2009-12-30

Kulderekord

Imorges målte jeg -21.5 grader ute her. Det er det kaldeste siden jeg begynte målingene av utetemperaturen i februar 2003... det var kanskje noen kalde dager i januar det året, men det har ikke vært under -20 siden dengang, før idag.

Brr... men uansett hvor kaldt det er, skal 10-årsjubileet for millenniumsfesten gå av stabelen som planlagt. Nedtellingsdisplayet som jeg laget og brukte dengang er hentet frem, testet, funnet at det fremdeles virker, og blitt opprustet litt. Kontrolleren har fått en ordentlig kasse å være i istedet for den bæreposen fra Kiwi som den var i før, og de fire sifrene blir nå hengt opp i en dertil egnet ramme, en fire meter lang og 1.8 meter høy bukk nærmest, som kan demonteres for transport. Ikke mer pes i kulda med hammer og spiker, strips, tau, eller tape; her går det i 8mm bolter med vingemuttere, og stativet står av seg selv. Den største trusselen er en potensiell manko på 25W matte pærer, siden disse ikke lages lenger, ihht et EU-direktiv... Idiotiske folk...

Eurodietten går videre, igår var det ytrefilet og løk, idag er det kylling med broccoli, løk, karri-pulver og hvitløk surret sammen i panne. Blir noe kylling imorgen også, siden filéene både av kylling og storfe kommer to i pakken, og de veier de foreskrevne 150 gram hver. Da blir det gjerne til at man har det samme kjøttet to dager på rad. Senere blir det å finne frem og tine opp svenskefiléene.

2009-12-28

Dagens observasjoner

Først av alt ser det ut som de derre SCR-ene jeg har liggende, ikke er noe særlig tess. Eller jeg kobler dem feil. Men jeg har en idé til å fikse oppstarten av plantevannings-systemet ihvertfall, den drives av en Picotux som skal ha et start-signal ca 90 sekunder etter at strømmen er slått på; der finnes et annet signal som kommer ca 70 sekunder før, så det er snakk om å lage en forsinkelse på ca 70 sekunder, eller helst litegrann mer. Med en 50 Hz inngang, vil en 4040 kunne gi 81.92 sekunders forsinkelse; dette er ganske passe.

Og mens det er snakk om Picotux... jeg tok og portet et program her for å redigere tekst-filer, og det nektet å funke i begynnelsen. Bare "Bus Error" og stop og tull. Men litt etterhvert viste det seg at jeg hadde feil i noe gammel programvare som jeg brukte i grunnlaget der. Denne var opprinnelig laget for 16-bit MS-DOS med Turbo C, deretter vært i lang og tro tjeneste på 16-bit MS-Windows, 16-bits Xenix, 32-bits hp-ux, Windows-32; 32 og 64-bit Linux på diverse prosessorer, så man skulle tro den virket på 32-bit Picotux også. Det var en gammel svakhet der: dataene ble plassert på like adresser, noe som er ok for 16-bit, mens de forskjellige 32-bit og 64-bit systemene kunne handtere det ved en ekstra "page-fault". Ikke perfekt effektivt, men det kræsjet heller ikke. Disse andre 32- og 64-bit maskinene har en eller annen form for Memory Management Unit som tar seg av den saken.

Det har ikke Picotux. Der må ting være lagt opp til adresser delelig med 4, ellers blir det et sabla rot. Straks det ble endret på virket denne tekst-redigeringen helt utmerket. Jeg kom i tanker om et annet program jeg hadde liggendes, som også hadde vist seg å ikke gå som det skulle på Picotux, og gjorde tilsvarende endringer der, og voilà! det virker som det skulle det òg. Veldig bra nyheter.

