2018-07-22

Fem År

For 5 år siden, dagens dato, var det også en varm og solfylt dag i Oslo og omegn. Den morgenen var vi to, og litt utpå formiddagen var vi blitt tre.

Dvs. tredjemann visste vi jo var i nærheten, for vi hadde sett bilder av ham, og kunne stundom kjenne at han beveget seg. Men først klokka 10:04 norsk sommertid (0804 UTC) denne dagen for 5 år siden, (2013-07-22) fikk vi høre og se ham for første gang.

Idag da jeg gratulerte satt han og så på Sauen Shawn og spiste frokost.

Det blir jebburs litt senere.

Gratulerer med dagen!

2018-05-30

Oppstandelser...

Men han var ju inte död 1

En svenske som lå og solte seg ble vekket opp av politiet, ettersom de var blitt varslet av noen forbipasserende om at han virket litt lite vital. Men han lå bare og koste seg i sola

Men han var ju inte död 2

Fra Nettavisen:

Den russiske journalisten Arkadij Babtsjenko, som tirsdag ble meldt skutt og drept, dukket opp i live på en pressekonferanse med ukrainsk sikkerhetstjeneste

Godt for dem, i varmen.

2017-11-16

Torsdag....

Det er noe rart, dette at det som oftest er på torsdager de merkeligste nyhetene kommer. Dagens (torsdag 2017-11-16) meny begynner med prikkedøden i Oslo, der byrådet sørget for at det ble malt et stort antall blå runde prikker i gatene rundt om i hovedstaden, som en del av forskjønnelsen etter at de kvittet seg med parkeringsplasser. Nå noen uker senere viser det seg at disse ikke var særlig holdbare... veggmaling i gata er som man burde kunne forvente ikke det mest solide i utgangspunktet, men de har altså brukt 0.7 milloner kroner på dette her.

Forskjønnelsen gjelder dessverre ikke Carl Johan, der de istedet har satt opp et stort antall kumringer med noen blomsterkvaster oppi, langsetter gata på begge sider. Det gir, kan man si, et noe kummerlig inntrykk. Iøvrig har de satt opp noen svære melkerampe-lignende saker etpar steder som de kaller «utekontor». Jeg vet at hadde jeg blitt intervjuet der hadde jeg trodd det var en nyinnspilling av «Smil til det skjulte kamera!»

Så Oslo nå om dagen er sprøtt nok, uten at det engang trenger å være torsdag.

Likevel finner man monstrositeter andre steder også. Denne sjarmøren av et monster som eser opp av en søppeldunk i Bergen for eksempel. Det ser jo ut som noe hentet rett ut fra en Tommy og Tigern-stripe. Var visst noen som drev og øvde seg på å lage pizzadeig, og så ble øvingsresultatene kastet, og der lå det og koste seg... Halloween var for etpar uker siden!

2017-10-29

Det er sånt som dette som er grunnen til at jeg bruker UTC

I morges fikk man nyheten om at det hadde skjedd et jordskjelv. Ikke noen store greier, jeg merket ikke noe til det selv. Det skjedde i Nordmarka og er tidfestet til litt etter klokka 02:07 lokal tid.

Men så er det den lille detalj (og det er som kjent i dem djevelen sitter) at i natt stilte vi tilbake til normaltid fra sommertid, og det betyr at det finnes to tidspunkter, med en times forskjell, som begge kan identifiseres som «02:07 lokal tid». Så det jeg ikke ennå har funnet svar på, er: kom dette jordskjelvet før man stilte klokka, altså 00:07 UTC, eller kom det etter at man hadde stilt klokka, 01:07 UTC?

Oppdatering:

Jordskjelvstasjonen i Bergen forteller at det skjedde «I natt kl 02:07 (vintertid)», og dermed blir det klokka 01:07 UTC, altså etter at man stilte klokka tilbake.

2017-10-24

Underholdning før og nå

Når man har vært ute på reise en stund og deretter kommer hjem blir det lett til at man ser på ting litegrann annerledes.

