2010-10-27

Ny måling: -59.2 kg

Det har omsider blitt en ny måling av vekt && omfang. Totalvekten er 95.6 kg, og det er 59.2 kg -- nesten 60 kg -- ned fra begynnelsen. Men sammensetningen har vist seg har endret seg i litt ugunstig retning, formedelst for mye kullhydrater, selv om man har vært påpasselig og styrt unna de værste tingene. Men bær og barbeque-saus og litt brød og ris har det jo blitt i de seks ukene utenlands, så det er ett og annet her som har lagret seg som fett. Det er skremmende effektivt...

Dermed er det over til fase-3a igjen, med Euro-diett-mat til frokost, mellom-mat og kvelds, kjøtt-mat til lunch og middag, og grønnsakene bare fra Liste 1 ("hvit") og Liste 2 ("grønn"). Det er slutt med bærsesongen så det er grei nok timing, men blir litt overgang likevel, særlig når det gjelder frokosten.

Det er nytt kurveblad, som viser fremgangen:

Som før er den røde kurven vekt i kg, og den grønne kurven omkrets i cm. Selv om denne har holdt seg på 104 cm en stund, er det blitt smalere lenger ned der beltet og buksa er. Totalt er det 41 cm reduksjon siden det begynte for ca 11 måneder siden.

I forbindelse med at det skal være intervju har jeg fått bragt frem noen bilder av meg fra sommeren 2009, det er ikke til å underslå det faktum at jeg var den rene Smørbukk, for ikke å si temmelig feit. Den slags storhetsdager skal jeg ikke tilbake til!

2010-10-18

Innlegg i fedmedebatten

Jeg har lest mange innlegg forskjellige steder fra folk som har diverse oppfatninger om at fedme er sykdom, tilstand, forårsaket av for mye energi inn og for lite energi ut. Det mange ser ut til å overse er at noe av næringsstoffene taes ikke opp men blir med ut igjen. Uansett, som förste tilnærming kan man trekke frem den enkle termodynamikk, men dette aleine er ikke noe som egentlig peker mot noen konkret lösning.

Jeg tror man kanskje vil være bedre tjent med å anse fedme som et symptom på at noe er galt, og man må finne ut av det. Akkurat som at mavesmerter eller hodepine er et symptom på mange forskjellige underliggende lidelser, kan man si at fedme er det.

Ettersom det ikke forventes å opptre naturlig, er det altså et tegn på at noe er galt.

Noe som bør rettes.

Hva som er galt, hvorfor det er blitt galt, osv., her er årsakene like mangfoldige som ved hodepine. Er det feilernæring, ubalanse i stoffskifte-prosessene, psykiske tilstander, bivirkninger av medisinering, eller noe annet som er grunnen til at noen er overvektig?

Ingen går rundt og sier at hodepine er en sykdom forårsaket av for mye drekking? Men mange sier at fedme er forårsaket av for mye eting. Selv om begge disse forsåvidt kan stemme i ett bestemt tilfelle, betyr ikke det at de kan generaliseres til å være den eneste årsaken for alle tilfeller overalt alltid og uansett. Hodepine kan skyldes migrene, vold, bihulebetennelse, blødning osv.; fedme har likeledes et mangfold av årsaker.

Hva som gjør meg feit er ikke nødvendigvis det samme som gjør noen annen feit.

Det som gjorde meg feit var en form for feil-ernæring skulle det vise seg. Blodprøver viste at jeg altfor lett oppbevarte energien i karbohydrater som fett, istedet for aa brenne den av -- s@ med omlegging av kostholdet har jeg så langt blitt av med drøyt 50 overflødige kg, alt sammen under kontroll, med månedlige veiinger, som viser at det er fettet som er blitt borte, mens musklene fremdeles er der.

De generelle kostholdsrådene som settes opp, med store mengder frukt, grönnsaker og bröd og relativt små mengder med proteiner og særlig lite fett, det blir rett og slett helt galt for meg. Jeg må spise en viss mengde proteiner pr dag, derover er det fett som må gi det meste av resten av energien jeg trenger; litegrann kullhydrater er oke, men med for mye av disse blir jeg straks tjukk igjen. Sånn har det vist seg at det er.

Det er jo ingen som absolutt önsker å være sterkt overvektig eller undervektig... Men som jeg skrev engang her tidligere, det manglet et gjennomförbart opplegg.

Jeg har nå som kjent funnet noe som virker og er gla for det.

