2009-10-23

Avansert brødmat

Prinsesse Martha Louise har gitt ut en bok i forbindelse med "engleskolen" og i den anledning er det en ganske herlig artikkel om dette i Dagbladet.

http://www.kjendis.no/2009/10/23/kjendis/mrtha/litteratur/8699573/

Det vil føre for langt å "fiske" hele greia, men etpar høydepunkter kan man jo trekke frem.

Det er for det første snakk om baking av noe de kaller "jordingsbrød". Det forekommer meg at dette bare er helt nødt til å være gul- og grønnstripet, i tillegg til eventuelle andre magiske og mindre håndgripelige egenskaper.

Så er det snakk om barn som har hatt kontakt med engler ... ser man bort fra det som blir kalt "falske minner", er det vel helst julenissen man har trodd på som barn. Inntil man kjente igjen fars tøfler som stakk frem under den røde frakken, og ble vàr at han ikke var inne i stua sammen med alle de andre akkurat der og da.

Videre har man at det luktet roser av prinsessens engel. Hadde det luktet av dieselolje eller gjødsel hadde det kanskje ikke vært så mye å skrive om -- for oss som er født med skje av rustfritt stål i munnen er det kanskje å håpe at det lukter vanilje? Jeg ble selv nylig kalt en engel da jeg skar opp noen rørgjenger på en nippel.

Dette med "aura" har kanskje utgangspunkt i den "komfortable avstand" man gjerne holder til andre -- denne er kortere på en tettpakket buss enn ved et møtebord eller om man står rundt en monter på et museum. For eksempel. Men hvordan er det med avstanden fra 30 til 50 cm som det oppgies? slutter auraen brått som en skygge, eller blir den gradvis svakere med avstanden, som ved en lyskilde eller en antenne?

Tilslutt har man metoden som gies der man skal la sitt hjerte kalle jorda og universet (CQ CQ CQ DE HJERTET MITT K... >k'dunk< >k'dunk< >k'dunk< ....) og bilder fra Apollo-romferdene og David Bowie's sang om Major Tom er blant de første ting som rinner meg i hu.

Jeg skal gå med på at her kan være noe mer enn det dagligdagse, opplevelser av vardøger og det vi kaller "Hjørdis" gir meg dette grunnlag for ikke å avskrive det helt.

Kanskje jordingsbrød smaker godt?

2009-10-13

Prosjekt "BDR 529 eftf."

Idéen har nok ligget og modnet en stund. Gjenstander som en 1959 Wurlitzer, respatex- og stålrørsmøbler, og steder som Teddy's Soft Bar i Oslo, og i noen grad miljøene i foreningen Big Bopper og tildels Stabekk Kino; samt den generelle sansen for storslagne ting fra før ca 1980, inkludert, men slett ikke begrenset til Mercedes-biler fra 1960-årene -- så var det vel noe som måtte finne sted før eller siden.

Det begynte med en Dodge Aspen observert på Tøyen.

Denne vurdertes solgt. Riktignok var den ikke i daglig drift men hadde vært igang nå og da med dagskjennemerker og lånt batteri. Selv om lakken var stygg, så var det lite rust; litegrann kjeks i hjulbuen høyre side bak og det var det hele. Og hva nå, hvis man malte denne her bilen svart og hvit, og videre, hva om man selv stilte i svart dress, med svart smalt slips, hvit skjorte, svart hatt og mørke briller, hadde dette vært noe å stillt opp med i Blomstertoget til våren?

Som Blues Brothers.

Omenn uten all råkjøringen fra filmene... Sånn er utgangspunktet. En naturlig variasjon av Stabæks blaa tema når man tenker litt etter, men også noe mer og videre.

Det har etterhvert vist seg at det finnes mange rundt om som synes dette er en utmerket idé, og de vil bidra øknomisk til Prosjekt Bluesmobil.

Purister vil bemerke at det ikke var noen Dodge Aspen men den litt tidligere modellen, Dodge Monaco, som var Bluesmobilen i filmen. Til det er det bare å si at joa, men den bilen datt fra hverandre i filmen, så dermed måtte den erstattes, og så ble det en litt nyere modell. Som forøvrig også var populær som politibil og taxi på 1980-tallet. Således skulle den siden av saken være biff.