2011-12-21

Fete saker

Jula nærmer seg med stormskritt. Jeg har laget smørkranser, hadde liggendes en halvkilo smør fra før denne latterlige «smørkrisen» begynte, og den er nå foredlet til seks brett med kaker, i 4 forskjellige utformninger. Disse kakene er det mye sukker og hvetemel i, så jeg bør ikke spise dem selv, men må stole på at råvarene var så utmerket som de syntes å være da deigen ble laget.

Ellers skrives det utrolig mye rart om lavkarbo i avisene om dagen. Fra å være populært er det nå blitt upopulært i den grad at det får skylda for all mulig elendighet. Det neste er vel at det blir harry, og så forsvinner det fra nyhetene når en ny moteretning har dukket opp.

I Drammen var det en skolemann som uttalte seg at elevene hans skulle ikke sitte og drikke baconfett, og i Budstikka og Aften-Aften er det skriverier om at kloakkrørene går tett av at folk heller fett og olje i avløpet og dette skal også tilskrives lavkarbo -- at baconfett og annet går i vasken eller dass. Og en av de som uttalte seg der mente at fettet man spiste avleiret seg i årene. Hehe... vedkommende hadde kanskje tatt analogien med avløpsrørene litt vel langt der.

Og det synes som om en hel del folk har fått for seg at baconfett er noe disse skumle lavkarbo-folka har et voldsomt forbruk av: ikke bare drikker de det men de hiver det i dass også, formodentlig u-drukket. Du fæle mann ... klart det kan bli trøbbel av sånt må vite....

Så jeg ser meg rundt. Jeg bedriver jo som kjent lavkarbo-kosthold, har over 50 (eller over 110 om man bruker amerikanske vektenheter) gode grunner til det som torde være godt kjent nå. Men baconfett har det vært fint lite av: det ligger riktignok noe bacon i fryseren, men den har ligget der en stund, og til frokost idag var det tunfisk og olivenolje, variasjon med eggerøre; salat og makrell, kyllingfilé til lunch -- ikke noe fett på avveie noe sted. Selv ikke etter panna med biff og løk gjøres ren: oljerestene i den tørkes av med papir og papiret går i søpla. Det er med den panna omtrent som med bildeler, at de normalt skal ha litt olje på seg; tørkes de for godt og blir utsatt for vann og fuktighet begynner de å ruste. Forskjellen er selvsagt hva slags olje som blir brukt, men det sies at rapsolje også kan brukes til smøring av maskineri. Det motsatte går derimot ikke så bra, biff kan ikke stekes i mineralolje og forbli spiselig. Selv om man nok kan bake fisk i folie oppå manifolden i en bilmotor....

Men det kulinariske eksperiment blir å utføre en annen gang. Nå mørkner det ute, det skal være den lengste natta i år, siden sola snur imorgen kl 6.30, som er før soloppgang.

2011-12-10

Augusta, 2. lördag i advent

Det er et besök borte hos Onkel Sam igjen. Det vanlige greiene med kunder som skal holdes fornöyde, det ser ut som man fikser den siden av biffen greit.

Mens man snakker om biff...

Det er en viss utfordring med matstellet her -- der er ikke noen kokemuligheter i hotellrommet, så utover kaldmat som tunfisk eller roastbiff, blir det restauranter. Dem er det heldigvis mange av, og det er en viss forståelse for min uvilje mot sukker og stivelse, så jeg kan velge dampede eller stekte grönnsaker fremfor chips og brödmat. Med litt flaks (for brödet) er det av og til en sulten kollega med, som ikke har mine kostholdsbegrensninger, så går ikke det til spille heller.

Som för merker jeg at bröd og poteter setter seg fast i kjeften, det er akkurat som det bare blir noe tört mokkel som er vrient å svelge, så noen store mengder blir det ikke av det. Siden jeg ikke forsyner meg selv får man ikke forvente at jeg spiser opp alt heller.

Og salat og nötter å ha isammen med kjöttpålegget er kurant å få tak i. Nå som det stunder mot jul er det mandler og hasselnötter og usaltede cashew-nötter og lignende tilgjengelig i svære bokser med skrulokk, så man kan ta ut en neve nå og da og spise.

Man merker julas komme på en annen måte også: det er mye spilling av mer eller mindre artistiske og radbrukne varianter av de tradisjonelle sekulære julesangene. «Jingle ... bellsjingle ... bells, jingling all .... theway» med overdreven rubato (ujamn rytme, som i likhet med f.eks. tabascosaus eller pepper, er oke i små mengder men for mye av det ruinerer totalt), eller visen om Santas overvåkningsbyrå er vel av de mer minneverdige omenn ikke noe man igrunn önsker å höre mere av på en god lang stund. Andre sanger er i det minste utholdelige å höre på selv om de er kjedelige og forlengst utspilt. Og massevis av bjelleklang, kanefart, vinter && snö, Santa, selv om det eneste av alt det der, som faktisk er å se rundt her, er Santa -- julenissene. Her er såvidt frost om natta, og man må skrape is av bilen om morgenen noen dager, men noe i nærheten av sleaföre er det definitivt ikke!