Så er det euro-dietten. Jeg har nå begynt med "Fase 2", som skal vare en stund til fremover, ihvertfall ut januar. Det er stadig fem måltider om dagen, men nå skal ett av dem være med magert kjøtt eller fisk, istedetfor et euro-diett måltid. Det er 150 gram kjøtt eller 200 gram fisk som skal kokes, grilles, stekes etc., etter ønske. Dette kulinariske oppsving begynte så smått forrige mandag, med kylling, deretter har det vært ribbe flere dager i julen, og siden det har det vært biff med løk og kylling-filéer. Utrolig mye smak man får av en ytrefilé-bit, salt, pepper, og løk. Intet behov for kunstige smaksforsterkninger! Neste mandag er det ny måling, da får vi se hvordan vekten har sunket. Det må den ha gjort, jeg kjenner at magen er blitt mindre. "Og brokji som va trong berre heng og sleng" som Hellbillies formulerer det i "Rir på ein rein".

Ellers er her kaldt ute om dagen. Jeg merker det, trolig mer enn tidligere siden denne euro-dietten har medført at forbrenningen er høyere og jeg dermed er mer fryse-pinn enn tidligere. Kanskje. Men nå var jeg også ute i den australske sommer i hele den kaldeste delen av forrige vinter, så det er kanskje bare som det er uvant. Med snøen blir det ihvertfall lysere og idag fikk sola skinne på meg en stund.

Snart skal displayet frem for å telle ned til 2010.

2009-12-13

Ut i sola

Ute på tur igår og idag, for å lodde førjulsstemningen. Lucia-dagen også, det nærmer seg jul. Og sola skinte som den bare sjelden gjør nåomdagen, og det var lenge siden sist jeg hadde vært ute på tur for å dra på tur, ikke for svenskehandel eller besøk eller noe annet som krever at man, fra sitt utgangspunkt A, skal til noe bestemt sted B og være der innen en bestemt tid T. Det gir rom for å ta sideveier og bestemme ruta på kort varsel. Diverse observasjoner følger:

Bortsett fra to ubrukelig korte strekninger ved Bjørum og Vik er det ikke lenger mulig eller lovlig å kjøre forbi noe sted langs E16, mellom Isi og Steinssletta. Og selv den er full av skraverte områder ved kryssene. Dette er i retning mot Hønefoss. Enten er det heltrukken stripe, eller det er en mur satt opp midt i veien. Den andre veien er det derimot to ganske lange strekninger med to felt i motbakkene fra Sundvollen mot Sollihøgda.

Det hotellet som lå på venstre side av veien ved Sundvollen rett før broen er revet. Rett og slett borte vekk. Ellers ligger det tåkedotter her og der over Holsfjorden, de vil bli fine og trolske når det mørkner om de fortsatt er der da. Jeg passerer Garntangen pølsebu, men har ikke noe der å bestille, så det blir med passeringen.

Styggedalen-krysset der E16 og riksvei 35 møtes er blitt ganske bra. Noen hadde tenkt å kalle det "snyggedalen", de må ha vært i nylig kontakt med noen svensker antagelig.

De graver og lager ny riksvei 7 til erstatning for de svingete fæle bakkene rett nord for Hønefoss. Sannelig på tide! utrolig at en av de viktigste hovedveiene mellom de to største byene i landet har fått være så dårlig i så mange år. Jeg tar av til venstre ved Sand, en annen kronglete vei, men dette er en liten fylkesvei som går over til Ask og riksvei 35, så den har en unnskyldning for å være krokete der den skal slynge seg mellom gårdstunene. Det er rim på trærne, og lav sol, man får se at vinteren er her.

Sånn fortsetter det langs riksvei 35 videre, rim og vinter, men for lite snø til at man kan ta bilde og lage julekort av det. Ikke hadde jeg med noe kamera heller. Videre til Hokksund er det ikke mye som er forandret eller annerledes. Fra Hokksund til Drammen er det mer bred dobbel midtstripe, selv om veien er rett og oversiktlig. Her skal ingen lenger passere. Det er så man undres over om hvordan folk skal kunne lære seg trygge forbikjøringer... og så en rundkjøring, midt på europaveien? Har de glemt den skandaløse Sinsen-rundkjøringen som de omsider fikk lagt utenom selve gjennomgangsveien, og så setter de igang med samme slags galemattias her? På en forholdsvis nyanlagt vei, det er ikke gamleveien, "El Camino Real" gjennom Krokstadelva vi snakker om her, men midt på jordene i ingenmannsland mellom Hokksund og Mjøndalen. Huff.

