Posts

Hundedager

Her er vi igang med sensommern. Etter en våt og kald juli har det blitt ganske bra nå i august. De såkalte hundedagene, fra 23 juli til 23 august, er i full gang. Mange overtroer og spådommer osv. for denne perioden, ikke alle i samsvar med hverandre. For eksempel, sier noen at været skal holde seg likedan fra begynnelsen til slutt, mens andre sier at det skal skifte fra vått og kaldt til tørt og varmt eller motsatt. I år var det de sistnevntes spådom som holdt stikk.
Imens har Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening vært her på «ferie» det meste av denne tiden. Således får man seg passelig mosjon, for han skal ut og luftes uansett vær. Da skal han snuse på alt vi passerer, være seg el- og tele-skap, gjerder, gresstuster, postkasser; gjerde-, port-, skilt-, el- og tele-stolper; steiner, støttemurer, parkerte biler og tilhengere... det er en endeløs mengde av muligheter, der noe også skal signeres «sett og godkjent». Med løftet baklabb, noen ganger den høyre, andre …

Funksjonstesting

Når man har laget, fikset eller på andre vis, fått noe satt istand, er det som regel nødvendig, og i alle fall nyttig, å finne ut om det virker som det skal.1. Formen og pusten etter CoronaFor etpar dager siden var jeg på handletur til fots. Det ble ikke noen frysevarer; i dette godværet som er ville de bråna innen jeg var tilbake, og det er begrenset hvor mye man klarer å spise av bær og broccoli-blomkål på én gang. Men selv om det stammet litt i brystet i oppoverbakken etter ca 300m så var det en forbigående sak, og turen frem og tilbake gikk helt utmerket. Bortsett fra noen små lufteturer av Pelsdotten var dette første lengre gåtur etter at jeg omsider ble ferdig med corona-viruset. Det frister til gjentagelse.2. VenstrearmenDet er litt over et halvt år siden jeg brakk armen, og ca 3 måneder siden den er ferdig grodd. Den blir fremdeles stiv og støl nå og da men styrken er tilbake. Således var det en grei sak å løfte og flytte på noen tunge steinheller, så de kunne legges i et felt…

En viktig bit med informasjon er kommet for dagen!

De ringte fra fastlegen idag. Jeg kjente igjen nummeret.Svaret på blodprøven var kommet.Der hadde man funnet antistoffer som viser at jeg har eller har hatt covid-19, som dette coronaviruset heter. Siden jeg ikke er klein lenger, har fastlegen konstatert at jeg er frisk.Det var igrunn ganske bra, å få bekreftet at ja, det var faktisk det beryktede corona-viruset som jeg slet med i de seks ukene jeg var ute av action... at det ikke var noe annet og ukjent fanteri som red meg, men faktisk den etterhvert velkjente, omenn ikke vel forståtte, corona-virus-sykdommen. Nå er det bestilt hettegenser og tank-tops med «Covid-19 Survivor» trykk på, fra Redbubble.Og jeg har papirer på gjennomgått corona-sykdom. Ikke akkurat det samme som å ha papirer på f.eks. gjennomgått lastsikringskurs for tilhengerlappen eller noe sånt, men man får ta til takke med hva man får.

Karantene i nr 40

Ordet «Karantene» har sitt opphav i det italienske ordet for 40. Man skulle sitte isolert i 40 dager. Det er noe sånt som har skjedd her. Man kan sannelig undres om det ble så godt dette nye året. Greit nok at venstrearmen ble sluttkontrollert den 30. januar, og har siden oppnådd omtrent full rørlighet og styrke. Således er det ikke lenger behov for skrustikke på kjøkkenbenken. Det er bare igjen en merkelig mekanisk overfølsomhet som gjør det ubehagelig å ha på plagg med trange eller korte ermer; for tiden er dette med ermer blitt en binær sak: lange ermer er som oftest vide nok, og ellers får man klare seg uten. Straks armen var sett og godkjent gikk turen til USA. Der var det til å begynne med omtrent som det pleier, med leiebil og turer til Electronic Parts Outlet for komponenter og dupeditter, og man kunne gå med shorts og sandaler uten å fryse, ihvertfall noen dager. Og jobb i kontoret på hverdagene, med maskiner og store fine skjermer. Men etter 6 av de planlagte 8 uke…

