Under 100 cm også
Det har vært ny måling, etter ca tre uker med fase 3a og streng regulering av maten. Det meste av fettet fra amerikaturen er blitt borte igjen, så nå er det til med litegrann bær eller frukt, én «frukt» pr. dag.
I tillegg til at totalvekten nå er 92.9 kg, er nå også buksa blitt større -- omkretsen er nå nede i 96 cm. Den 40-tommers buksa jeg kjøpte forleden er allerede i ferd med å bli i største laget, eller ihvertfall ikke for trang. Som det skal være.
Man ser at begge kurvene, den røde som er vekt og den grønne som er omkrets har tatt seg en knekk nedover. Det er ikke så mange kilo igjen før det blir en ny omlegging; da skal man holde seg mellom 85-90 kg etsteds, og ikke gå hverken opp eller ned noe særlig. Jeg pratet litt om det, ser ut som jeg forsto det rett, at jeg skal spise en viss mengde proteiner pr dag, og en liten, kontrollert mengde med karbohydrater, og resten av energien skal komme i form av de gode typer fett.
Og om noen dager er det torskeaften.
Ellers har det vært mye om og med med den Wurlitzeren som står her, den har kontakter som skal smøres og stiften skal justeres så den spiller, hvoretter den skal ut. Det er bra lyd i den når den låter. Den skal fraktes en dag det ikke er altfor utrivelig vær ute -- det har vært temmelig kaldt, og en sånn fuktig kulde som går gjennom marg og bein -- og nå har det snødd en god del og blitt glatt og festlig langs veiene, så man avventer neste uke engang når solen forhåpentligvis skinner igjen.
Var ellers på tur med Big Bopper-foreningen til NRKs lager på Alnabru -- du fæle mann -- der var det mye mer saker og ting enn jeg trodde fantes noe sted; det var helt utrolig. Det var mye lyd-, bilde-, og radio-utstyr der, men også møbler og inventar av alle slags, lamper, trafikklys-signaler, rør, utslagsvasker, kjøkkenbenker, pianoer, orgler, og «tomme» TV-apparater, altså trekasse med glassvindu på forsiden så man kunne ha skreddersydde «programmer». Alt sammen remedier som kunne benyttes i TV-teater eller spillefilmer eller lignende; det er her disse bor.
Det kommer gjerne spørsmål om ting som kanskje kan fikses når man har presentert seg med peil på elektronikk -- men det betyr ofte at man ikke kan gi noen god prognose på om ett eller annet lar seg fikse; tilfellet her var en moderne, mikroprosessor-basert sak som kranglet, den virket en stund og så ga den seg. Det er litt typisk for program-feil, og ikke noe som er lett å reparere på samme vis som et bytte av kondensatorer er for eksempel. Situasjonen er mer som ved det Tek468-skopet som står her, hvor det må brennes nye PROMer; men selv der kan man i det minste gjøre dét -- denne forbruker-elektronikken er maskeprogrammert mikrokontroller, så man må ha tak i en ny av samme revisjon skal man komme noen vei. Det er ikke som med gamle kondensatorer eller for del del, radiorør, at man kan få tak i generellt spesifiserte deler i det åpne marked, eller sogar kanskje har noe passende liggendes i en skuff.
Klart, man kan jo alltids ta en titt på kalorius, men det er ikke sikkert det er så mye som kan gjøres utenom å skifte ut hele innmaten. Veien videre til helt ny boks er ganske kort.
I tillegg til at totalvekten nå er 92.9 kg, er nå også buksa blitt større -- omkretsen er nå nede i 96 cm. Den 40-tommers buksa jeg kjøpte forleden er allerede i ferd med å bli i største laget, eller ihvertfall ikke for trang. Som det skal være.
Man ser at begge kurvene, den røde som er vekt og den grønne som er omkrets har tatt seg en knekk nedover. Det er ikke så mange kilo igjen før det blir en ny omlegging; da skal man holde seg mellom 85-90 kg etsteds, og ikke gå hverken opp eller ned noe særlig. Jeg pratet litt om det, ser ut som jeg forsto det rett, at jeg skal spise en viss mengde proteiner pr dag, og en liten, kontrollert mengde med karbohydrater, og resten av energien skal komme i form av de gode typer fett.Og om noen dager er det torskeaften.
Ellers har det vært mye om og med med den Wurlitzeren som står her, den har kontakter som skal smøres og stiften skal justeres så den spiller, hvoretter den skal ut. Det er bra lyd i den når den låter. Den skal fraktes en dag det ikke er altfor utrivelig vær ute -- det har vært temmelig kaldt, og en sånn fuktig kulde som går gjennom marg og bein -- og nå har det snødd en god del og blitt glatt og festlig langs veiene, så man avventer neste uke engang når solen forhåpentligvis skinner igjen.
Var ellers på tur med Big Bopper-foreningen til NRKs lager på Alnabru -- du fæle mann -- der var det mye mer saker og ting enn jeg trodde fantes noe sted; det var helt utrolig. Det var mye lyd-, bilde-, og radio-utstyr der, men også møbler og inventar av alle slags, lamper, trafikklys-signaler, rør, utslagsvasker, kjøkkenbenker, pianoer, orgler, og «tomme» TV-apparater, altså trekasse med glassvindu på forsiden så man kunne ha skreddersydde «programmer». Alt sammen remedier som kunne benyttes i TV-teater eller spillefilmer eller lignende; det er her disse bor.
Det kommer gjerne spørsmål om ting som kanskje kan fikses når man har presentert seg med peil på elektronikk -- men det betyr ofte at man ikke kan gi noen god prognose på om ett eller annet lar seg fikse; tilfellet her var en moderne, mikroprosessor-basert sak som kranglet, den virket en stund og så ga den seg. Det er litt typisk for program-feil, og ikke noe som er lett å reparere på samme vis som et bytte av kondensatorer er for eksempel. Situasjonen er mer som ved det Tek468-skopet som står her, hvor det må brennes nye PROMer; men selv der kan man i det minste gjøre dét -- denne forbruker-elektronikken er maskeprogrammert mikrokontroller, så man må ha tak i en ny av samme revisjon skal man komme noen vei. Det er ikke som med gamle kondensatorer eller for del del, radiorør, at man kan få tak i generellt spesifiserte deler i det åpne marked, eller sogar kanskje har noe passende liggendes i en skuff.
Klart, man kan jo alltids ta en titt på kalorius, men det er ikke sikkert det er så mye som kan gjøres utenom å skifte ut hele innmaten. Veien videre til helt ny boks er ganske kort.
Comments
Post a Comment