Ut i sola
Ute på tur igår og idag, for å lodde førjulsstemningen. Lucia-dagen også, det nærmer seg jul. Og sola skinte som den bare sjelden gjør nåomdagen, og det var lenge siden sist jeg hadde vært ute på tur for å dra på tur, ikke for svenskehandel eller besøk eller noe annet som krever at man, fra sitt utgangspunkt A, skal til noe bestemt sted B og være der innen en bestemt tid T. Det gir rom for å ta sideveier og bestemme ruta på kort varsel. Diverse observasjoner følger:
Bortsett fra to ubrukelig korte strekninger ved Bjørum og Vik er det ikke lenger mulig eller lovlig å kjøre forbi noe sted langs E16, mellom Isi og Steinssletta. Og selv den er full av skraverte områder ved kryssene. Dette er i retning mot Hønefoss. Enten er det heltrukken stripe, eller det er en mur satt opp midt i veien. Den andre veien er det derimot to ganske lange strekninger med to felt i motbakkene fra Sundvollen mot Sollihøgda.
Det hotellet som lå på venstre side av veien ved Sundvollen rett før broen er revet. Rett og slett borte vekk. Ellers ligger det tåkedotter her og der over Holsfjorden, de vil bli fine og trolske når det mørkner om de fortsatt er der da. Jeg passerer Garntangen pølsebu, men har ikke noe der å bestille, så det blir med passeringen.
Styggedalen-krysset der E16 og riksvei 35 møtes er blitt ganske bra. Noen hadde tenkt å kalle det "snyggedalen", de må ha vært i nylig kontakt med noen svensker antagelig.
De graver og lager ny riksvei 7 til erstatning for de svingete fæle bakkene rett nord for Hønefoss. Sannelig på tide! utrolig at en av de viktigste hovedveiene mellom de to største byene i landet har fått være så dårlig i så mange år. Jeg tar av til venstre ved Sand, en annen kronglete vei, men dette er en liten fylkesvei som går over til Ask og riksvei 35, så den har en unnskyldning for å være krokete der den skal slynge seg mellom gårdstunene. Det er rim på trærne, og lav sol, man får se at vinteren er her.
Sånn fortsetter det langs riksvei 35 videre, rim og vinter, men for lite snø til at man kan ta bilde og lage julekort av det. Ikke hadde jeg med noe kamera heller. Videre til Hokksund er det ikke mye som er forandret eller annerledes. Fra Hokksund til Drammen er det mer bred dobbel midtstripe, selv om veien er rett og oversiktlig. Her skal ingen lenger passere. Det er så man undres over om hvordan folk skal kunne lære seg trygge forbikjøringer... og så en rundkjøring, midt på europaveien? Har de glemt den skandaløse Sinsen-rundkjøringen som de omsider fikk lagt utenom selve gjennomgangsveien, og så setter de igang med samme slags galemattias her? På en forholdsvis nyanlagt vei, det er ikke gamleveien, "El Camino Real" gjennom Krokstadelva vi snakker om her, men midt på jordene i ingenmannsland mellom Hokksund og Mjøndalen. Huff.
Men til gjengjeld er det blitt 100 på broen over Drammen. Der var det 80 før ... men det virket ikke som mange brød seg om det. Og tro når de blir ferdige med å renske skråningen oppe i Lierbakken, der raste del ut ivåres engang eller noe sånt, og de holder fortsatt på med "contraflow" i beste europeiske manér -- dette er Europavei må vite -- men det her må da ta bokstavelig talt vinter og vår... er det så mye stein der, kan'ke de ha noen polakker eller litauere til å rydde opp?
Tavla under regnbuebroen viser at jeg kjører i 104 når nåla på speedometeret står på 110. En lignende tavle i Presteveien viser at det går i 50 når nåla står på 50 -- jeg har et veldig ulineært speedometer.
Den andre turen gikk stort sett langs Slemmestadveien, og rundt til Lier og tilbake langs E18. Fra Sandvika, med den nedadgående sola forut, var det en rar hvit stripe av sky på himmelen å se langt der fremme i syd. Man kunne kalt den en fly-lort. Mer overtroiske ville kanskje påstått at det var en UFO og tatt bilde av det og fått det i avisen. Men fenomenet befant seg langt mot syd, og etter avkjøringen ved Holmen forsvant det bakom bakkene opp mot Asker.
