2009-03-28

Vi fikser PC

Nevnte PC er en Acer Aspire 5720ZG, som opprinnelig hadde Vista installert fra fabrikken, men som i senere tid også fikk Fedora 10 installert. Ettersom Vista knirket og knaket, var det snakk om å få re-installert, fra det som ligger av "recovery-partisjon" på harddisken. Denne ble funnet da GRUB var installert, og GRUB ble satt til å starte opp både Fedora og Windows Vista etter valg. Det skulle synes greit.

Fra Fedora kan man "mounte" diskene, det er /dev/sda1 som er recovery-partisjonen, /dev/sda2 er Windows Vista, og /dev/sda3 er en "disk D" som ble laget separat fra Windows. Meget god idé. Linux fortsatte med /dev/sda4 og utover, den virket som den skulle.

Men Vista knirket og knaket, så nå skulle den til pers, med re-loading til fabrikkny tilstand. Hvordan det går med Linux får man se -- dén kan man alltids dytte inn igjen etterpå.

Men dette var ikke bare-bare.

Først var det et problem med at recovery-partisjonen startet, men etterlyste filer:

"Could not find C:\D2D\Images\*.WSI"

Og litt senere ble det en melding "Restore failed, reason 0xA0000001".

En titt inn i filsystemet med Fedora viste at der fantes katalogen D2D\Images og noen filer inni som het D5E0A572.WSI (for den del het de fleste andre filene noe lignende, totalt abrakadabra). Så det var ikke filene som mankerte, men kanskje systemet ikke lette etter dem på rette stedet? Hmm...

Hva gjorde man før man hadde Google? Pakket inn hele ruklemanget og postet det tilbake til fabrikanten, så ventet man tre uker eller måneder på at de hadde reparert det istykker hvoretter man fikk det tilbake i værre stand enn man sendte det, og kronene rullet hele tiden -- huff de fæle gamle tider!

Nå derimot, har man jo alltids en annen, frisk maskin, for hånden. Jeg gider ikke gå i detalj for alle feil-trinn og bom-turer der, men det ser ut som at partisjoneringen må endres litt for at recovery vil starte.

Der /dev/sda1 hadde type 12 skulle det endres til type 7, og boot-flag skal settes på.
Der /dev/sda2 hadde boot-flag, skulle det settes av.
Med Linux og fdisk /dev/sda kommandoer fikser man sånt greit.

Det var en post under

http://forum.notebookreview.com/showthread.php?p=3877548

av alex_colunar som bragte denne verdifulle info for dagen.

Så var det å reboote og krysse fingre....

Ta-da! Kanskje saken er biff med løk allikevel nå? Den kom opp med velge-lista si igjen, og man velger "restore to factory conditions". Deretter kom det krav om et "Empowering Technology Password" ... hva pokkern kunne dét være for no rart?

Mer googling, noen andre har alltid lurt på disse ting, og ganske riktig,

http://www.edmartechguide.com/2008/05/ubuntu-saves-day-about-acer-aspire-4710.html

indikerte at man kanskje hadde 000000 (seks nuller) som passord. Prøvde det og nix, det var ikke rett. Men der ble presentert et "Hint", som var informativt. Dette hadde vært passordet som Zone-Alarm hadde satt opp! Av alle ting -- Dén tror jeg ikke man uten videre kunne googlet seg til --

Men forbi denne var det bare å se at ting skjedde. Og tilslutt:

"Restore finished. Click OK to start the computer"

Hurra?

Man klikker "OK" og dyret re-starter med valg for Fedora og for Windows, som før; denne øvelsen har ikke kverket GRUB tydeligvis -- og i Fedora ser man at /dev/sda1 er tilbake til type 12, mens boot-flagget har blitt flyttet tilbake til /dev/sda2, der den ny-pussede Vista skal befinne seg.

Så starter man den. Jadda, her er det "første gang, og den starter med å dra inn drivere, før det blir stille, lenge... Og en ny re-boot. Fingra er krysset -- det her er X-files, man tror det ikke før man ser det.

Men den nye vista er tilslutt igang.

2009-03-21

Veldig mange dollar

Jeg ser i en nyhet her at det er 683 "trillion" dollars i såkalte derivativer som er ute på vidvanke -- ingen vet for sikkert hvem som eier hva, hvem som skylder hvor mye til noen andre; hvem disse andre er, osv.

Et skikkelig rot.