Det er det visst i Norge, ser på Budstikka at det har vært det sedvanlige kaoset rundt det förste snöfallet -- snöen kom ganske sent i år, sammen med kulda. Det er en stor kaldfront som böyer seg som et stort smil over USA også ser jeg i nyhetene, det er kald luft oppefra nord i Canada som gjör at bilruta iser ned om natta. Sånn sett var det greit å ha hatt med jakke og skjerf fra Norge.

Augusta er ellers kjent for golf-spill. Litt som at stedsnavn i området nord for Houston röper et tysk opphav (Stuebner, Huffmeister, Kirchener) synes stedsnavnene rundt her mer å ha kommet fra Scotland: Fort og Lake Gordon, McBean, Highland Avenue, og ikke minst golfbanene som finnes overalt. Selv midt i restaurantland langs Washington Road er det en liten gressmatte med et hull i, rett utenfor Hooters.

Selve jobb-siten er 6 mil sydover fra hotellet, en bra kjöretur på motorvei, firefeltsvei uten midtdeler, og tofeltsvei. Sistnevnte minner litt om riksvei 7 mellom Sokna og Hamremoen, mye bakker opp og ned, moderat med svinger, skau og jorder til venstre og skau og jorder til höyre og gul stripe i midten. Der ute er det fortsatt mange velholdte flaggstenger med «Stars and Bars» -- sörstatsflagget -- oppe. Det virker som de fortsatt ikke har villet helt godta at Civil War tok slutt for over hundre år siden. Resten av bygningsmassene er det derimot så som så med.

Man merker at det ikke har vært oppgangstider på en stund; jeg har sett flere forlatte handlesentre, der bygningene og butikklokalene er til leie og bærer preg av å ha vært det i lengre tid. Disse ligger gjerne litt utenfor de mest aktive og oppegående områdene; i disse er det mye trafikk og lysende skilter og aktivitet.

2011-11-21

Og der er asfaltarbeidene igang...

Det ble ikke til at kunstgresset fikk ligge. Selv om ikke siste ord er sagt om blant annet reguleringsplanene for kommunen og «hangaren»s status der, så er det altså igang med «midlertidig» fjerning av kunstgresset, og påfølgende asfalt-dekking.

Bare denne «midlertidigheten» virkelig blir relativt kortvarig, som igjennom vintern når det likevel ikke er noen fotballlkamper som spilles -- men jeg vil tro at kommunen kan forlange en plan for videre anvendelse som ikke strider med reguleringsplanen og plan- og bygnngsloven.

Oke, det er visst minst like mange planer ute og går her som det Egon Olsen hadde -- men hans planer opptrådte enkeltvis. Dette her er mye mer komplisert.

2011-11-18

Skopfiksing

Jeg anskaffet meg et Tektronix 2213 oscilloskop for lenge siden. Det virket bra en stund, men en dag for noen år siden ble tiden på sweep-generatoren feil, det er den delen av instrumentet som kontrollerer hvor raskt strålen på skjermen skal gå bortover den fra venstre mot høyre.

Den begynte å gå for raskt, på noen områder var den bare litt raskere, på andre var den mange ganger for rask, så man kunne rett og slett ikke se hvordan signalene så ut hvis man var uheldig med dem. Men skopet var fortsatt brukbart til å se om man hadde noe signal eller ikke, og groft bestemme hvor sterkt signalet var, men tid eller frekvens var fullstendig umulig å bestemme.

Jeg gjorde meg opp en oversikt over hvor feil det var på de forskjellige områdene og skrev ned notater om saken, pakket dem sammen med skopet og manualene og satte det bort. Det var mye annet som skjedde, blant annet jobbet jeg i den tiden i England, hvor jeg likegodt kjøpte meg et annet, lignende, skop, som jeg har brukt mye siden. I tillegg hadde jeg kjøpt ytterligere ett defekt skop på NEROs junk-auksjon i håp om at det kunne la seg fikse; og endelig står her et skop som virket bra helt til det tok fyr i noen motstander inne i det. Så av fire skop var det ett som virket bra, ett som virket litt mindre bra, og to som var ubrukelige i sin nåværende stand.

Forleden fant jeg frem notatene igjen, og satte meg til med koblingsskjemaet og begynte å beregne hvor stor denne strøm-feilen var, om det var noe mønster i galskapen. Det virket som det satt i underkant av 40 kilo-ohm i parallell med motstandene som bestemmer sweep-tiden, Alle områdene var feil, men feilene stemte bra med at det var denne lekasjen. Så hvor kom denne ekstra strømmen fra? Og var det 38 kilo-ohm eller var det en tilsvarende strøm som gikk over de 7.5 volt som var over motstanden? Dette blir ca 0.2 milli-ampere på avveie, ett eller annet sted.

Der finnes et viktig knutepunkt, en node, der fire komponenter møtes: det er kondensatoren og motstanden som bestemmer tiden; det er en diode som skal sørge for at strålen returnerer etter at den har vandret over skjermen, og det er en felt-effekt-transistor som skal sørge for at spenningen på denne noden er konstant, så den strømmen som kommer igjennom motstanden også blir konstant og lader opp kondensatoren i jevnt tempo, alt for at strålen skal bevege seg over skjermen med en gitt jevn hastighet, fra ett halvt sekund pr rute oppover til 50 ns per rute. Dioden skal bare trekke strøm når den lader ut kondensatoren på returen, men da er strålen slukket så den ikke synes. Hvor raskt dette går spiller mindre rolle, bare det er raskt nok. Transistoren skal aldri trekke noe strøm av praktisk betydning, Felt-effekt-transistorer skal ikke det.

