2011-12-21

Fete saker

Jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget smørkranser, hadde liggendes en halvkilo smør fra før denne latterlige «smørkrisen» begynte, og den er nå foredlet til seks brett med kaker, i 4 forskjellige utformninger. Disse kakene er det mye sukker og hvetemel i, så jeg bør ikke spise dem selv, men må stole på at råvarene var så utmerket som de syntes å være da deigen ble laget.

Ellers skrives det utrolig mye rart om lavkarbo i avisene om dagen. Fra å være populært er det nå blitt upopulært i den grad at det får skylda for all mulig elendighet. Det neste er vel at det blir harry, og så forsvinner det fra nyhetene når en ny moteretning har dukket opp.

I Drammen var det en skolemann som uttalte seg at elevene hans skulle ikke sitte og drikke baconfett, og i Budstikka og Aften-Aften er det skriverier om at kloakkrørene går tett av at folk heller fett og olje i avløpet og dette skal også tilskrives lavkarbo -- at baconfett og annet går i vasken eller dass. Og en av de som uttalte seg der mente at fettet man spiste avleiret seg i årene. Hehe... vedkommende hadde kanskje tatt analogien med avløpsrørene litt vel langt der.

Og det synes som om en hel del folk har fått for seg at baconfett er noe disse skumle lavkarbo-folka har et voldsomt forbruk av: ikke bare drikker de det men de hiver det i dass også, formodentlig u-drukket. Du fæle mann ... klart det kan bli trøbbel av sånt må vite....

Så jeg ser meg rundt. Jeg bedriver jo som kjent lavkarbo-kosthold, har over 50 (eller over 110 om man bruker amerikanske vektenheter) gode grunner til det som torde være godt kjent nå. Men baconfett har det vært fint lite av: det ligger riktignok noe bacon i fryseren, men den har ligget der en stund, og til frokost idag var det tunfisk og olivenolje, variasjon med eggerøre; salat og makrell, kyllingfilé til lunch -- ikke noe fett på avveie noe sted. Selv ikke etter panna med biff og løk gjøres ren: oljerestene i den tørkes av med papir og papiret går i søpla. Det er med den panna omtrent som med bildeler, at de normalt skal ha litt olje på seg; tørkes de for godt og blir utsatt for vann og fuktighet begynner de å ruste. Forskjellen er selvsagt hva slags olje som blir brukt, men det sies at rapsolje også kan brukes til smøring av maskineri. Det motsatte går derimot ikke så bra, biff kan ikke stekes i mineralolje og forbli spiselig. Selv om man nok kan bake fisk i folie oppå manifolden i en bilmotor....

Men det kulinariske eksperiment blir å utføre en annen gang. Nå mørkner det ute, det skal være den lengste natta i år, siden sola snur imorgen kl 6.30, som er før soloppgang.

2011-12-10

Augusta, 2. lördag i advent

Det er et besök borte hos Onkel Sam igjen. Det vanlige greiene med kunder som skal holdes fornöyde, det ser ut som man fikser den siden av biffen greit.

Mens man snakker om biff...

Det er en viss utfordring med matstellet her -- der er ikke noen kokemuligheter i hotellrommet, så utover kaldmat som tunfisk eller roastbiff, blir det restauranter. Dem er det heldigvis mange av, og det er en viss forståelse for min uvilje mot sukker og stivelse, så jeg kan velge dampede eller stekte grönnsaker fremfor chips og brödmat. Med litt flaks (for brödet) er det av og til en sulten kollega med, som ikke har mine kostholdsbegrensninger, så går ikke det til spille heller.

Som för merker jeg at bröd og poteter setter seg fast i kjeften, det er akkurat som det bare blir noe tört mokkel som er vrient å svelge, så noen store mengder blir det ikke av det. Siden jeg ikke forsyner meg selv får man ikke forvente at jeg spiser opp alt heller.

Og salat og nötter å ha isammen med kjöttpålegget er kurant å få tak i. Nå som det stunder mot jul er det mandler og hasselnötter og usaltede cashew-nötter og lignende tilgjengelig i svære bokser med skrulokk, så man kan ta ut en neve nå og da og spise.

Man merker julas komme på en annen måte også: det er mye spilling av mer eller mindre artistiske og radbrukne varianter av de tradisjonelle sekulære julesangene. «Jingle ... bellsjingle ... bells, jingling all .... theway» med overdreven rubato (ujamn rytme, som i likhet med f.eks. tabascosaus eller pepper, er oke i små mengder men for mye av det ruinerer totalt), eller visen om Santas overvåkningsbyrå er vel av de mer minneverdige omenn ikke noe man igrunn önsker å höre mere av på en god lang stund. Andre sanger er i det minste utholdelige å höre på selv om de er kjedelige og forlengst utspilt. Og massevis av bjelleklang, kanefart, vinter && snö, Santa, selv om det eneste av alt det der, som faktisk er å se rundt her, er Santa -- julenissene. Her er såvidt frost om natta, og man må skrape is av bilen om morgenen noen dager, men noe i nærheten av sleaföre er det definitivt ikke!

Det er det visst i Norge, ser på Budstikka at det har vært det sedvanlige kaoset rundt det förste snöfallet -- snöen kom ganske sent i år, sammen med kulda. Det er en stor kaldfront som böyer seg som et stort smil over USA også ser jeg i nyhetene, det er kald luft oppefra nord i Canada som gjör at bilruta iser ned om natta. Sånn sett var det greit å ha hatt med jakke og skjerf fra Norge.

Augusta er ellers kjent for golf-spill. Litt som at stedsnavn i området nord for Houston röper et tysk opphav (Stuebner, Huffmeister, Kirchener) synes stedsnavnene rundt her mer å ha kommet fra Scotland: Fort og Lake Gordon, McBean, Highland Avenue, og ikke minst golfbanene som finnes overalt. Selv midt i restaurantland langs Washington Road er det en liten gressmatte med et hull i, rett utenfor Hooters.

Selve jobb-siten er 6 mil sydover fra hotellet, en bra kjöretur på motorvei, firefeltsvei uten midtdeler, og tofeltsvei. Sistnevnte minner litt om riksvei 7 mellom Sokna og Hamremoen, mye bakker opp og ned, moderat med svinger, skau og jorder til venstre og skau og jorder til höyre og gul stripe i midten. Der ute er det fortsatt mange velholdte flaggstenger med «Stars and Bars» -- sörstatsflagget -- oppe. Det virker som de fortsatt ikke har villet helt godta at Civil War tok slutt for over hundre år siden. Resten av bygningsmassene er det derimot så som så med.

Man merker at det ikke har vært oppgangstider på en stund; jeg har sett flere forlatte handlesentre, der bygningene og butikklokalene er til leie og bærer preg av å ha vært det i lengre tid. Disse ligger gjerne litt utenfor de mest aktive og oppegående områdene; i disse er det mye trafikk og lysende skilter og aktivitet.