Som nå forleden, da den unge mann var her på besøk. Det er alltid trivelig, og sånn var det denne gangen også. Siden han har hostet og var litt snørrete var vi ikke ute, men det er så mye å finne på med Lego, Brio-banen, og maling med vannfarver på det gamle, porøse Cyclostyle-papiret som det fremdeles er igjen noen pakker av; og hele ettermiddagen ble godt brukt. Så han hadde det blant annet moro med å skyte med den fjær-drevne Lego-kanonen, og se om han kunne klare å treffe inn baki søppelbilen som han hadde stilt opp passelig langt frem. Han prøvde med kanonen i forskjellige elevasjonsvinkler, og fant ut at den kom lenger unna etterhvert som han stilte den hakk for hakk oppover. Så traff han, så prosjektilet fant veien inn i søppelbilen som sto med bakluka vid åpen. Neste var om han kunne treffe lenger bort, inn i kjøkkenskapet som sto åpent lenger bort. Etterhvert fant han ut at prosjektilene gikk lengst når kanonen pekte 45 grader på skrå oppover.

Har vi her en vordende artillerist? Det var en nyhet her igår om at kanskje gutter og menn hadde mer erfaring enn jenter og kvinner med å estimere kast og treff, fordi de gjorde det hver gang de tisset stående. Og han her har jo begynt med å gå på do selv nå. Utvikling, det er bra greier!

Men så var det at vi satte på noe underholdning. Først Karius og Baktus, som antagelig er det av Egners hørespill som har holdt seg best. Da Jens hadde pusset tennene sine for siste gang og utkastelsen av de to trollene var fullbyrdet («ingen lofff med sirrup på!») fortsatte vi med Kardemomme By.

Noen kuriøse typer i denne byen, f.eks. den litt mindre enn kompetente politimesteren som lakonisk og konkluderende sier han skal skrive opp alt mulig som bakeren, slakteren, og alle de andre klager over at røverne har gjort. Så er det denne kardemommesangen, som mest av alt låt som etslags lett-totalitært manifest av typen: «her har vi det bra (ihht ordre), og finnes her noen som mener noe annet?» -- vel det er kanskje derfor tante Sofie er så sinna, ved at hun ikke ellers får gehør for sine motforestillinger. Som ikke alle er like urimelig selv om såvel vismannen Tobias og røverne alle skulle være litt uenig i det. Heldigvis blir det etterhvert orden på sakene, og man vil formode at politimesteren kan nyte sine dager i fred og ro nå som Kasper, Jesper, og Jonathan ikke er røvere lenger. Og alt sammen akkompagnert av et treblåserorkester med minst én hyperaktiv fløyte....

Så gikk vi over til film med Pelle Politibil. Der er det også en treg politimester, men ellers er det ganske våkne og oppegående figurer, selv om de er enda mer fantastiske -- en selvgående bil og en snakkende og temmelig overaktiv oter. Jeg liker dem bedre. De gir ikke inntrykk av å være annet enn fantastisk.

2016-12-20

Svære Greier

I sommer falt det seg sånn at jeg rakk innom å besøke Grimeton, den store, gamle og nå verneverdige radiosenderen som ligger i Grimeton, noen mil syd for Göteborg. Det var åpent for besøk og jeg løste billett, var med på omvisning, så meg rundt på området.

Meget interessant. Rart jeg ikke har vært innom der før egentlig.

Senderanlegget, maskinrommet om man vil, har innredning som bragte tankene hen til en gammel tegneserie, «Mikke Mus og Damene som ble vekk» het den, og her vises anlegget som Svarte-Petter og noen av hans kumpaner har igang. Det er maskiner, kontrolltavler med åpne knivbrytere, her også.

Signalgeneratoren, Alexandersonsändaren, er i praksis en motor-generator: en elektrisk motor spinner en stor skive med magnetpoler rundt ved 2000 rpm, så generatoren lager en vekselstrøm på 17.2 kHz. Dette er senderfrekvensen, altså nesten hørbart med en direkte-mottaker. Motorens hastighet kontrolleres nøye ved hjelp av variable motstander som består av store tanker med sirkulerende lut, og utgangssignalet slåes av og på for morsetegnene ved hjelp av transformatorer som settes i metning for å sperre for signalet; en magnetisk bryterfunksjon. Utstyret er vannkjølt, med sirkulerende vann som kjøles ned i en fontene som står utenfor.