Nå var det altså noe som trakk eller leverte ekstra strøm et sted her. De fire mulighetene ble vurdert i tur og orden. Siden feilen var at kondensatoren ble ladet for raskt opp var det liten grunn til å tro at det var noe lekasje i den -- det ville gjort at den ladet seg opp for tregt, helt motsatt av det som var feilen som ble observert.

Nå var det tid for å åpne opp instrumentet og studere innmaten mer inngående. Motstandene som skal bestemme tiden (det er flere av dem, men bare en av dem er i aksjon ad gangen) ble målt og funnet å ha de verdiene de skulle på de forskjellige områdene. Siden feilen var konsekvent, var det ikke ventet at det var noe feil med disse; typisk her ville vært at det bare var noen områder som falt helt ut mens andre virket helt riktig. Ikke at samtlige var mer eller mindre feil.

Så var det to igjen.

Litt diskusjon om saken oppe hos NERO gjorde at dioden, som ifølge boka bare skal trekke helt ubetydelig 10 nano-ampere, kom i søkelyset. Dermed ble den ene siden av den loddet løs, og forskjellige andre dioder som var tilgjengelig ble prøvd istedet, noen av disse visste jeg var for dårlige for denne jobben, men da kunne man se hvordan det artet seg med dem, og om det kunne være noe med for stor lekasje i den opprinnelige dioden.

Det viste seg at symptomene stort sett vedvarte; en lekk diode ødela for den pene jevne gangen til strålen i begynnelsen, men selve hastigheten forble akkurat like feil som før, så dioden ble også å frikjenne; lite sannsynlig at seks forskjellige dioder er akkurat like ubrukelige.

Medmindre det rett og slett skulle være overledning inne i apparatet, var det bare en mistenkt igjen: transistoren. Dioden ble satt tilbake på plass, og tilkoblingen til transistoren ble løftet opp. Så var det inn med en motstand i serie for å se om den trakk noe strøm. Det skulle den ikke gjøre, men jeg ville jo gjøre meg helt overbevist om at den ikke gjorde det. Dersom den ikke trakk strøm (av betydning vel og merke) skulle det ikke spille noen rolle hvor stor denne motstanden var, om den var 1 kilo-ohm eller 1 mega-ohm burde gått ut på ett.

Nå kom det interessante ting for dagen. Med 1 kilo-ohm i serie virket ting omtrent som før: feil hastighet på sweepet men alt annet ellers så noenlunde oke. Med 10 kilo-ohm ble bredden av sweepet, som vanligvis skal gå litt utenfor skjermen på hver side, sterkt redusert, man fikk bare en bit med stråle godt inne på skjermen. Med 1 mega-ohm ville ikks skopet lage noe sweep i det hele tatt, strålen ble bare sittende og furte ute i enden av skjermen.

Spenningsfallet ble målt, det viste seg at det var 0.2 V over 1 kilo-ohm, ikke nok til å forstyrre balansen i sweepet, men veldig passende med de estimerte 0.2 milli-ampere som var ute på vidvanke. Med 10 kilo-ohm var spenningsfallet 2 volt, og da forsvant større deler av sweepet. Så her var det lekasjen befant seg, transistoren eller noe annet ved den var ikke som det skulle.

Denne transistoren har en annen transistor som nabo, og ifølge boka skal disse to transistorene ha samme verdi for kortslutningsstrømmen, kalt IGSS. Et sted mellom 10 og 15 milli-ampere, men de skal være innenfor 0.5 mA. Ideen er at denne nabo-transistoren som har inngangen (Gate) kortsluttet (til Source) skal trekke akkurat den strøm som passer med at inn- og utgang (hhv Gate og Source) på den aktive, og nå suspekte, transistoren har samme spenning. Måling viste at ikke bare lekket transistoren strøm, men dens inngang (Gate) lå 0.75 volt høyere enn utgangen (Source), og den oppførte seg mest av alt som en diode som trakk strøm vekk.

Siden det krevdes to tilpassede transistorer, ble det fåfengt å bruke noen av dem som var her. Ingen av dem hadde i nærheten av samme kortslutningsstrøm IGSS som noen av de andre, og bare to av dem hadde mer enn 10 milliampere. Så det ble sjekket på nett og i katalogen til ELFA. Der var det en type tilgjengelig, benevnt BF245B, til ca halvannen krone pr stykk, som kunne ha passende egenskaper.

Omsider fikk jeg dratt dit, bestilt og hentet 25 av disse. I den mengden burde det finnes to som lå passende nær hverandre, hvis ikke fikk man kjøpe og måle på 25, 50, eller 75 til -- dette er ganske gode høyfrekvens-transistorer som kan ha mange andre bruksområder, så noe problem med å ha mange på lager er det ikke.

De 25 ble pakket opp og målt. Det var flere som hadde samme eller nær samme IGSS, og jeg valgte ut to som begge hadde like over 11 mA. Så var det ut med de gamle transistorene og inn med de nye, sjekket og dobbeltsjekket at alle de seks pinnene (tre på hver) var i de rette hullene, og loddet dem på plass. Så målte jeg IGSS på de to jeg hadde tatt ut, den ene viste 10.5 mA, den andre viste 6 mA ... ikke rart det var ubalanse her. Den ene av disse er nok defekt, jeg har tatt vare på dem, men jeg vet ikke om jeg gider etterforske dem videre.