Men til gjengjeld er det blitt 100 på broen over Drammen. Der var det 80 før ... men det virket ikke som mange brød seg om det. Og tro når de blir ferdige med å renske skråningen oppe i Lierbakken, der raste del ut ivåres engang eller noe sånt, og de holder fortsatt på med "contraflow" i beste europeiske manér -- dette er Europavei må vite -- men det her må da ta bokstavelig talt vinter og vår... er det så mye stein der, kan'ke de ha noen polakker eller litauere til å rydde opp?

Tavla under regnbuebroen viser at jeg kjører i 104 når nåla på speedometeret står på 110. En lignende tavle i Presteveien viser at det går i 50 når nåla står på 50 -- jeg har et veldig ulineært speedometer.

Den andre turen gikk stort sett langs Slemmestadveien, og rundt til Lier og tilbake langs E18. Fra Sandvika, med den nedadgående sola forut, var det en rar hvit stripe av sky på himmelen å se langt der fremme i syd. Man kunne kalt den en fly-lort. Mer overtroiske ville kanskje påstått at det var en UFO og tatt bilde av det og fått det i avisen. Men fenomenet befant seg langt mot syd, og etter avkjøringen ved Holmen forsvant det bakom bakkene opp mot Asker.

Mellom Holmen og Hvalstad bygger de nytt kollektivfelt. Der er det prikket gul midtlinje, den eneste gjenværende i Asker såvidt jeg vet. Den siste som fantes i Bærum var på Griniveien, men den forsvant da krysset ved Grini Næringspark ble utbedret. Nå forsvinner nok denne her også, da er det ikke lenger noen steder å foreta lovlig forbikjøring på tofeltsveiene i Asker heller.

Ikke for det, resten av Slemmestadveien er ikke noen fartsetappe under noen omstendighet, der den ligger stort sett uforandret sålenge jeg kan huske. En gang i tiden gjorde de riktignok noe med veien i Leangbukta, der ser man den gamle traséen fremdeles. Og Vollen er pusset opp og gentrifisert og ser riktig så bra ut, og i 40 har man god tid til å bese stedet. Noen hadde mistet en pappeske, vedkommende hadde stoppet bil og tilhenger, og kom gående på andre siden av veien for å plukke den opp.

Det er blitt 50 hele veien fra Slemmestad til Bødalen, og lysregulert fotgjengerovergang, der ulykken med jenta som ble slept under en bil i ca 4 km skjedde. Fæl ulykke, og fantastisk hell at hun ikke ble drept. Så den 50-sonen kan man meget godt tenke seg hvorfor er der.

Ved Lahell er det kommet noen skikkelige fuglekasser av noen hus, nederst ved vannet i Drammensfjorden. Der er det tydeligvis ikke noen som har tiltro til påstandene om at havet skal stige, som man støtt og stadig ser i avisen, særlig denne uka med sirkuset i København. Dersom havet likevel skulle stige, blir det dyrt for DnB-NOR.

Og ved Kjellstad på vei ut mot motorveien, er det 40-sone, som så oppheves med "slutt på 40" rett før man kommer ut i akselerasjonsfeltet. Hadde ikke fartsgrense 100 vært et bedre skilt der, siden det er det tempo man skal opp i på motorveien? Svenskene gjør det der bra, de viser fartsgrensen sammen med motorveiskiltet når man passerer det langs påkjøringsrampen. Da vet man straks at man skal opp i 110 eller 90, alt ettersom. Det kunne man fint gjort her også, i alle fall hvis fartsgrensen var noe annet enn de standard 80 km/h, som den ganske ofte er på motorvei.

Den oppvakte leser vil bemerke at det er mye om vei og trafikk her, men sånn blir det lett når man kjører, det er det som synes å være av mest betydning når man sitter bak rattet. Fartsgrenser, veiens beskaffenhet, veimerking, skilter, en og annen kuriositet langs eller nær veien. Man kunne ha satt opp et kamera og filmet turen, sånn som de gjorde med Bergensbanen i våres engang. Jeg slumpet til å entre toget omtrent ved Finse, og ble med nedover Hallingdalen... Litt annen utsikt fra banen enn fra veien, fascinerende.

