Avansert brødmat
Prinsesse Martha Louise har gitt ut en bok i forbindelse med "engleskolen" og i den anledning er det en ganske herlig artikkel om dette i Dagbladet.
http://www.kjendis.no/2009/10/23/kjendis/mrtha/litteratur/8699573/
Det vil føre for langt å "fiske" hele greia, men etpar høydepunkter kan man jo trekke frem.
Det er for det første snakk om baking av noe de kaller "jordingsbrød". Det forekommer meg at dette bare er helt nødt til å være gul- og grønnstripet, i tillegg til eventuelle andre magiske og mindre håndgripelige egenskaper.
Så er det snakk om barn som har hatt kontakt med engler ... ser man bort fra det som blir kalt "falske minner", er det vel helst julenissen man har trodd på som barn. Inntil man kjente igjen fars tøfler som stakk frem under den røde frakken, og ble vàr at han ikke var inne i stua sammen med alle de andre akkurat der og da.
Videre har man at det luktet roser av prinsessens engel. Hadde det luktet av dieselolje eller gjødsel hadde det kanskje ikke vært så mye å skrive om -- for oss som er født med skje av rustfritt stål i munnen er det kanskje å håpe at det lukter vanilje? Jeg ble selv nylig kalt en engel da jeg skar opp noen rørgjenger på en nippel.
Dette med "aura" har kanskje utgangspunkt i den "komfortable avstand" man gjerne holder til andre -- denne er kortere på en tettpakket buss enn ved et møtebord eller om man står rundt en monter på et museum. For eksempel. Men hvordan er det med avstanden fra 30 til 50 cm som det oppgies? slutter auraen brått som en skygge, eller blir den gradvis svakere med avstanden, som ved en lyskilde eller en antenne?
Tilslutt har man metoden som gies der man skal la sitt hjerte kalle jorda og universet (CQ CQ CQ DE HJERTET MITT K... >k'dunk< >k'dunk< >k'dunk< ....) og bilder fra Apollo-romferdene og David Bowie's sang om Major Tom er blant de første ting som rinner meg i hu.
Jeg skal gå med på at her kan være noe mer enn det dagligdagse, opplevelser av vardøger og det vi kaller "Hjørdis" gir meg dette grunnlag for ikke å avskrive det helt.
Kanskje jordingsbrød smaker godt?
http://www.kjendis.no/2009/10/23/kjendis/mrtha/litteratur/8699573/
Det vil føre for langt å "fiske" hele greia, men etpar høydepunkter kan man jo trekke frem.
Det er for det første snakk om baking av noe de kaller "jordingsbrød". Det forekommer meg at dette bare er helt nødt til å være gul- og grønnstripet, i tillegg til eventuelle andre magiske og mindre håndgripelige egenskaper.
Så er det snakk om barn som har hatt kontakt med engler ... ser man bort fra det som blir kalt "falske minner", er det vel helst julenissen man har trodd på som barn. Inntil man kjente igjen fars tøfler som stakk frem under den røde frakken, og ble vàr at han ikke var inne i stua sammen med alle de andre akkurat der og da.
Videre har man at det luktet roser av prinsessens engel. Hadde det luktet av dieselolje eller gjødsel hadde det kanskje ikke vært så mye å skrive om -- for oss som er født med skje av rustfritt stål i munnen er det kanskje å håpe at det lukter vanilje? Jeg ble selv nylig kalt en engel da jeg skar opp noen rørgjenger på en nippel.
Dette med "aura" har kanskje utgangspunkt i den "komfortable avstand" man gjerne holder til andre -- denne er kortere på en tettpakket buss enn ved et møtebord eller om man står rundt en monter på et museum. For eksempel. Men hvordan er det med avstanden fra 30 til 50 cm som det oppgies? slutter auraen brått som en skygge, eller blir den gradvis svakere med avstanden, som ved en lyskilde eller en antenne?
Tilslutt har man metoden som gies der man skal la sitt hjerte kalle jorda og universet (CQ CQ CQ DE HJERTET MITT K... >k'dunk< >k'dunk< >k'dunk< ....) og bilder fra Apollo-romferdene og David Bowie's sang om Major Tom er blant de første ting som rinner meg i hu.
Jeg skal gå med på at her kan være noe mer enn det dagligdagse, opplevelser av vardøger og det vi kaller "Hjørdis" gir meg dette grunnlag for ikke å avskrive det helt.
Kanskje jordingsbrød smaker godt?
Comments
Post a Comment