2013-11-12

Landinger

Mormor fortalte av og til et dikt, eller muligens var det teksten til en vise, om en abbed ute i klosterets hage, over hvilken en fugl flöy; og som man kan tenke seg, slapp fuglen en lort idet den passerte abbedens blanke isse. Hans reaksjon, som den fromme og gudfryktige mann han var, var: «Godt at koen ikke flyve kan.»

Det er således höyst betryggende å lese i avisa at flyvende okser fremdeles ikke er vanlig, ikke på Vestlandet heller, enda en stakkars okse var blitt funnet hengende over et autovern etter en kortere flytur.

Her faller andre ting ned også: En satelitt benevnt GOCE traff overflaten her forleden. Den hadde kurs rett hitover, men den landet heldigvis i sjöen utenfor Falklandsöyene og var ikke til meins for noen. Det var litt foruroligende å se hvor den skulle ha vært rundt 20 minutter senere -- hadde den holdt ut litt lenger hadde den falt ned rett borti hogget her.

På tide å komme seg hjem.

På hjemmefronten, er det meg blitt fortalt, siden jeg igjen er ute på tur for å fikse ting, at der foregår lange, omenn noe ensidige, dialoger med blant annet en giraff og en snegle. Det foregår ellers noe forskjellig fysisk aktivitet, ligge på maven og böye seg oppover, rulle seg rundt. Snart skal hovedpersonen der få smake noe annet enn den melkematen han har fått til nå. Det blir nok bra.

Ellers er jula kommet litt for tidlig til et returmottak på Mongstad, der det er lagt en skummelt utseende pakke ved containern som ingen hos mottakeren vet hva inneholder, men som sikkert skulle returneres (cue Vaktmester Gorgon: Returnere, reparere, applaudere ...). Sesongen for skumle ting er over for i år, og sesongen for pakker med delvis hemmelig innhold er i anmarsj, men selv om amerikanerne allerede har skiftet ut gresskarene med nisser, så er det stadig noen uker igjen til 1. söndag i advent, og tiden for nevnte slags pakker kommer en 3-4 ukers tid etter det igjen.

Og det er nok derfor de ikke er mottagelige for denne her.