Særlig ikke etter at jeg satte på plass kretskortet som jeg hadde måttet demontere for å lodde på det, koblet det til, satte strøm og signal på skopet og konstaterte at det var i orden igjen, at sweepet hadde riktig hastighet på alle områder, som det opprinnelig skulle ha.

Så da er her to igjen.

Nemlig 468-skopet som trolig har defekte ROM-brikker, og jeg har filene som skal til så en vakker dag blir det å brenne to EPROMer og sette dem i; og det andre skopet som tok fyr. Der er det trolig er ett eller annet som har gått i kortslutning.

Men de har stått i hylla i flere år og blir ikke borte derfra.

2011-11-11

Spesiellt øyeblikk

Da er det magiske tidspunkt inne ... ikke bare er det kube-dag idag, men også matchende klokkeslett, og alle sifre er ett-tall. Kvartisk time kan man kanskje snakke om....

Dette skjer slett ikke så ofte.

Ellers driver jeg og fikser på et skop, et Tektronix 2213 der det er en eller annen slags lekasjestrøm i sweep-generatoren: Den sweeper for raskt, det ser ut som det er strøm på avveier i en diode eller transistor. En diode og en motstand er sjekket opp og sjekket ut, disse er i orden.

Nå må man finne tak på noen 2N4416-type FET-er og se om man kan få noe mer utav dem.

Og ikveld og imorgen er det bursdags-opplegg igang. Travle dager.

Kube-dag

Idag er det som man ser i datoen, en litt spesiell dag. Det er den nest siste av slaget på en god stund: 2011-11-11

Og klokka 11 er det 93 år siden våpenstillstand i første verdenskrig.

2011-11-10

Lover, programvare, og ...

Det heter seg, at det er enkelte ting man ikke vil vise frem produksjonsprosessen til. Lover er en av disse, programvare er en annen. Dette kan jeg forsåvidt være enig i, det er ikke så mye at selve prosessen er skremmende eller spektakulær, men snarere tvert imot. Man ser på TV om folk som lager maskiner utav skrot, fisker krabber langt oppi ishavet, eller prøver å drive kullgruve, eller de holder på som Mythbusters og gjør destruktive og underholdene forsøk, men noe tilsvarende fra programvare-produksjon ble nok vanskelig TV. Om det da ikke er reality-vinklingen, men da spiller det ikke lenger så stor rolle hva som lages eller for den del hvorvidt noe lages i det hele tatt.

Skriving av tekst, kommandoer for å kompilere, tankearbeid, registre som skal ha 1-ere og 0-er så noen elektriske ledere på utsiden skifter mellom nivåer som kalles H og L etter bestemte regler (skal være H en viss tid og så gå til L, eller omvendt, for eksempel). Spennende TV ble det ikke av sånt.

Det tredje produkt hvis produksjonsprosess vanligvis holdes hemmelig -- men denne gang kan man vel muligens også snakke om «vemmelighetsstempling» siden det påståes at det haes oppi alskens likt og ulikt -- er pølser. Det nye på den fronten nå, og det er våre naboer i øst som trår til, er at pølsene nå kan inneholde over 100 prosent kjøtt. 104 prosent og tilogmed 125 prosent blir det avantert med fra Trångsvikens Chark. Det er fordi de begynner med 100 prosent kjøtt, altså alt bare kjøtt og så minker vekten en del, så beregningene blir til at kjøttandelen stiger over det mulige.

Men jeg vil påstå at det er beregningene som er feil.

Uansett hva ingrediensene veier, for jeg er sikker på at om jeg lager en deig for smørkranser, så veier også den mer enn summen av de ferdigstekte smørkransene, siden fuktigheten i deigen forsvinner. Men det blir ikke for eksempel 110% smørkranser av den grunn... Det er vekten av det ferdige produkt som må være utgangspunkt for varedeklarasjonen. Og på ketchupflasker og kartonger med juice står det noen ganger at til innholdet av denne pakningen inngikk så og så mange kg tomater eller appelsiner, og dette er alltid mer enn vekten av det ferdige produktet. Men ingen som har skrytt av at det er over hundre prosent vare av den grunn.

2011-11-08

Drømmene er ikke over ennå.

Ikke før hadde jeg skrevet det forrige innlegg før hele saken om «Hangaren» tar enda en ny vending, i positiv retning denne gang, ved at Kjell Inge Røkke kommer og kjøper hele greien. Det er forside både i Budstikka [1] [2] og Opdalingen i kveld.

Røkke er vel ellers mest forbundet med Molde, men som man merket i stemningen på den kampen som var den 21 oktober, tilfeldigvis mot Molde, så var det ikke så farlig om ikke Stabæk vant. Fremtiden til arenaen var det som var virkelig viktig.

Gratulerer med seriemesterkapet til Molde! Ny serie og ny tabell neste år. Den 16 mars feirer Stabæk 100-årsjubileum.

