2016-08-02

Radio- og annen aktivitet

Den gamle værstasjonen er omsider demontert etter at den ble tatt ut av bruk tidligere i sommer. Delene av den vil for det meste bli gjenbrukt; elektronikken kan brukes til noe annet prosjekt, og tårnkonstruksjonen kan brukes til en antenne av noen slags. Nå som det er blitt mye utprøving av forskjellige SDR-enheter (Software Defined Radio) vil det bli bruk for flere forskjellige antenner. Det er RTL-SDR, Softrock pluss lydkort, Raspberry Pi 3 og Pine A64+ samt diverse kabler og antenner som blir prøvd ut med OpenWebRx-programmet, som gjør at man kan høre på radio gjennom Internett. Det funker bra med RTL-SDR, men det stopper opp med lydkortene og Softrock så noen videre arbeider må gjøres der. NERO har vist litt interesse for noenslags installasjon på 80m som kan settes opp uti skauen etsteds langt fra alt som lager QRM.

Og den unge mann vokser og trives og blir større, smartere, og sterkere for hver uke. Han ble nylig 3 år, det er noe å tenke på, at det er tre år siden den minneverdige mandagen da vi hørte lyden av en ny stemme som ingen hadde hørt før. Siden dengang har han lært seg mange ord, og nå har han mesteparten av lydene på plass. De har kommet etterhvert, først var det forskjellen på T og K/Kn, (Tapp, Tutern, Tattepús, Sortoslade) og deretter R og L (vakkike bla er nå blitt vakke bra), og så fikk med N så Elefat ble Elefant og deretter LP så Hjepe meg! ble Hjelpe meg!. Men SP uttales fremdeles som F: Færdermann (= Spidermann), Farnia (Spania); SJ er som S (Sorkolade, Sopp!, Sære) og det er noen ekstra R inni ordene her og der. (Jeg klarner det ikke!, Dørnene åpner, Sorkolade og Farnia). Men det er lett nok å holde samtaler, og når jeg peker på forskjellige gjenstander og forteller hva de heter, gjentar han ordene som for å smake på dem og venne seg til dem og kjenne dem igjen. Noen uttrykk er blitt faste, som Ohoo for snop, og Aue for ting som gjør vondt eller som er så varme at man brenner seg på dem.

Det er som en svamp. Her forleden sa han «herregud!» akkurat som mamma sier av og til. Jeg må passe på å ikke banne for stygt i hans påhør! Ellers blir det som i en tegneserie-stripe der en liten jente sier: «#^&@(#@!!», hvoretter tilhøreren med røyk ut av øret bemerker: «Sånt hørte jeg ikke før jeg gikk på ungdomsskolen!» Jenta spør: «Vet du hva noe av det betyr?»

Det er mye fantasi også, han leker at han er en tiger, og går rundt og brøler som en tiger, og på lekeplassen er en sklie med et lite hus under, akkurat passe til å leke kiosk, så her solgte han Sorkolade i form av små steiner fra pukken rundt om der. Jeg kjøpte og betalte med kongler og lot som jeg åt den. Jeg bemerket at jeg synts den var litt hard, og da ba han meg prøve en annen utgave (en litt lysere stein) om den var noe bedre -- Det er litt som en impedans-tilpasning her, mine 5 fra den rent virkelige verden skal passes med hans 4+j3, (4 virkelige og 3 fra fantasien), men når man er tre år har man de magiske evner som kan å forvandle småstein til sjokolade og kongler til klingende valuta.