønne er omfang i cm og den vertikale aksen går fra 120 til 155. Plottet ble litt gnidrete...

Det fortsetter med samme fordeling av maten som sist måned: frokost, mellommat og aftens er Eurodiett, mens lunch og middag er kjøtt/fisk/fugl/osv (fra "rødlisten") med grønnsaker (fra den "grønne" og den "hvite" liste) til. Det ser ut som det funker bra -- jeg skal stadig ned endel flere kg, men tempoet skal reduseres, så ikke "knekken" i kurven blir for skarp når den er nede ved de endelige 85-90 kg som er målet.

2010-03-05

Våren nærmer seg

Det har nylig blitt handlet inn noe lyd-utstyr, brukt, blant annet noen kraftige forsterkere. 4 av disse, med to ganger 700 W effekt tilgjengelig fra hver av dem.  Sånt betyr varme komponenter, som trenger kjöling, og det sitter en vifte inni boksene som skal bistå med dette. 

Men de er brukte, og i årenes löp har disse viftene trukket alskens stöv og rusk inn i apparatene, og tilslutt har viftene stoppet... Av de 4 forsterkerne, er det 3 som ikke har operativ vifte. Da er det ikke så lenge de skal stå på för det begynner å lukte varm elektronikk, så nå har det vært frem med verktöy, stövsuger, og trykkluft, for å demontere og rense.

Viftene sitter helt nederst, så man må ha fra hverandre mesteparten av konstruksjonen som sitter ovenfor. Mange ledere og kabler som må kobles fra, og merkes så man vet hvor de skal settes tilbake når viften omsider er byttet med en ny. 

Det har vist seg at det er en kurant type vifte det er snakk om her, og nye finnes i handelen, så det er en enkel jobb igrunn. Elektronikken virker som den skal så der er alt i orden.

Ellers har det kommet inn noen bestilte deler til Bluesmobilen, så snart kan man sette igang med å skifte bremsesko og brekkwirer på den. Bare det blir mildere og man orker å stå ute i garasjen og jobbe med det. Det er en nokså kurant affære ellers. Og deadline er blitt satt til 14 mai, da skal den være ferdig kjörbar med skilter og alt. 

99 dager

Idag er det 99 dager siden jeg begynte med euro-dietten. Jeg så etter om jeg nå kunne lage noenslags kurve over utviklingen, og det var ved utregningen av dagene at jeg fant ut at et slags jubileum står for dören.

Det blir ikke noe kurveblad riktig ennå, jeg vil vente med det til jeg har hatt målingen på mandag og kan vise til 102 dagers nedgang. 

Det går merkbart nedover, en bukse som var for trang, deretter passe, er nå blitt litt vid, og hulletanga har vært i aksjon på beltet igjen -- og dette på tross av noe tvil om hvor bra ingredienser det er i marineringen av de svenske kyllingfiléene. Lignende usikkerhet forholder seg til noen av pakkene med kokt skinke som er å finne i handelen -- det ser ut som man har hatt sukker i disse produktene, i noen tilfeller. 

Det står på pakkene.

Og neste spm. blir da: er dette bra, er det for mye sukker i filéene, eller hvordan blir det. Jeg merket at det var en pause i vektreduksjonen her tidligere i februar, og det var da mistanken om at det var ting som ikke burde være der i noe av maten ble vekket. Biff og kjött er greit-- man ser og lukter om det er noe juks, men vakuumpakket mat er det litt mindre kontroll. Der er man henvist til å studere innholdsfortegnelsen på pakken. Hvor man altså gjör sine ubehagelige oppdagelser.

Enn så lenge blir det å begrense seg til to av disse slags filéer pr. uke, så har man kontrollen. Tross alt, litegrann kullhydrater skal man faktisk ha, selv om det ikke er så mye av dem. Den 60%/30%/10% fordelingen av energi i maten blir til 150g/33g/25g når energitetthet etter vekt taes i beregningen.  Det er altså litt å gå på her.

2010-02-03

Nedover og nedover, professor

Ny måling av vekt && omfang ble gjort igår, og det går i den retningen høna sparker: nedover, med alle måltallene. Omkretsen gikk fra 131 til 124 cm, og vekta er nede ytterligere 9 kg, nå er den 130 kg, det er nesten 25 kg mindre enn da jeg begynte. Og alle disse 9 kg var fett! Det var ikke overraskende, for buksa er bare blitt større og større, og ettersom det er kaldt ennå har det vært å ha lange underbukser under den, så da er det greit at det var plass.