Litt og hvert

E-bilen er i orden igjen. Det var en trykkslange fra turboen som var lekk, så turbotrykket blåste ut og ikke inn i motoren som det skulle. Dermed oppdaget kontrolleren at det var dårlig turbotrykk og satte motoren i «nødmode» med begrensning til 3000 RPM, for å unngå eventuelle skader.

Ikke rart det var dårlig trykk når alt sammen bare blåste ut i det fri!

Dette kostet heldigvis ikke så mye, den slangen det var snakk om var 600 kroner, det er jo 15 dB billigere enn først fryktet. Man ble ikke mindre betenkt etter å ha lest på nettet om alle de mulige feil med spjeld og annen léamikk eller sensorer av diverse art, eller elektronikk som ingen fant ut av, så det var befriende å få klarlagt at det var noe så enkelt og forholdsvis rimelig som en slange.

Ellers har det vært ny måling, og vekta har gått opp litegrann. Det ble for lite bevegelser forrige periode så nå må jeg til med mer mosjon rett og slett for å få opp forbrenningen ytterligere. Det er hentet ut det som er å hente ut bare på kostholdet.



Ellers drar det seg til med festivitas, 50-årslaget skal av stabelen til helga, og det er anskaffet vin og fisk; det er bestilling på vår-ruller og biffer, og en ferdig-pakke som kalles «fem årstider». Lokalet er inspisert og funnet i orden -- de siste inviterte har meldt at de kommer -- i det hele tatt her skal det bli fest.

Endelig er det stadig kontrovers med «Hangaren», der gresset skal være solgt, og herrene U. og S. ligger an til å bli mektig upopulære -- jeg har ikke sett noe sted noen som har vært enige i deres disposisjoner; samtlige debattinnlegg har uttrykt alt fra bastant men mildt formulert uenighet til prat om tjære og fjær og 24 timers frist til å komme seg over til den andre siden av Lysakerelva og bli der.

Nei og det mildner ikke noe at man endte opp på bilde i Opdalingen. Undertegnede befinner seg til høyre, foran Stabæk-logoen. Banneret taler for seg selv.

2011-10-30

Tilbakestilt

Neida, det er ikke noe galt som har skjedd, ikke noen «connection reset by peer» (som noen har bemerket til den: «Hvem faen er Peer og hvorfor tilbakestiller han nettverkskoblingene hele tiden?») -- neida, alt vel her, fra innvortes til utendørs. Det er bare at klokka er stilt tilbake en time og denne ekstra timen man leverte fra seg i våres og «sparte på» igjennom sommern, inntil den ble levert tilbake inatt, denne timen vil man bruke til noe spesiellt.

Det er imidlertid ikke så mye nytt siden sist: jobbing er ikke så nyhetverdig. Den turen som det var prat om er det ikke blitt noe av, det var like greit å bivåne høstens prosess, fra de første kalde fuktige netter, kalde klare morgener, tåkete fuktige morgener, trommingen av regn på taket, tikkingen av regnmåleren (det er 72 mm registrert hittils i oktober) og dager med sol.

Dekkene på E-bilen er lagt om. Selv er E-bilen fremdeles ikke frisk og skal ha diagnostikk på tirsdag. Deesuten må Bluesmobilen EU-godkjennes, igjen; det er litt tullete, siden den ble godkjent i våres også, men det er ett og annet med den som skal fikses når man bare får somlet seg til det. Det er flere enn undertegnede involvert med dette, og alle skal gidde, når det ikke er jebburser og loppemarkeder og korpsgreier. Det er ikke så lett som man skulle tro.

Antennetråden her falt ned i sommer engang, da det blåste som værst -- nå har jeg fått den opp igjen, med å lirke et lodd (overgangsnippel 1-1.5 tom av jern) i enden av en fiskesene (0.35mm) opp over en grein og ned, med et ca 10 meter langt rør, i delere, så man kunne stå trygt på bakken og pirke ivei oppi treet med det. Etter at fiskesnøret var oppe, ble det brukt til å trekke en hyssing opp der, og deretter en stålwire, med en blokk i enden og en annen stålwire for selve antenna, så den kan heves og senkes og strammes, situasjonen med treet er omtrent som for en flaggstang. Bare at man ikke kan ta den ned om man mister lina -- her må man til med «bærplukker» om man ikke bare vil henge opp en ny blokk nårsom det uhellet skulle skje. Men den nåværende wire, med bruddlast på mange hundre kg, og plastinnpakning, skulle holde en stund. Selv den nylonhyssingen som ble brukt tidligere holdt jo i over 10 år.

2011-10-17

IKKE ASFALTER DRØMMENE VÅRE!

Nyheten om at noen hadde solgt kunstgresset nedi «Hangaren» slo som en bombe. Var man ikke våken før ble det på tide å lukte på kaffen nå, og en aksjon er igang.

Sånne grasrot-aksjoner er populære om dagen, man ser alle disse «okkuper XYZ« som finner sted rundt omkring, så nå er det en aksjon her òg.

Selve «okkupasjonen» -- som heller må kalles «oppmøte» siden det bare er alle stolene på tribunene som skal okkuperes -- finner sted om ettermiddagen den 21 oktober og varer i et par timers tid, inkludert det tidsrom der Stabæk spiller mot Molde. Således er det i utgangspunktet ikke så forskjellig fra en helt vanlig fotballkamp, men det er altså aksjon for å få flest mulig til å vise seg og fylle tribunene under kampen.