Denne Bergensbane-dokumentaren viste utsikten fra toget i sann-tid, på en reise fra Bergen til Oslo. Ja hele greia varte i nærmere åtte timer, og man kan undres over hvor festlig det må ha vært å redigere den filmen. Etterhvert var der ikke flere passasjerer å intervjue, etter at Nesbyen var passert var det ikke noe stopp før Hønefoss, og der finnes visselig et stort og ukjent antall av røde låver langs denne del av banen. Det var skau eller disse jordene m/låver, som tilsynelatende var mest se-verdige på strekningen Nesbyen-Drammen.

Riktignok var der en og annen nut, og man hadde utsikten over Krøderfjorden, men man fikk etterhvert et inntrykk av at kameramannen hadde fått nok av skinnestigen og kontaktledningsmastene, og istedet vinklet til høyre eller venstre på hvert eneste kulturlandskap på strekningen. Man så sporet og mastene fyke forbi, og så svingte kamera vekk og siktet seg inn på en rødmalt låve. Straks den var ute av bildet gikk kameraet tilbake til forover-utsikten, hvis det da ikke skulle befinne seg en låve på den andre siden, for da var det om å gjøre å få vist frem den òg... det var til å bli sjøsyk av. Etter en stund så man det absurde... samt at det uomtvistelig må kunne hevdes at det er innmari langt fra Bergen til Oslo. Jeg har kjørt langs veien, den er ikke noe kortere den. Bare færre låver, eller ihvertfall brød jeg meg ikke noe om dem. Dette kan bli en skikkelig bra drikke-lek, med en ny skål for hver tunnel og for hver låve som blir vist!

Det er reprise på den dokumentaren 1. juledag for den som skulle være interessert.

2009-12-11

Agurktid

Eurodietten innebærer at man skal spise grønnsaker som er listet opp. Det finnes en "liste 1" med ubegrensede grønnsaker, og en "liste 2" med grønnsaker man kan ha inntil 250 gram av. 250 gram, det er tre tomater eller to tomater og noen sukkererter eller litt løk eller noen cm purre. Tomatene går ved siden av, løk og purre passer fint oppi en av suppene eller omelettene. Agurker er blandt de ubegrensede grønnsakene, de er lette og greie å bare knaske i seg; man begynner i den ene enden og fortsetter til det er ferdig.

Målingen på mandag viste at jeg var blitt av med ca 5 kg allerede, og den fancy vekten fortalte at det var faktisk blitt borte mer enn 10 kg med fett, mens det var kommet til noen ekstra kg med vann. Men den sa også at det var blitt dramatisk mer muskler, og det synes merkelig ettersom jeg ikke har trent noe mer eller noe ... så hvor mye av disse forholdstallene man kan belite seg på er jeg ikke så sikker på.

Men uansett, en annen bukse som pleide å være litt trang er også blitt litt mer romslig, så det går den rette veien. Centimeterne i omkrets er nemlig også blitt færre.

"Fase 1" skal vare en stund tid -- Fase 2 starter lille julaften; da kan man spise ordentlig kjøtt og grønnsaker. Passelig timing for julefeiringen. Tilomed litt vin blir da også lov!

Det vil bli litt ordning rundt det praktiske når man skal ut på lengre tur i juledagene. Svensketuren forrige helg og en kveldsøkt denne uka viser at det funker bra å lage og ta med seg ferdige omeletter som niste. Puddingene kan med stor suksess lages på forhånd, og så har man barer og kjeks som ikke krever så mye forberedelser. Suppe i blandebeger fra IKEA med vann fra thermos -- vel, det er itanes, men det blir noe forferdelig søl med klomper og greier. Bolle, helst med visp eller ihvertfall med gaffel blir å foretrekke her. Viktigere blir det å få rent kjøtt og forvellede grønnsaker dit man kommer, når man ikke kan dra det med seg selv og det blir plundrete med å låne ovn eller komfyr.

Blir spennende å se.

