Slutten på en æra.
Det kom brev fra Unifon idag. I og for seg ikke noe uvanlig med brev fra dem, siden Unifon er det siste av en lang rekke selskaper som har stått for signalene på landlinja hit. De kommer med en regning sånn omtrent hver måned. Men dette brevet var ikke en regning, men en varsel om en historisk epoke som er i ferd med å avsluttes. En gang i tiden var det den svarte telefonen fra Televerket som gjaldt. Den sto ute i gangen, og var plugget inn i en egenartet, trepolet stikk-kontakt. Det var kontrollert og høytidelig det hele. Utstyret var under streng kontroll frem til uti 1980-årene engang, og man kunne ikke koble til hva som helst. Det måtte være levert av Televerket. Utover i 1990-årene fikk man flere muligheter, som fax-maskin, og modem, så man kunne ringe opp til en BBS og hente og legge igjen filer. Og så kom det internett-forbindelse så man kunne ringe opp et nummer gjennom et modem. Man husker lyden, parringsropet så å si, der modemet pep og hylte for å koble opp mot motpar