Det er planer om å stille seg opp med banner i forkant, vise det frem til trafikantene langs E18 ved Lysaker for eksempel.

Nå som Bærum Fotball har rykket opp i 1.divisjon, vil de kunne ha glede av facilitetene også, om det kan få det økonomiske til å svive rundt. Blir det ikke noe fotball der, hva blir det av hele arenan da? Som ikke allerede kan bli snappet opp av Oslo Spektrum eller Norges Varemesse?

Om eierne hiver ut fotballen, hva skulle de da finansiert arenan sin med?

I andre nyheter er det flere som har undret seg over inngjerdingene på Tjernsrud,

Det er sannelig en merkelig affære.

Den kommunale representant forteller om brønn-loven og svømmebasseng... men det er da ikke noe urimelig farlig med noen små vann i skauen? Og hva med selve tjernet, det som har vært der siden lenge før navn som Tjernsrud idetheletatt var funnet opp? Såvel det som beboerne rundt det har greid seg aldeles utmerket i alle disse hundrevis av år uten noe gjerde.

Og det trengs ikke noe nå. Hverken rundt tjernet der det aldri har vært noe, eller disse to små puttene som inneholder overvann fra Kolsåsbanen...

2011-10-09

Om mat og u-mat

Det har vært sagt at ketchup er som den gastronomiske dekkmalingen, at når man har ketchup på noe, smaker det bare ketchup deretter. I Frankrike har man, som kjent, ganske høy standard når det gjelder matstellet, og der har man nå gått til det skritt å forby bruk av ketchup til alt annet enn frityrstekte poteter.

Så er det mye skriverier i avisene om dagen om det såkalte «lavkarbo-kosthold» og en del av de som kritiserer det tror det er «høy-protein-kosthold» det er snakk om. Det er det ikke... Det er faktisk ganske mye karbohydrater fortsatt, men da i form av fiber og ikke stivelse eller sukker. Og ellers er det store krav til kvaliteten på det man ellers har i seg: bare høykvalitets oljer og kjøttvarer. Espen Rostrup har en god artikkel om hvordan det egentlig forholder seg med miljøet.

Ellers ser man at det er enslags «sekvensiell dato» idag, 2011-10-09 men kl. 08.07 idag morges var jeg nok ikke stått opp ennå.

2011-09-26

Tilbake under streken

Ny måling igjen her forrige uke. Det ble litt for mye av det gode på turen til USA i juli og august, og det så man. Det er stadig behov for å være på vakt når det gjelder godsakene, men det går den rette veien. Selv om man skal ut igjen snart...



Som man ser, det har vært en tur opp, og ned igjen. Siste verdier er 99 kg og 107 cm. Det blir en ny streng måned -- man lærer seg mer og mer om hva som virker og hva som ikke gjør det!

2011-09-13

E-A-d-g-h-e

Det har vært valg, og jeg har stemt:



Og så var her besök i morges ... etter en sein kveld, siden det skjer ting i USA og dermed skjer det seint om ettermiddagen for det meste, lå jeg lenge i morges, og våknet klokka 8 av noen blinkende lamper og megafon-lyder. Så var det bare å hive på seg noen klær og ut å se. Det var Bluesmobilen med noen venner, som var kommet med kake og kaffe, ordentlig blötkake med marsipanlokk og lys, så jeg inntok en positur omtrent som Storeulv når han skal blåse overende den andre grisens hus, og blåste ivei, og slokket alle lysene i ett forsök. Etterpå våget jeg meg til et lite stykke av kaken. Det blir å pröve komme tilbake i ketose nå etterpå vet jeg ... men det er jo ikke hver dag man blir 50 heller så det er nå så definitivt unntaksvis dette her!

Resten av den blir til glede for Vestre Stabekk Vel.

Så har det tikket inn med gratulasjoner fra diverse kanter av verden, og litt sol og regn har man observert, så hvor snill var det man hadde vært egentlig? tja, den herre stormen Katia er det som har fuktet de söndre deler av landet det siste dögnet eller så; dette har nok ikke så mye med om hva man selv har gjort.

Ellers ser det ut i nyhetene som at Hangaren glipper, og neste sesong blir igjen ute i friluft på Nadderud. Det er påfallende mange som syns det er mer enn bare litt oke, ser jeg i avisen; tja, det blir litt kortere å gå dit ihvertfall, og litt mindre problematikk med forskjell i inne- og ute-temperaturene i vår og höst-periodene, så det blir vel som det må bli. Den der arenaen, den drömmen, ble visst litt for dyr. Sånn er det jo at man må ha samsvar mellom næring og tæring.

2011-09-11

10 år etterpå

Idag var det 10 år siden. Man har ikke helt glemt det, og man har jo fått satt seg litt inn i tingene siden dengang. Jeg husker det ennå, satt ute på et kontor på Hövik, rett ved E18, og drev med noe programmering av det som dengang var en forlöper til dagens versjon av WinPCS. Best som jeg satt og redigerte min C kode, kom en av de andre der og spurte om jeg hadde internett. "Ja skulle mene det" svarte jeg, trodde først han lurte på om det var en server eller router nede eller no sånt; det skjer jo iblandt at de stopper opp. Men nettet virket det, jeg hadde brukt det til å lese e-post og noen aviser vel en halvtime tidligere, för jeg dykket ned i programvaren. Han sa "Nei, det er ikke noe galt med nettet. Se på nyhetene!"