2009-12-04

Eurodiet - erfaringer etter en snau uke

Nå har man vært igang noen dager. Det merkes. Buksa er ikke så trang som den var, og en skjorte som var litt trang er ikke det lenger den heller. Det går i grønnsaker fra Liste 1 (ubegrenset) og Liste 2 (250 gram pr dag), og pulvermaten. Jeg føler meg ganske bra, synes jeg har litt mer overskudd enn jeg har hatt på lenge. Og særlig er det mer enn forventet, når man tar den mørke og kalde årstiden i betraktning.

Familie og venner og allverden forøvrig vet om denne aktiviteten -- kjøkkenskapene er blitt raidet og tømt; der fantes fire banankasser med saker og ting som ikke lenger er meg å regne som "mat", og i tillegg er det blitt fjernet ytterligere tre bæreposer med saft, kondimenter, og pasta. Alt sammen er gitt bort, og mottagerne har fortalt at de nyter av "gavene" og er meget fornøyd. Det som er igjen er noe krydder, noen kilo med sukker, eddik, matpapir og oppvaskmaskinsåpe.

Det meste av utvalget av de "25 slag" fra start-pakken er spist og vurdert, og en ny omgang med mer av omeletter, supper og "barer" er blitt anskaffet. Det varierer; flere av rettene var overraskende gode -- det er vel igrunn ingen av dem som har direkte skuffet. Et par av dem tok ekstra forsøk for å finne ut beste måten å lage dem på; der her med å varme opp melk f.eks. i forbindelse med kakao, cappuchino, og puddinger, uten at den svir seg....

Endel nytt utstyr og servise er blitt anskaffet. Alle de svære pannene er satt bort, likeledes er riskokern og brødristern pakket ned i eske (banankasse #7), som en del av den lange prosessen med å rydde ut av kjøkkenet før det skal renoveres. Til gjengjeld ble det fort klart at en mikrobølgeovn var kjekk å ha. Flere av de mest smakelige rettene, paellaen f.eks., var beregnet for å tilberedes der. Og flere av de andre, som omelettene, kan også enkelt og greit lages der.

Jeg fant noen skåler som var passe store for omeletter og middagsretter hos IKEA. Bare røre den korrekte mengde vann i pulver i skålen og så inn i ovnen. Nå til lørdagen er det svensketur, da blir det å ha medbragte ferdiglagede omeletter og termos med varmt vann til suppe så man ikke mister tempoet. Så tar man med seg sjokoladepudding på en bursdagsfest som finner sted etterpå.

For det der med de 5 om dagen -- det kreves jevnt fordelt utover. Etter 3-4 timer siden sist man spiste merker man godt at det er på tide med et måltid igjen. Og det lukter godt av broccolien og blomkålen når den kokes.

Ved søking i nettet ser man at mange har skrevet sine synspunkter om eurodietten, og de fleste er fornøyde. Men jeg ser etpar skumle tegn som jeg kjenner igjen fra sist gang, noen feller som jeg ikke akter å gå i denne gangen, og det er at det prates om "slanking" inneforstått en midlertidig sak som når den er slutt så er det fritt frem for at kiloene kommer tilbake igjen. Enkelte ser jeg, har opprettet blogger i ens ærend for dette formål, og det er påfallende at de ikke har skrevet noe særlig mer etter slutten av "fase 1". Det er ingenting om hvordan det er gått siden, ikke engang en peker videre til et annet sted der bloggingen har fortsatt. Men det er kanskje det bruddet som kommer etter at bloggen ikke lenger har nyhetens interesse -- jeg ser det her også på når og hvor ofte det ble skrevet noe her de første månedene -- men skulle likevel tro at det er interessant å holde rede på hvordan de vitale målene (masse [kg], omkrets [cm], metabolsk alder [år]) utvikler seg. Foreløbig har jeg kuns ett eneste målepunkt, så noen grafisk fremstilling blir det ikke noe av ennå. De får klare seg med værstasjonen de som skulle ønske å se kurveblader.

Dette blir å kalle "vektkontroll" -- det føler jeg er mer presist begrep, passelig ubestemt og ubegrenset i tid.