Fete saker
Jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget smørkranser, hadde liggendes en halvkilo smør fra før denne latterlige «smørkrisen» begynte, og den er nå foredlet til seks brett med kaker, i 4 forskjellige utformninger. Disse kakene er det mye sukker og hvetemel i, så jeg bør ikke spise dem selv, men må stole på at råvarene var så utmerket som de syntes å være da deigen ble laget.
Ellers skrives det utrolig mye rart om lavkarbo i avisene om dagen. Fra å være populært er det nå blitt upopulært i den grad at det får skylda for all mulig elendighet. Det neste er vel at det blir harry, og så forsvinner det fra nyhetene når en ny moteretning har dukket opp.
I Drammen var det en skolemann som uttalte seg at elevene hans skulle ikke sitte og drikke baconfett, og i Budstikka og Aften-Aften er det skriverier om at kloakkrørene går tett av at folk heller fett og olje i avløpet og dette skal også tilskrives lavkarbo -- at baconfett og annet går i vasken eller dass. Og en av de som uttalte seg der mente at fettet man spiste avleiret seg i årene. Hehe... vedkommende hadde kanskje tatt analogien med avløpsrørene litt vel langt der.
Og det synes som om en hel del folk har fått for seg at baconfett er noe disse skumle lavkarbo-folka har et voldsomt forbruk av: ikke bare drikker de det men de hiver det i dass også, formodentlig u-drukket. Du fæle mann ... klart det kan bli trøbbel av sånt må vite....
Så jeg ser meg rundt. Jeg bedriver jo som kjent lavkarbo-kosthold, har over 50 (eller over 110 om man bruker amerikanske vektenheter) gode grunner til det som torde være godt kjent nå. Men baconfett har det vært fint lite av: det ligger riktignok noe bacon i fryseren, men den har ligget der en stund, og til frokost idag var det tunfisk og olivenolje, variasjon med eggerøre; salat og makrell, kyllingfilé til lunch -- ikke noe fett på avveie noe sted. Selv ikke etter panna med biff og løk gjøres ren: oljerestene i den tørkes av med papir og papiret går i søpla. Det er med den panna omtrent som med bildeler, at de normalt skal ha litt olje på seg; tørkes de for godt og blir utsatt for vann og fuktighet begynner de å ruste. Forskjellen er selvsagt hva slags olje som blir brukt, men det sies at rapsolje også kan brukes til smøring av maskineri. Det motsatte går derimot ikke så bra, biff kan ikke stekes i mineralolje og forbli spiselig. Selv om man nok kan bake fisk i folie oppå manifolden i en bilmotor....
Men det kulinariske eksperiment blir å utføre en annen gang. Nå mørkner det ute, det skal være den lengste natta i år, siden sola snur imorgen kl 6.30, som er før soloppgang.
Ellers skrives det utrolig mye rart om lavkarbo i avisene om dagen. Fra å være populært er det nå blitt upopulært i den grad at det får skylda for all mulig elendighet. Det neste er vel at det blir harry, og så forsvinner det fra nyhetene når en ny moteretning har dukket opp.
I Drammen var det en skolemann som uttalte seg at elevene hans skulle ikke sitte og drikke baconfett, og i Budstikka og Aften-Aften er det skriverier om at kloakkrørene går tett av at folk heller fett og olje i avløpet og dette skal også tilskrives lavkarbo -- at baconfett og annet går i vasken eller dass. Og en av de som uttalte seg der mente at fettet man spiste avleiret seg i årene. Hehe... vedkommende hadde kanskje tatt analogien med avløpsrørene litt vel langt der.
Og det synes som om en hel del folk har fått for seg at baconfett er noe disse skumle lavkarbo-folka har et voldsomt forbruk av: ikke bare drikker de det men de hiver det i dass også, formodentlig u-drukket. Du fæle mann ... klart det kan bli trøbbel av sånt må vite....
Så jeg ser meg rundt. Jeg bedriver jo som kjent lavkarbo-kosthold, har over 50 (eller over 110 om man bruker amerikanske vektenheter) gode grunner til det som torde være godt kjent nå. Men baconfett har det vært fint lite av: det ligger riktignok noe bacon i fryseren, men den har ligget der en stund, og til frokost idag var det tunfisk og olivenolje, variasjon med eggerøre; salat og makrell, kyllingfilé til lunch -- ikke noe fett på avveie noe sted. Selv ikke etter panna med biff og løk gjøres ren: oljerestene i den tørkes av med papir og papiret går i søpla. Det er med den panna omtrent som med bildeler, at de normalt skal ha litt olje på seg; tørkes de for godt og blir utsatt for vann og fuktighet begynner de å ruste. Forskjellen er selvsagt hva slags olje som blir brukt, men det sies at rapsolje også kan brukes til smøring av maskineri. Det motsatte går derimot ikke så bra, biff kan ikke stekes i mineralolje og forbli spiselig. Selv om man nok kan bake fisk i folie oppå manifolden i en bilmotor....
Men det kulinariske eksperiment blir å utføre en annen gang. Nå mørkner det ute, det skal være den lengste natta i år, siden sola snur imorgen kl 6.30, som er før soloppgang.
Comments
Post a Comment