Mellom Holmen og Hvalstad bygger de nytt kollektivfelt. Der er det prikket gul midtlinje, den eneste gjenværende i Asker såvidt jeg vet. Den siste som fantes i Bærum var på Griniveien, men den forsvant da krysset ved Grini Næringspark ble utbedret. Nå forsvinner nok denne her også, da er det ikke lenger noen steder å foreta lovlig forbikjøring på tofeltsveiene i Asker heller.
Ikke for det, resten av Slemmestadveien er ikke noen fartsetappe under noen omstendighet, der den ligger stort sett uforandret sålenge jeg kan huske. En gang i tiden gjorde de riktignok noe med veien i Leangbukta, der ser man den gamle traséen fremdeles. Og Vollen er pusset opp og gentrifisert og ser riktig så bra ut, og i 40 har man god tid til å bese stedet. Noen hadde mistet en pappeske, vedkommende hadde stoppet bil og tilhenger, og kom gående på andre siden av veien for å plukke den opp.
Det er blitt 50 hele veien fra Slemmestad til Bødalen, og lysregulert fotgjengerovergang, der ulykken med jenta som ble slept under en bil i ca 4 km skjedde. Fæl ulykke, og fantastisk hell at hun ikke ble drept. Så den 50-sonen kan man meget godt tenke seg hvorfor er der.
Ved Lahell er det kommet noen skikkelige fuglekasser av noen hus, nederst ved vannet i Drammensfjorden. Der er det tydeligvis ikke noen som har tiltro til påstandene om at havet skal stige, som man støtt og stadig ser i avisen, særlig denne uka med sirkuset i København. Dersom havet likevel skulle stige, blir det dyrt for DnB-NOR.
Og ved Kjellstad på vei ut mot motorveien, er det 40-sone, som så oppheves med "slutt på 40" rett før man kommer ut i akselerasjonsfeltet. Hadde ikke fartsgrense 100 vært et bedre skilt der, siden det er det tempo man skal opp i på motorveien? Svenskene gjør det der bra, de viser fartsgrensen sammen med motorveiskiltet når man passerer det langs påkjøringsrampen. Da vet man straks at man skal opp i 110 eller 90, alt ettersom. Det kunne man fint gjort her også, i alle fall hvis fartsgrensen var noe annet enn de standard 80 km/h, som den ganske ofte er på motorvei.
Den oppvakte leser vil bemerke at det er mye om vei og trafikk her, men sånn blir det lett når man kjører, det er det som synes å være av mest betydning når man sitter bak rattet. Fartsgrenser, veiens beskaffenhet, veimerking, skilter, en og annen kuriositet langs eller nær veien. Man kunne ha satt opp et kamera og filmet turen, sånn som de gjorde med Bergensbanen i våres engang. Jeg slumpet til å entre toget omtrent ved Finse, og ble med nedover Hallingdalen... Litt annen utsikt fra banen enn fra veien, fascinerende.
Denne Bergensbane-dokumentaren viste utsikten fra toget i sann-tid, på en reise fra Bergen til Oslo. Ja hele greia varte i nærmere åtte timer, og man kan undres over hvor festlig det må ha vært å redigere den filmen. Etterhvert var der ikke flere passasjerer å intervjue, etter at Nesbyen var passert var det ikke noe stopp før Hønefoss, og der finnes visselig et stort og ukjent antall av røde låver langs denne del av banen. Det var skau eller disse jordene m/låver, som tilsynelatende var mest se-verdige på strekningen Nesbyen-Drammen.
Riktignok var der en og annen nut, og man hadde utsikten over Krøderfjorden, men man fikk etterhvert et inntrykk av at kameramannen hadde fått nok av skinnestigen og kontaktledningsmastene, og istedet vinklet til høyre eller venstre på hvert eneste kulturlandskap på strekningen. Man så sporet og mastene fyke forbi, og så svingte kamera vekk og siktet seg inn på en rødmalt låve. Straks den var ute av bildet gikk kameraet tilbake til forover-utsikten, hvis det da ikke skulle befinne seg en låve på den andre siden, for da var det om å gjøre å få vist frem den òg... det var til å bli sjøsyk av. Etter en stund så man det absurde... samt at det uomtvistelig må kunne hevdes at det er innmari langt fra Bergen til Oslo. Jeg har kjørt langs veien, den er ikke noe kortere den. Bare færre låver, eller ihvertfall brød jeg meg ikke noe om dem. Dette kan bli en skikkelig bra drikke-lek, med en ny skål for hver tunnel og for hver låve som blir vist!
