2009-05-07

Ikke akkurat en grevling

Det skjer ting når man er ute på reise. Denne her er av litt eldre dato, fra forrige gang jeg var ute på tur, i vinter (før bloggen ble påbegynt) men det har ikke blitt gjort ennå, så det er en dagsaktuell sak forsåvidt.

Jeg hørte en rar lyd da jeg kom hjem men tenkte ikke videre over det. Det er noe lett-industri rett over veien her, og derfra kommer det ymse lyder til stadighet så man tenker som så at joda, nå er det noe som foregår der igjen.

Men så kom naboen på døra, og det var ikke noe han ville låne denne gangen. Det er det han pleier å spørre om, og siden jeg får tingene tilbake i ordentlig stand, er det greit nok med utlån. Til gjengjeld holder de litt oversikt over huset når jeg er ute og reiser.

Men denne gangen var det altså noe annet. Naboen lurte på hva som bråkte så fælt.

Jeg hadde jo også forsåvidt hørt det ulte voldsomt, særlig når det var kuldegrader. Men jeg hadde som nevnt vært bortreist tidligere i vinter, så jeg hørte lite til det selv. Da jeg gikk ut bak, siden snøen nå var smeltet så mye at det gikk an å gå ut der, var det klart at det var herfra det kom, og da jeg slo av bryteren og vifta stanset, ble det stilt, og naboen smilte.

En tur ut til stedet der slike vifter selges, viste at en ny en ville koste mellom 1500 og 3000 avhengig av størrelse. Men hvor stor? For å finne ut det er det opp på taket med målestokk, men for å komme opp der trenger jeg noen som kan holde stigen, og ringe 110 om jeg skulle dette ned -- jeg går ikke opp der aleine. Får nok spørre naboen.

Tilbake

Da har man vært på tur utenlands noen uker. Til USA, til en ny kunde. Det gjelder å holde dem fornøyde og det tror jeg nok de ble.

Turens lengde indikerte at det ville bli billigere å kjøre opp til Gardermoen og parkere der, enn å bruke penger på drosjer og tog; og det viste seg også at togene ikke gikk den dagen jeg dro, så det hadde uansett blitt noe ordentlig pes. Ikke bare-bare å finne ut sånt en tidlig søndag morgen.

Men på veien tilbake fra G.moen, litt nord for Skedsmokorset, begynte det å skrape voldsomt under bilen. Den styrte OK, så det virket ikke som punktering, men det bråkte fælt. Ikke noen god ide å stoppe ute på motorveien, men man kom seg av til Shell-stasjonen på Skedsmokorset. Der er det trygt å stanse bilen og gå ut og se hva som har skjedd.

Og det som hadde skjedd var at en del av plastikken som sitter under bilen, helt foran var ramlet ned og skrubbet langs veien -- ting hang og slang der ganske mye, så det ble nødvendig å røske vekk resten og hive delen baki bagasjermommet, så kom man seg videre hjem. Med en diger åpning foran, så støv og rusk kunne finne veien inn til serpentinerbeltet foran på motoren -- heldigvis er veiene nylig børstet formedelst 17 mai, men noen holdbar situasjon er det ikke. Imens kan man bruke gamlebilen, den har ting som skal gjøres med den og, men dette er mindre ting; alt som er av betydning for driftssikkerhet og trygghet er i beste stand.

Så da var det telefon til Bertel O Steen for å få vite hva dette kunne koste. Ettersom denne plast-panel-saken er helt foran på bilen, under støtfangeren, burde det være mulig å fikse den selv, heller enn å bruke tid og penger på å ha bilen avgårde og komme seg frem og tilbake -- se tidligere skriverier om alle de mystiske bussene -- så man fant ut at denne greia som var en støyskjerm kostet 2500. Ettersom gamlebilen skal igang for våren og bør ha ny olje, ble det å anskaffe et oljefilter til den med det samme. Mercedes er greie sånn når det gjelder sånne enkle slitedeler, som oljefilter og brenseslanger, at de går igjen på mange modeller -- oljefilteret er maken til dem som benyttes på de andre motorene deres opp til 90-tallet ihvertfall.

Så da blir det ut å mekke før regnværet og Ekebergmarkedet kommer til lørdagen.