Det har vært gjort noen grep fra statlig hold med 300 "billion" dollar her, og 750 "billion" dollar der, så nå er det bare 682 "trillion" igjen som ingen har peil på hvor de har gjort av. Vi gratulerer.

Men disse billionene og trillionene, de maskerer de formidable beløpene, på en helt annen måte enn om man brukte tier-potenser eller sågar dekadiske prefiks -- man gir seg til å lure på hvor mange nuller disse tallene egentlig har. Det er nemlig det fine med tier-potensene, at eksponenten sier med en gang hvor mange sifre unna komma man er. Men ord som "billion" og "trillion" betyr ikke engang det samme på forskjellige språk. En amerikansk "billion" er det samme som det man kaller en "milliard" på norsk, og en en "trillion" er tydeligvis tusen av disse "billionene", så der er det tre nuller til. Onkel Skrue, du må føle deg helt hjemme her!

Det heter seg, at om man skylder banken en million, 10^6, er det ens eget problem. Jeg har et lån i den størrelsesorden, og det er helt klart, at banken gir absolutt blanke i meg sålenge den får betalt avdrag og renter når den skal. Da har man et respektfullt og fredelig mellomhavende -- det er når man ikke betaler i tide at det begynner å skje ting. Men i værste fall går jeg på tryne, og banken tar utlegg i det som skulle finnes av verdier; den klarer seg alltids. Det er på mitt hue det står.

Skulle man derimot skylde banken en milliard, 10^9, (dss. en amerikansk "billion"), blir det bankens hodepine. Selv er man dermed så langt uti myra at om man synker eller ikke spiller liten rolle; banken vil kunne slite med den milliarden den ikke har, som den derfor heller ikke kan låne ut i million-porsjoner til andre.

Men om noen skylder banken tusen milliarder, 10^12, (som dermed blir den ene amerikanske "trillion" som de har fått orden på på noeslags vis), da er det ikke mye hverken de eller banken kan gjøre. Nå er det blitt statens problem ser det ut som, og den gjør det den kan.

Oke, så den amerikanske staten, som er stor og mektig, den klarer å ta itu med ca én Tera-dollar, 10^12 dollar. Fra dette må man formode at når noen skylder 10^15 (0.682 * 10^15 helt presist, men som man ser, det er snakk om denne størrelsesorden) er det verden som får et problem.

Uffda.

Det var no dritt kan man si. Men man gir seg til å undres, hvis det er så mye penger ute der, hvor kom de fra? Er det bare som i Tyskland i mellomkrigstiden, eller Zimbabwe nå, der de hadde inflasjon så man fikk pengesedler med "billionen mark", Giga-mark eller Tera-mark altså. For hvilke man fikk kjøpt sine dagligvarer. Men det er jo ikke sånn her. En US dollar er stadig tilsvarende en 6-7 kroner, mens den zimbabweanske dollar er en nano-krone eller noe sånt, og blir stadig mindre verdt. Og de pengene som ble nevnt her innledningsvis, er US dollar. Omregnet til norske kroner er totalen godt over 10^15 kroner -- det blir 10^13 handlekurver à 100 kroner stykket det, for eksempel. Eller 10^5 pr. person i hele verden, men ettersom dette rotet bare var i USA kan man ikke regne med allverden andre. Fordelt på 250 millioner amerikanere blir det stadig 682*10^12 / 250*10^6 = ca 3 *10^6 på hver. Altså i underkant av tre millioner dollar pr person.

Noe som er i samme størrelsesorden som det man skylder banken og har problemer med selv.

Det som redder mange er vel at det er ujamt fordelt, og ikke minst at en hel del av det er det ingen som vet hvem som skylder hvem. Da er det ikke så lett å inndrive fordringene heller.

Men allikevel, er det bare fiktive penger det er snakk om da? Og hva skjer når man våkner opp og innser dette faktum? Blir det bare den ene "trillion"en, de 1*10^12 dollar, tilbake?

Vi lever i interessante, i den kinesiske betydningen av ordet, tider.

2009-03-14

Pi-dagen

Idag er det 14 mars, eller, om man tar utdraget av min favoritt-måte å skrive datoer på, med året først: 3.14 og klokka er nå 15.ett-eller-annet.

3.14 altså, ja sogar 3.1415 tilogmed.

Dette er naturligvis bare en nomenklaturisk tilfeldighet, den julianske kalenderen har ikke 3.14 før om to uker, mens den islamske kalenderen hadde sin 3.14 (1430H Rabi-al-awwal 14) for fem dager siden, den 9. mars. Så der finnes mange "pi-dager" ettersom hvem man spør.