Ja så gjorde jeg det, og det gikk nokså tregt, så jeg var ikke sikker på om forbindelsen hadde stoppet opp likevel, men så fikk jeg opp forsiden til VG-nett på skjermen, og der meldtes det om at det hadde styrtet et fly inn i WTC.

Hæ?

Joda, det stod da vitterlig dét. Og Aftenposten og Dagbladet kunne fortelle det samme. Noen fant frem en radio og satte på den, der var det kontinuerlig nyhetsoppdatering, der fortaltes det at flyet hadde vært kapret.

Det var ikke til å tro -- det hørtes ut som ett eller annet som Stephen King eller Tom Clancy kunne ha skrevet -- kapre ett fly og fly det inn i en skyskraper.

Men det ga seg ikke med det som man vet: litt senere kom meldingene om det neste flyet som traff det andre tårnet på WTC og at det var minst to kaprede fly til ... Da måtte jeg klype meg i armen men våknet ikke av dét...

Det ble ikke mer programmering den dagen -- umulig å konsentrere seg; jeg ble sittende og surfe utover dagen, leste nyheter i diverse aviser, deriblant San Jose Mercury News; siden et av flyene skulle ha fortsatt til San Francisco hadde de også temmelig bred dekning av saken der vestpå. Men egentlig, var det noen nyhetskilder som ikke hadde dekning av denne saken den dagen?

Og om kvelden var det på med CNN som viste disse flyene som traff WTC og Pentagon om igjen og om igjen fra diverse vinkler -- det ble ganske slitsomt, nesten pornografisk tilslutt -- jeg fikk nok av det etter en stund.

Værst var det med de ödelagte brannbilene nede i byen...

De neste dagene var heller ikke helt normale, etter at tragediens störrelse kom klart frem. Hendelser som dette her er ikke noe man glemmer.

2011-09-09

Nordlys, til ære for TIL?

Stabæk Fotball ble hverken svidd eller slukket i den forrige kampen, mot Brann, for den endte uavgjort. Idag tapte derimot Stabæk så det sang mot Tromsö ... etter 2-1 ved pause endte kampen 2-4; det er skummelt når de leder ved pause.

Ellers har sola hatt en hikkup og det ryktes at man burde kunne se nordlys i natt, dersom nordlysovalen hos NOAA stemmer, der er det rödt helt ned til under 60 grader i Norge klokka 1856 UT, altså for ca en time siden.

Det ble skiftet luftmassemåler i E-bilen, men det gjorde ingen forskjell, så neste blir en diagnostisering, så finner man kanskje ut hva det er. Det kan tenkes det blir dyrt, denne luftmassemåleren, en ganske liten dupeditt, har listepris på over 4000 kroner, så hva det er inni den må fåglarna vite; det er jo samme prisleie som for gull? Jeg har nå uansett liggendes en i reserve så å si, men E-bilen går som sagt fremdeles ikke bra.

Og snart er det ny reise. Jeg var gått litt opp etter den forrige reisen, jeg håper jeg er kvitt de kiloene igjen nå, og denne gang blir det litt annerledes, med svömmebasseng utenfor hotellet, og ikke så grusomt varmt så man klarer å röre seg litt mer.

Ellers er det skiftet kabel på en lampe så den kan henge rett over spisebordet, og ikke ved den ene enden av bordet, det som var der var litegrann tvilsomt så det var godt å få det rettet. Ikke riktig så ille at det var verdig en plass i redselskabinettet, bare nesten.

Det har vært mye rydding i de siste ukene. En del gamle böker er kommet inn, og det blir besökende her snart som skal ha litt plass. Det innebærer at en del ting er blitt kastet ut også, etpar gamle TV-er, noe hermetikk som hadde etset seg ut av boksene, noe eplegele og saft som var best för sånn ca 1985, og lignende elendighet. Biomassen gikk på dynga bak huset, emballasjen fikk en rask avskylling med hageslangen og gikk i glass-returen.

2011-08-21

One down one to go

Det var bra temperatur i Østernvann på torsdag, litt kaldere på lørdag. Det lir ubønnhørlig mot høst, man kan kjenne det i lufta. Det er «begynne på skolen-vær» enda man selv bare såvidt har begynt med noe som skal ligne ferie. Og snart er det ny måling, det er påbegynt et prosjekt for feiring av 50-årsdag; det skal finne sted en urnenedsettelse; videre er det en konfirmasjon og minst to andre bursdagsfeiringer. Jeg fikk se en ønskeliste igår.

Det var to ting feil med E-bilen, nå er det nede i én ting feil med den. Den rettede feilen var at høyre blinklys lyste samtidig med baklyset, og det skyldes at tilhengerkontakten var full av rusk og rask. Den er egentlig 13-polet, og det sitter en overgang til 7-polet der som sto åpen i enden; og var blitt full av fuktighet og søle over tid, og så ble det overledning. Mens jeg var i butikken og anskaffet ny overgang fant jeg også en fjær som kanskje passer til clutchen på gamlebilen -- senere fant jeg ut at den fjæren passet så nå er det ikke lenger behov for en svamp under pedalen så den ikke bånner og blir ståendes nede.... Det uler i et lager inni der, så helt i orden er det forsatt ikke; jeg må få bestilt nye deler etterhvert.