Det er reprise på den dokumentaren 1. juledag for den som skulle være interessert.
Bortsett fra to ubrukelig korte strekninger ved Bjørum og Vik er det ikke lenger mulig eller lovlig å kjøre forbi noe sted langs E16, mellom Isi og Steinssletta. Og selv den er full av skraverte områder ved kryssene. Dette er i retning mot Hønefoss. Enten er det heltrukken stripe, eller det er en mur satt opp midt i veien. Den andre veien er det derimot to ganske lange strekninger med to felt i motbakkene fra Sundvollen mot Sollihøgda.
Det hotellet som lå på venstre side av veien ved Sundvollen rett før broen er revet. Rett og slett borte vekk. Ellers ligger det tåkedotter her og der over Holsfjorden, de vil bli fine og trolske når det mørkner om de fortsatt er der da. Jeg passerer Garntangen pølsebu, men har ikke noe der å bestille, så det blir med passeringen.
Styggedalen-krysset der E16 og riksvei 35 møtes er blitt ganske bra. Noen hadde tenkt å kalle det "snyggedalen", de må ha vært i nylig kontakt med noen svensker antagelig.
De graver og lager ny riksvei 7 til erstatning for de svingete fæle bakkene rett nord for Hønefoss. Sannelig på tide! utrolig at en av de viktigste hovedveiene mellom de to største byene i landet har fått være så dårlig i så mange år. Jeg tar av til venstre ved Sand, en annen kronglete vei, men dette er en liten fylkesvei som går over til Ask og riksvei 35, så den har en unnskyldning for å være krokete der den skal slynge seg mellom gårdstunene. Det er rim på trærne, og lav sol, man får se at vinteren er her.
Sånn fortsetter det langs riksvei 35 videre, rim og vinter, men for lite snø til at man kan ta bilde og lage julekort av det. Ikke hadde jeg med noe kamera heller. Videre til Hokksund er det ikke mye som er forandret eller annerledes. Fra Hokksund til Drammen er det mer bred dobbel midtstripe, selv om veien er rett og oversiktlig. Her skal ingen lenger passere. Det er så man undres over om hvordan folk skal kunne lære seg trygge forbikjøringer... og så en rundkjøring, midt på europaveien? Har de glemt den skandaløse Sinsen-rundkjøringen som de omsider fikk lagt utenom selve gjennomgangsveien, og så setter de igang med samme slags galemattias her? På en forholdsvis nyanlagt vei, det er ikke gamleveien, "El Camino Real" gjennom Krokstadelva vi snakker om her, men midt på jordene i ingenmannsland mellom Hokksund og Mjøndalen. Huff.
Men til gjengjeld er det blitt 100 på broen over Drammen. Der var det 80 før ... men det virket ikke som mange brød seg om det. Og tro når de blir ferdige med å renske skråningen oppe i Lierbakken, der raste del ut ivåres engang eller noe sånt, og de holder fortsatt på med "contraflow" i beste europeiske manér -- dette er Europavei må vite -- men det her må da ta bokstavelig talt vinter og vår... er det så mye stein der, kan'ke de ha noen polakker eller litauere til å rydde opp?
Tavla under regnbuebroen viser at jeg kjører i 104 når nåla på speedometeret står på 110. En lignende tavle i Presteveien viser at det går i 50 når nåla står på 50 -- jeg har et veldig ulineært speedometer.
Den andre turen gikk stort sett langs Slemmestadveien, og rundt til Lier og tilbake langs E18. Fra Sandvika, med den nedadgående sola forut, var det en rar hvit stripe av sky på himmelen å se langt der fremme i syd. Man kunne kalt den en fly-lort. Mer overtroiske ville kanskje påstått at det var en UFO og tatt bilde av det og fått det i avisen. Men fenomenet befant seg langt mot syd, og etter avkjøringen ved Holmen forsvant det bakom bakkene opp mot Asker.
Mellom Holmen og Hvalstad bygger de nytt kollektivfelt. Der er det prikket gul midtlinje, den eneste gjenværende i Asker såvidt jeg vet. Den siste som fantes i Bærum var på Griniveien, men den forsvant da krysset ved Grini Næringspark ble utbedret. Nå forsvinner nok denne her også, da er det ikke lenger noen steder å foreta lovlig forbikjøring på tofeltsveiene i Asker heller.