Men amerikanerne har likegodt gakket hen og innimellom finanskrisepakker og andre alvorlige saker gjort et vedtak om at den 14 mars skal være PI-dagen, det er House Resolution 224.

H.RES.224
Title: Supporting the designation of Pi Day, and for other purposes.


Så idag er det offisiellt!

2009-03-11

Hærverket på Jet-stasjonen på Høvik fikk konsekvenser for priskrigen på drivstoff i Stabekk og Høvik-området

Dette var noe jeg kom på her forleden. Natt til onsdag 4 mars ble Jet-stasjonen på Høvik ved E18 satt ut av drift av noen tullinger som trodde der fantes lett-tilgjengelige penger å hente. (et tips til andre som skulle komme på lignende ideer: det brukes mest kort på disse stedene, folk flest fyller gjerne fullt og bare forholdsvis få fyller et helt hundretalls kroner som de gjetter på forhånd) Denne stasjonen er ubetjent, og her selges det bensin og diesel alltid litt billigere enn de store, betjente stasjonene i nærheten, som ligger ved E18 og på Nedre Stabekk.

Kort tid senere kunne man se at prisene på diesel på disse andre stasjonene hadde gått opp til over 10 kroner igjen. Vanligvis er den høyest mandag ettermiddag, og går gradvis nedover utover uka; den onsdagen var den 9 og noe så jeg, men dagen etter var den igjen over 10, og det holdt seg der oppe helt til lørdag. Samtidig var det diesel å få kjøpt til under 9 kroner literen på Kjellstad; det foregår trolig en lignende priskrig i det området der.

Og ganske riktig, på søndag, da stasjonen var blitt satt i stand igjen, hadde også prisene sunket til nede på 9-tallet igjen.

Man ser de ser sine snitt!

2009-03-10

Utforsking av kollektivtrafikken

Det kreves som kjent at biler skal kontrolleres periodisk, som regel annethvert år for personbiler, og nå er det E-bilens tur. Den har siste siffer 3 i registreringsnummeret, og er registrert første gang i et oddetalls år, så dermed er det frist innen mars 2009.

Igår ble undersøkelsen gjort, og det kom for dagen at diverse ting i hjuloppheng og understell var i behov for justering og utskiftning, noe som vil ta etpar dager og koste noe i overkant av 40dB kroner. Ikke uventet; med de pottitåkrene av noen veier man ferdes på, er det ikke overraskende. 225 Mm kjørelengde er nok heller ikke helt uten betydning.

Hovedtemaet her er imidlertid ikke hvor mye som skulle gjøres eller hvor dyrt det ble. Bil er veldig kjekt å ha, og man holder sitt førerkort enda mer kjært etter sånne kortvarige perioder med manglende tilgang på bil. Joa, riktignok har man veteranbil stående, og den er kjørbar og ble godkjent uten feil i fjor høst, men det er ikke rette vær- og føreforhold for den nå. Og man kan, om man virkelig trenger det, og vil se seg råd, leie en bil -- eventuellt om noen andre ikke trenger sin kan man låne av dem -- for de dagene. Men det er ikke så forferdelig super-viktig, for man klarer jo sagtens å gå til Kiwi eller Rimi nårsom det skorter på f.eks. appelsiner, egg eller vårløk, og man har dessuten godt av sånne spaserturer; det er sunt heter det seg.

Dermed blir det å lage utforskningsprosjekt av det; å finne ut av hva som går hvor av busser, og når trikker og T-banen går. Akkurat trikken og T-banen er temmelig greie når det er spørsmål om hvor de går, siden de har klart definerte spor man kan følge -- men bussene er en god del mindre forutsigbare. De følger riktignok veiene, men her finnes mange veier, og bare noen av dem går dit man skal.

Først var det å komme seg tilbake fra verkstedet der bilen var satt igjen. En bussholdeplass viste at herfra gikk en buss to ganger i timen til Sandvika. Og den gikk for fem minutter siden. Ikke fristende å stå 25 minutter ute i sludd, når jeg dessuten uansett måtte ha tatt en annen buss videre fra Sandvika. Da ble det å traske oppover til veien ovenfor. Her var også en holdeplass, og med en rekke forskjellige busser, til og igjennom steder som Stabekk, Lysaker, Østerås, Sandvika, Majorstuen. Så da ble det å ta bussen mot Majorstuen og hoppe av ved Ringstabekk og gå ned gjennom skogen forbi Tjernsrudtjernet. Ved stasjonen så jeg at sporet og kontaktledningen fra Jar-siden var blitt revet opp og fjernet -- det blir nå bygget ny Kolsåsbane her.

