Tre år siden
Igår, den 30 januar, var det tre år siden jeg var avsted for å ferdigkontrollere venstrearmen. Man kommer i tanker om uhellet den foregående desember, når det er på denne tiden. Til de grader at det murrer i skulderen og overarmen bare man tenker på det, eller ser hvor glatt føre det er ute. Og særlig når det er torsdag den 12., som det var nå i januar. Nå for tiden har man hundevakt og den lille Presidenten (av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening) skal ut rett som det er. Og med de temperaturene som er, som går opp og ned som en jojo, er det sannelig bra man har brodder. Når det er +5 °C den ene dagen og -3 °C den neste, er det nærmest skøytebane ute, om det ikke er strødd. Ute i tunet her er det strødd med knust Leca, Leca-gebreksel, som jeg kaller det. Det har den fordelen at når det tiner og blir vått, flyter den opp, så den blir liggendes igjen på toppen når det fryser på igjen. Kommunens strøsingel, småstein som det er, blir varme i sola og smelter isen rundt seg