Ikke for det, resten av Slemmestadveien er ikke noen fartsetappe under noen omstendighet, der den ligger stort sett uforandret sålenge jeg kan huske. En gang i tiden gjorde de riktignok noe med veien i Leangbukta, der ser man den gamle traséen fremdeles. Og Vollen er pusset opp og gentrifisert og ser riktig så bra ut, og i 40 har man god tid til å bese stedet. Noen hadde mistet en pappeske, vedkommende hadde stoppet bil og tilhenger, og kom gående på andre siden av veien for å plukke den opp.
Det er blitt 50 hele veien fra Slemmestad til Bødalen, og lysregulert fotgjengerovergang, der ulykken med jenta som ble slept under en bil i ca 4 km skjedde. Fæl ulykke, og fantastisk hell at hun ikke ble drept. Så den 50-sonen kan man meget godt tenke seg hvorfor er der.
Ved Lahell er det kommet noen skikkelige fuglekasser av noen hus, nederst ved vannet i Drammensfjorden. Der er det tydeligvis ikke noen som har tiltro til påstandene om at havet skal stige, som man støtt og stadig ser i avisen, særlig denne uka med sirkuset i København. Dersom havet likevel skulle stige, blir det dyrt for DnB-NOR.
Og ved Kjellstad på vei ut mot motorveien, er det 40-sone, som så oppheves med "slutt på 40" rett før man kommer ut i akselerasjonsfeltet. Hadde ikke fartsgrense 100 vært et bedre skilt der, siden det er det tempo man skal opp i på motorveien? Svenskene gjør det der bra, de viser fartsgrensen sammen med motorveiskiltet når man passerer det langs påkjøringsrampen. Da vet man straks at man skal opp i 110 eller 90, alt ettersom. Det kunne man fint gjort her også, i alle fall hvis fartsgrensen var noe annet enn de standard 80 km/h, som den ganske ofte er på motorvei.
Den oppvakte leser vil bemerke at det er mye om vei og trafikk her, men sånn blir det lett når man kjører, det er det som synes å være av mest betydning når man sitter bak rattet. Fartsgrenser, veiens beskaffenhet, veimerking, skilter, en og annen kuriositet langs eller nær veien. Man kunne ha satt opp et kamera og filmet turen, sånn som de gjorde med Bergensbanen i våres engang. Jeg slumpet til å entre toget omtrent ved Finse, og ble med nedover Hallingdalen... Litt annen utsikt fra banen enn fra veien, fascinerende.
Denne Bergensbane-dokumentaren viste utsikten fra toget i sann-tid, på en reise fra Bergen til Oslo. Ja hele greia varte i nærmere åtte timer, og man kan undres over hvor festlig det må ha vært å redigere den filmen. Etterhvert var der ikke flere passasjerer å intervjue, etter at Nesbyen var passert var det ikke noe stopp før Hønefoss, og der finnes visselig et stort og ukjent antall av røde låver langs denne del av banen. Det var skau eller disse jordene m/låver, som tilsynelatende var mest se-verdige på strekningen Nesbyen-Drammen.
Riktignok var der en og annen nut, og man hadde utsikten over Krøderfjorden, men man fikk etterhvert et inntrykk av at kameramannen hadde fått nok av skinnestigen og kontaktledningsmastene, og istedet vinklet til høyre eller venstre på hvert eneste kulturlandskap på strekningen. Man så sporet og mastene fyke forbi, og så svingte kamera vekk og siktet seg inn på en rødmalt låve. Straks den var ute av bildet gikk kameraet tilbake til forover-utsikten, hvis det da ikke skulle befinne seg en låve på den andre siden, for da var det om å gjøre å få vist frem den òg... det var til å bli sjøsyk av. Etter en stund så man det absurde... samt at det uomtvistelig må kunne hevdes at det er innmari langt fra Bergen til Oslo. Jeg har kjørt langs veien, den er ikke noe kortere den. Bare færre låver, eller ihvertfall brød jeg meg ikke noe om dem. Dette kan bli en skikkelig bra drikke-lek, med en ny skål for hver tunnel og for hver låve som blir vist!
Det er reprise på den dokumentaren 1. juledag for den som skulle være interessert.
Comments
Post a Comment