Senere kom det invitasjon til å spise opp noen overtallige reker, hvilke befant seg i nærheten av Oppsal T-banestasjon, noe som dessuten fordret anskaffelse av nødvendig tilbehør, nemlig majones og loff. Samt drikkevarer. Nå er det ikke noen trafikk på Kolsåsbanen, og trikken begynner på Lilleaker formedelst ombyggingen, så det ble buss til byen. Akkurat den er jeg ganske fortrolig med -- det er alle de andre bussene lenger unna som jeg ikke er gode med -- så det var greit nok med den bussen og deretter T-banen fra Nationaltheateret. Turen tok 50 minutter totalt fra holdeplass til plattform. Det er omtrent det samme det tar å kjøre i den værste rushtidsperioden, når alle som skal utover på Mosseveien lager kø fra Maritim til Bjørvika.

Loff, majones, øl og cider ble anskaffet i Meny-butikken og rekene viste seg å være svært så gode.

Etterpå skulle man hjem igjen. T-banen ned til sentrum igjen selvfølgelig, men hva så? Erstatningsbussen fre Majorstuen? Bussen fra N.theateret? Trikken til Lilleaker og gå derfra? Decisions, decisions ... det ble trikken.

På Lilleaker var det som ventet stopp -- et overkjøringsspor for trikken så den kan snu, og en haug med betongsviller stablet opp på hvert av sporene bortenfor vekslene ... det var hit og ikke lenger! Så ut å gå i løssnøen, ned bakken over tunnelen der Ring 3 kommer ut i dagen bakom CC Vest, og deretter broen over Kwai^H^H^H^H Lysakerelven -- Det gikk på et vis, folk snubla og sklei og traska i snøen over der. Hvor kjekt hadde det vært om den trikken fortsatte rett frem ved Lilleaker, over elva og bortover Storengveien mot Stabekk, og deretter en sving ned til Fornebu -- «Stabæk-trikken»? ah hva man får av ideer når man trasker i løs-snøen! Mulig jeg har blitt inspirert av det jeg så i Melbourne, mulig det ja...

Men busser og trikker tar tid. Når det haster og tid er penger, blir det avveining om hva som er best lønt av buss eller drosje. Ellers er det litt som en minister engang sa: «De går jo allikevel!»

2009-03-06

Trøbbel i vinterferien

Vinter'n i Norge er en kald affære. Jeg ser det av temperatur-statistikken, for eksempel. Men ettersom jeg befant meg utenlands i den værste kuldeperioden, var det ikke så mye jeg merket det direkte på kroppen.

Men noen bekjente, som var på hyttetur i vinterferien hadde etpar ting som ikke var som det skulle.

Først var det problemer med dassen, den frøs.

Deretter stoppet aggregatet. Det ble hastig telefon, med gjetninger og spekulasjoner: motoren startet og gikk helt som den skulle, med sikringene avslått. Men med en gang man slo på sikringen, så begynte motoren å slite hardt og snart stanset den. Akkurat som noen slags overbelastning, men det spilte ingen rolle om man hadde plugget noe i kontaktene; det var samme dårlige sak.

Uka etter fikk jeg anledning til å studere kalorius nærmere. Det var opp med panelet, med 5/16" hoder på skruene, og deretter mulighet for inspeksjon av den elektriske innmaten. En veldig enkel greie igrunn, det var brun og blå ledning til polene på Schuko-kontaktene på forsiden, og den brune gikk via en sikring. Ingen av ledningene syntes svidd eller skadet på noe annet vis, de var tørre, hele, og pene.

Motoren ble startet med panelet avkoblet, og den gikk fritt og lett, uten noen tegn til belastning, akkurat som den skulle. Det var som om noe i koblingspanelet var feil. Det eneste som kunne være galt måtte være en kondensator-pakke, som satt bak en sukkerbit der.

Og det var synderen -- kondensator med gjennomslag, som hadde gått i hard kortslutning, så selv mange ampere ikke kunne brenne den av.



Da den ble fjernet virket motor og generator som de skulle. Den drev en 500W arbeidslampe helt uten noen vanskeligheter, men trolig med litt for mye radiostøy.

Så nå er det bare å få tak i ny fra ett eller annet sted. ELFA har en lignende komponent, som kan benyttes. Så her man nå noen som blir gla for å få strøm på hytta igjen, i påsken.