2010-10-10

Ti Tre Ganger

Idag er det det man vel kan kalle en "kube-dag", år (modulus 100), måned, og dag er de samme, 10-10-10. Noen har bitt seg merke i at 101010 binært er 42 desimal, som lesere av Douglas Adams' Hitchhikers Guide to the Galaxy vil kjenne igjen som svaret på spm om livet, universet og allting. Noen ivrige folk har laget en nettside med dette som tema. Ser nokså lett ut, aktivitetene deres ser stort sett ut til å bestå i å kjöre med bussrute nr 42...

Ellers er det Julian Day 2455480, faktorer her er 2, 2, 2, 5, 17, 23 og 157, ingen ting å bite seg merke i det jeg kan se. Delelig med 40 men ellers temmelig sammensatt av store primfaktorer. Skulle det hatt faktorene 2,3 og 7 som gjör det delelig med 42 måtte det vært på en mandag, imorgen, JD 2455481, har faktorene 7 og 350783. Sammensatt det og. Som de aller fleste av disse tallene er, men en rask titt viser at neste söndag er JD 2455487 og det er et primtall. Men i kalenderen blir det 2010-10-17 og ikke noe spesiellt magisk av utseende.

Det er mest en tilfeldighet dette her. Det blir bare to lignende dager til för til neste århundre, 11 november 2011 og 12 desember 2012. Så maskeres mönsteret i dager som 2014-01-13 og 2015-02-14 osv., men man ser det gjemmer seg godt. Litt magi finner man i palindromiske datoer som 2011-11-02, 2020-02-02, 2021-12-02, 2030-03-02, osv disse vil man ha hele tiden videre.

Hva skal så en sådan dag brukes til? Det er solskinn ute her jeg er, stadig varmt og trivelig vær. Kanskje dra en tur til Science Museum her og titte på hva de har der.

2010-10-06

Ute på tur

Jeg har vært ute og kjört og sett meg om. Her inne nær byen er det mest boligområder og lange fire- og fem-feltsveier med allverdens butikker på begge sider, og med mange lyskryss. Disse veiene er ikke spennende i lengden.

Men her og der finnes noen mindre, tofelts, veier som merkelig nok er raskere, mest fordi det er mulig å holde jevnt 30-40 MPH der uten alle lyskryssene. Riktignok finner man stop-skilter her, og lyskryss der den krysser en og annen stor vei også, men disse er sjeldnere og trafikken er mindre.

Men skal man fort frem nær byen her er det Tollwayene som egner seg best. Der er det bompenger, og har man ikke EZ-pass må man stoppe og betale med kontanter, men utformingen ellers er som motorvei. Det finnes vanlige, gratis, motorveier her også så man er ikke nödt til å passere bomstasjonene. Det er ikke som i Oslo.

En annen ting som ikke er helt som i Norge er fartsgrensene. Straks man kommer litt ut på landet er det mye 2-feltsvei av god standard, og her er fartsgrensen opptil 60 eller 70 MPH -- ca 100 til 110 km/h. Det som gjör at det virker er at veiene er brede og oversiktlige, men midtlinjene viser at det er mange steder man ikke skal kjöre forbi. Og en rekke steder står det kors og minnesmerker der ulykker har funnet sted, så helt trygt er det nok ikke; det som redder er at veien har forholdsvis lite trafikk og stor grad av egensikkerhet -- kjörer man ut og havner i gröfta er der ingen trær eller store steiner eller andre ting å kollidere med.

Langsmed landeveiene er det ranches og beitemarker, der okser og kyr går rundt og beiter, for etterhvert å dukke opp i restaurantene som biff. Storfe-drifter har lang tradisjon her, dette er cowboyenes hjemland. Og de har store hatter, det er for å skjerme mot sola.

VG har laget en slags illustrasjon av statsbudsjettet formulert via titlene på ti country-låter. Nå vet jeg ikke hvor mye av tekstene som passer med budsjettets detaljer, for eksempel har jeg en anelse om at teksten i Johnny Cash' Folsom Prison Blues neppe er 100% dekkende for hele kriminal-omsorgen! Men det er ganske bra valgte låt-titler.

Men cowboyenes land har vel igrunn ikke vært mest kjent for god ökonomisk teft. Historien vil fortelle at Republic of Texas hadde en gjeld på 10 millioner dollar, da de sluttet seg til the United States i 1845. Hvor bra det lover for statsbudsjettet er ikke godt å si.