Godt Nytt År

Nytt år, nytt tiår tilogmed. Ettermiddagshimmelen er like rød og fin ute nå som den var igår eller ifjor (samme sak) på denne tiden av dagen. Og i natt var det klarvær så man kunne se alt som ble sendt opp av fyrverkeri i nabolaget. Det var ikke småtteri som smalt og gnistret i alle tenkelige farger. Omsider har jeg somlet meg til å bake ut smørkransedeigen som jeg laget for etpar uker siden, og det er klart, den blir ikke noe snill av å bli ståendes så lenge. Den skal vanligvis være litt myk, nesten kremet, men den gikk bare i oppløsning i et veritabelt smule-o-rama oppi mikser-bollen. Bare mokkel, ikke noen ordentlig deig. Så hadde jeg oppi ett egg, og da ble deigen i det minste litt mer brukbar. Men den forble stadig noe treg, og selv om «trilobittene» ikke ble så allerværst, så ble hjerteformene temmelig flisete i kantene. Og med en vond arm var det ikke bare-bare å holde pressa heller; ble mest å lene seg over den rett ovenfra. Etter to cylindre av hvert slag fikk jeg nok…

Det nye decennum er straks her for fullt

Idag er det Mandag i uke 1, 2020. Det er fremdeles to dager til årstallet 2019 er historie i de vanlige datoer men om man skulle følge uke-kalenderen fant årsskiftet sted nå sist midnatt. Så blir 2019 ugjenkallelig avløst av 2020 snart. Og selv om det påståes at det pga. starten med år nr 1 egentlig skal være 2020--2021 som innleder nytt decennium, er det likevel når to eller flere sifre forandres at man finner tiden for feiring og for å ta seg notis av det. Derfor 2019--2020, siden det er en «carry»-operasjon, enten man skulle se det som en bit som går fra 1 til 0 og klokker 10-er registeret ett hakk frem; en sperre som slipper opp og tillater 10-hjulet å gå ett steg frem; eller en fjær som spretter tilbake og drar 10-hjulet ett hakk frem; eller en pal som skyver frem 10-hjulet ett hakk fordi kammen har falt nedi en grop i 1-hjulet; eller et mellomhjul som gjør en brøkdels omdreining som følge av 1-hjulets fremgang fra posisjon 9 til posisjon 0, igjen for at 10-hjulet skal bevege seg…

Ævve! Jula på vent....

Det var Torsdag den 12. Skulle ikke tro det skulle skje noe før dagen etter ihht standard overtro men sånn gikk det ikke Det har vært varierende temperaturer, med avvekslende mildvær og frost, så is og snø smelter og deretter kommer frosten og det blir skøytebane. Denne skjebnesvangre torsdag skulle jeg hente bilen, som var klar etter EU-kontroll og med ny frontrute, siden den gamle hadde en svær sprekk tvers over. Så jeg tar T-banen og buss 215, og så skal man bare ned bakken fra bussholdeplassen til verkstedet, der bilen står klar til å hentes. «skal bare» ja, nettop, man vet hva som kan skje Og det var glatt på fortauet og glatt i veien og SVUPS! var det overende, uheldigvis tok jeg for med venstre hånd og strak arm. Og da jeg skulle prøve å vri meg rundt og opp igjen virket ikke venstrearmen som den skulle lenger. Det skranglet litt oppe i overarmen, og det gjorde noe så sabla vondt. Noen som kjørte forbi stoppet og spurte om jeg trengte hjelp. Som den armen kjentes ut, takk…