2009-03-03

Kvadrat-rot dag?


De sier i avisen at det er "kvadratrot-dag" idag
siden det er dag 3, måned 3, og år 2009, og 3 ganger 3 er 9.

Men det burde vel egentlig være noe man kalte "fullstendig kvadrat-dag", der kriteriet blir det samme: dag og måned har samme nummer og deres produkt blir årstallet modulus 100. Man vil dermed også kunne snakke om "fullstendig rektangulære dager", som f.eks., 9 januar eller 1. september i år ville være.

Andre dager, som f.eks. 1. januar og 2. februar ble da "ufullstendige kvadrat-dager", der produktet av dag og måned er mindre enn årstallet, og man fikk videre "overfullstendig kvadrat-dager" der produktet av dag og måned er større enn årstallet. I tillegg har man naturligvis de forskjellige slags rektangulære dagene.

Men siden man kan komme godt over 100 allerede fra siste del av april og utover, hvorfor skulle man begrense seg til årstallet modulus 100? 12 ganger 31 er 372 for eksempel, og 2009 = 7 * 7 * 41, så 2009 er år null modulus 7, 41, 49, og 287. For eksempel.

Og best av alt, 2009 modulus 300 blir 209, som er 11 ganger 19, så den 19 november blir en fullstendig rektangulær dag modulus 300.

2009-03-02

Tilskudd til Redselskabinettet

Igår var jeg på besøk og ei lita niese kunne fortelle at trafoen til
dukkehuset hadde gått istykker. Den hadde sprukket, og stiftene i pluggen var
blitt sittendes igjen i kontakten på veggen. Der hadde hennes far forsiktig
klart å fjerne dem uten skade, og godt hjulpet av at dette var i tørre og
ikke-isolerende omgivelser. Men hva om det hadde vært flisegulv på betongen
og ikke noe teppe der?

Jeg ble overlatt de sørgelige restene, og konstaterer at dette er veldig
uvanlig. Riktignok kan man argumentere at en tung klump som skal henge i
kontakten etter pinnene, er et litt tvilsomt konsept i utgangspunktet, men
det er ikke noen sjeldenhet, og tydeligvis har det ikke vært noe ankepunkt for
NEMKO eller noen av de andre organisasjonene
som setter sine godkjent-stempel på elektrisk utstyr. De der lampe-trafoene til IKEA f.eks., de henger i kontakten på samme måte.

Og det som skjer med disse er at pinnene på pluggen bøyer seg.

Ikke at hele greia sprekker opp og deler seg så baksiden av de strømførende
pinnene sitter igjen i kontakten i veggen!

Det gjør ikke saken bedre at det her er snakk om leketøy, som forventes
betjent av ukyndige, barn. Selv for voksne ville denne type svikt vært
skremmende og definitivt farlig.

Jeg tror det er best å ta det opp med fabrikanten. Selv om jeg kan fikse det så det blir brukbart igjen, og selv om googling ikke viser opp noen lignende historier det jeg kan se, så er dette her såpass alvorlig at fabrikanten eller leverandøren bør gjøres oppmerksom på det.

Etter siste tur til Sverige:

Observasjon fra etter den siste sverige-turen:
KEX-choklad er en av de beste svenske sjokoladene. Den er farlig god. "Söta Bror" kan det der.

*whoosh whoosh* is this thing on?

Det ser sånn ut. Etter en del tankevirksomhet, ikke minst når det gjelder hva man skulle kalle sin blog, ble den altså satt igang idag, mandag den 2 mars 2009. Ikke at det her er helt nytt -- her finnes allerede et krypinn der jeg er priviligert gjest -- men det blir litt forskjell her hvor jeg kan romstere på egen risiko. Og bare det.

Tittelen skal jeg komme tilbake til mer senere engang -- den synes i det minste på nåværende tidspunkt å godt beskrive situasjonen med allting rundt om som går istykker eller havarerer eller tar fyr, eller stopper opp på andre måter.

Og som deretter må repareres, og da helst med litt mer innsikt enn det Pompel og Pilt i sin tid fremviste -- selv om ett og annet velrettet "akkurat!" eller "nettop!" kan gjøre seg i bestemte situasjoner -- men man kommer ikke utenom behovet for å ha et minimum av peil på hva man driver på med.

Og ikke alt som slutter å virke som det skal er av elektrisk eller mekanisk natur. Det er mye annet som er feil, men som man ikke bare kan gi opp og kaste på returmottaket bakom Lefdahl.