Signalene fra senderen mates ut til den store antenna, den som man kan se fra motorveien og som består av de seks store karakteristiske mastene. Av utseende minner denne litt om en stor høyspentledning, ikke helt ulik hvordan Noreledningen ser ut der den krysser Krøderen, eller kanskje enda mer hvordan strømforsyningen til Cadiz ser ut, der det går et høyt luftspenn over sundet utenfor byen. Mastene er 127 meter høye og traversene er 46 meter brede, med åtte utspente ledere imellom, og som er forankret i en konstruksjon i hver ende. Trådene over er jordplan, det er ikke en long-wire som man skulle trodd, men så blir selv denne konstruksjonen å betrakte som elektrisk liten ved 17.2 kHz. Det er ikke til hinder for at dens signaler rekker halvveis rundt jorda, som man finner ut, når den har sine sendinger et par-tre ganger i året. Neste sending finner sted på julaften formiddag.

I tillegg har de noen mindre antenner der, blant annet en log-periodisk som dekker hele HF-båndet, og som brukes til mer konvensjonell radioamatørvirksomhet. Det er uansett verdt et besøk.

2016-08-02

Radio- og annen aktivitet

Den gamle værstasjonen er omsider demontert etter at den ble tatt ut av bruk tidligere i sommer. Delene av den vil for det meste bli gjenbrukt; elektronikken kan brukes til noe annet prosjekt, og tårnkonstruksjonen kan brukes til en antenne av noen slags. Nå som det er blitt mye utprøving av forskjellige SDR-enheter (Software Defined Radio) vil det bli bruk for flere forskjellige antenner. Det er RTL-SDR, Softrock pluss lydkort, Raspberry Pi 3 og Pine A64+ samt diverse kabler og antenner som blir prøvd ut med OpenWebRx-programmet, som gjør at man kan høre på radio gjennom Internett. Det funker bra med RTL-SDR, men det stopper opp med lydkortene og Softrock så noen videre arbeider må gjøres der. NERO har vist litt interesse for noenslags installasjon på 80m som kan settes opp uti skauen etsteds langt fra alt som lager QRM.

Og den unge mann vokser og trives og blir større, smartere, og sterkere for hver uke. Han ble nylig 3 år, det er noe å tenke på, at det er tre år siden den minneverdige mandagen da vi hørte lyden av en ny stemme som ingen hadde hørt før. Siden dengang har han lært seg mange ord, og nå har han mesteparten av lydene på plass. De har kommet etterhvert, først var det forskjellen på T og K/Kn, (Tapp, Tutern, Tattepús, Sortoslade) og deretter R og L (vakkike bla er nå blitt vakke bra), og så fikk med N så Elefat ble Elefant og deretter LP så Hjepe meg! ble Hjelpe meg!. Men SP uttales fremdeles som F: Færdermann (= Spidermann), Farnia (Spania); SJ er som S (Sorkolade, Sopp!, Sære) og det er noen ekstra R inni ordene her og der. (Jeg klarner det ikke!, Dørnene åpner, Sorkolade og Farnia). Men det er lett nok å holde samtaler, og når jeg peker på forskjellige gjenstander og forteller hva de heter, gjentar han ordene som for å smake på dem og venne seg til dem og kjenne dem igjen. Noen uttrykk er blitt faste, som Ohoo for snop, og Aue for ting som gjør vondt eller som er så varme at man brenner seg på dem.

Det er som en svamp. Her forleden sa han «herregud!» akkurat som mamma sier av og til. Jeg må passe på å ikke banne for stygt i hans påhør! Ellers blir det som i en tegneserie-stripe der en liten jente sier: «#^&@(#@!!», hvoretter tilhøreren med røyk ut av øret bemerker: «Sånt hørte jeg ikke før jeg gikk på ungdomsskolen!» Jenta spør: «Vet du hva noe av det betyr?»

Det er mye fantasi også, han leker at han er en tiger, og går rundt og brøler som en tiger, og på lekeplassen er en sklie med et lite hus under, akkurat passe til å leke kiosk, så her solgte han Sorkolade i form av små steiner fra pukken rundt om der. Jeg kjøpte og betalte med kongler og lot som jeg åt den. Jeg bemerket at jeg synts den var litt hard, og da ba han meg prøve en annen utgave (en litt lysere stein) om den var noe bedre -- Det er litt som en impedans-tilpasning her, mine 5 fra den rent virkelige verden skal passes med hans 4+j3, (4 virkelige og 3 fra fantasien), men når man er tre år har man de magiske evner som kan å forvandle småstein til sjokolade og kongler til klingende valuta.