Det har også vært en ny måling av blodets innhold av mineraler og hormoner, og disse viser at insulinet og de andre stoffene som har med blodsukker og forbrenning av kullhydrater har sunket ned til godt innenfor akseptable grenser. Det har vært fint lite med kullhydrater de siste par månedene; det er litt av dem i de forskjellige eurodiet-produktene, og litegrann i løk og tomat og sukkererter og sånne ting fra "grønn-lista", men det har tydeligvis funket bra med det opplegget som har vært nå med fase 2 og fire euro-diett-måltider om dagen og ett med kjøtt eller fisk ("rød-lista") og grønnsaker. Nå skal jeg igang med det som vi kalte "fase 3A delvis", eller kanskje bedre, "fase 2.5", der man skal gå fra 4+1 til 3+2. Dvs. to måltider om dagen, lunch og middag, skal være med ting fra "rød-lista" og med grønnsaker til. De tre andre måltidene, frokost, mellom-mat, og kvelds, forblir å velge fra euro-diett menyen. Regulær fase 3 innebærer tilskudd av kullhydrater i form av frukt og lignende, og jeg er langt fra klar for det ennå. Det er jo stadig ca 45 kg igjen som jeg skal ned, og intoleransen for kullhydrater er der fortsatt: eventuellt overskudd av disse vil gå rett til flesk uten nåde! Og nå som jeg nettop ble av med 9 kg av det?! nei mange slags takk! det blir nok å fortsette i samme spor en stund til.

Bare at tempoet må ned litt, for etterhvert skal man jo stanse nedgangen og holde seg rundt 85 kg eller så. Om tungvektsklassene er det bare å si: been there, done that, still have the T-shirt (size 3XLT).

2010-01-11

Karl Tolvte

I en av bøkene om Dusteforbundet av Fredrik Stabel er det en passiar, om ei som er fortvilet, for hennes tyske kjæreste pleide å si "Alf Pettersen" når han gikk. Og hun lurte jo fælt på hvem dette var. Etter at hun var blitt forklart at det trolig var "Auf wiedersehen" han mente, var det greit helt til han begynte å si "Karl Tolvte" når han kom. En ny runde med spørsmål og svar senere, og det ble forklart at det var nok var "Kaldt heute" han sa, nå som det var blitt vinter.

Og temaet her er kulderekordene som ble satt de siste dagene.

Akkurat nå er det bare 6.9 kuldegrader, og derfor rene mildværet i forhold til hva som har vært den siste tiden. Kulderekordene ble satt på rekke og rad her, ikke før var det en ny, så ble den slått. Men den (foreløpige?) rekorden er -23.8 grader, målt kl 00:46 lokal tid om natten mellom den 8. og den 9. januar. De andre kulderekordene har stort sett kommet om morgenen, i 8-tiden, rundt soloppgang.

2010-01-08

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Det er ny kulderekord igjen, -23.2 grader. 

Men selv om man har tröbbel med bil som ikke starter pga flatt batteri, og sånt forskjellig, så er det visst ett lyspunkt: De iberiske sneglene kreperer i kulda. 

http://fpn.dk/bolig/have/article1940523.ece

Det er jo alltids noe.

2010-01-06

Minus 15 kg, minus 11 cm, minus 22.3 grader...



For etpar dager siden var det ny kontroll og måling av vekt og omkrets og lignende parametre. Jeg er kvitt 15 kg siden jeg begynte med euro-dietten i slutten av november, og omkretsen er redusert med 11 cm. Det har derfor vært nødvendig å slå nye huller i beltet, så buksa ikke faller ned.

Man kunne kanskje argumentert at det skulle ha vært anskaffet ny bukse, men det er ganske greit at buksa er romslig, nå som det er såpass kaldt at man må ha en ekstra bukse under den.

I skrivende stund er det nemlig -22.3 grader utafor her, og det er ny kulderekord. Den gamle holdt bare i ca en uke... Og sentralvarmen sliter med å holde koken nå.

Jeg ser ikke frem til strømregningen for i vinter!