Det andre som er feil med E-bilen ser litt værre ut: bilen starter og går normalt en stund, men så er det som om motoren ikke vil gå ordentlig. Kick-down virker ikke lenger, det er såvidt bilen orker å holde 70 km/h oppover bakkene på E18 fra Holmen til Drengsrud. Og ved lave hastigheter og moderat motbakke, sliter den veldig fra ca 40-50 km/h, dersom jeg ikke girer ned. Den driver og prøver og feiler med ett eller annet mellom 1500 og 2000 rpm, som tilsvarer 40-50 km/h i tredjegir. Ved å gire ned i 2. og gasse er det ihvertfall nok futt til at den kommer seg opp i 50 så kan man legge inn 3, 4, og 5 derover.

Og om jeg stopper bilen og starter den igjen funker den som det skal en liten stund, med kick-down og ordentlig effekt, men det varer ikke lenge. Sånn omtrent nok til å komme seg utpå motorveien på et skapelig vis, men så dabber det av igjen.

Diverse nettsteder er fulle av spekulasjoner i om dette kan skyldes luftmasse-sensoren eller EGR-ventilen som enten er gåene eller fulle av olje eller annet rusk som gjør at de ikke virker som de skal, eller en tett katalysator, eller noen mekaniske saker i forbindelse med ett eller annet slags spjeld som har løsnet og ramlet av. Det er ikke lett å se noe nedi motorrommet heller. Og det er litt rart at bilen lar seg «reboote», om det var noe spjeld som satt fast eller noe sånt ville vel det vært konstant feil? Det blir å finne ut av snart, for sånn som det er nå kan man ikke ha det.

Ellers har det vært en PC her som skal taes i bruk (og skulle vært det siden januar engang) så den var igjennom en lang rekke med Windows Updates, for alle patche-tirsdagene siden ivåres; det var rent Monty Pythonske forhold, med stadige meldinger om «installing update 13 of 15», «checking», «verifying», «troubleshooting», «defining», «determining» tilstand og beskaffenhet av diverse programvarekomponenter. Noen av disse «installing update N of T» tok hele natta, og ved neste omstart som var påkrevet var det en ny runde som omsider ble ferdig dagen etter; godt jeg hadde annet å gjøre enn å barnevakte denne prosessen her i de seneste dagene. Maling som tørker blir jo en formidabel publikumssuksess i sammenligning!

Det er forresten noe rart med den bruken av presens partisipp, det minner meg om språket i IARU-resolusjonene i den grønne boka, med «considering», «noting», «resolving» og lignende ord. Noenslags ubestemt subjekt på en måte: komitéen eller maskina sitter og treffer avgjørelser på rekke og rad.

Ikveld er det fotballkamp nedi «Hangaren», vil Stabæk bli svidd eller vil de klare å slukke?

2011-08-18

«Home, home again,

I'd like to be here while I can.» For borte bra og hjemme best, men ikke før er man kommet ned på bakken -- det var et sted jeg leste at det er noe som man mentalt bruker 7 dager på, tre dager før reisen og tre dager etter -- så er det jet-lægg i tillegg som også vil ta noen dager til -- men som sagt ikke før er man kommet frem så er det forlydender om en ny tur igjen. Det er en av våre andre kunder som skal ha oppvartning, de er fornøyde og betaler bra, og nå som det er noe tøys med E-bilen igjen er nok ikke dét sånn en dum ting.

Mens jeg var borte var det en edderkopp som spant sitt nett foran innbruddsalarmsensoren i stua, så den gikk av, og Securitas kom innom for å se hva som skjedde. For å fjerne spindelvevet fant vakten frem støvsugeren, og plugget den i en kontakt som lå beleilig til... men denne var forsynt av en UPS, som ikke likte denslags belastning, og tok sikringen. Så måtte vakten skifte sikringer også -- jeg fant en lang beskrivelse av hele hendelesforløpet. Ellers sto kåken som den skulle.

Her er det ganske godt og varmt ennå; sola skinner innimellom skyene, det er skiftende skydekke og igår kveld kom det enda tre millimeter med regn -- Hittils idag har det vært tørt og jeg har slått gresset. Det hadde vokst seg langt og stort. Ellers er Bluesmobilen bulket i venstre forskjerm, og den er tatt ned til oppretteren idag. Det er forsikringssak så det skal ikke koste Bluesbrødrene noe. Den er ellers litt lei å starte og mister vann, så det er ett og annet som må gjøres med det også. Dessuten er det snakk om en delebil, som skal parteres om ikke så lenge. Det må skje raskere enn det gjorde med stuntbilen fra Sofies Verden, som sto her i fem år...

Det er vær for å prøve badetemperaturen i Østernvannet, nå får man se om det er noe tess oppi der. Ei jeg snakket med mente det hadde blitt kaldere de siste dagene, men det finner man snart ut. Kolsåsbanen er igang til Bekkestua, kan være man tar seg en tur med den fra Bekkestua til byen og ut igjen bare for å se og kjenne hvordan den har blitt. Får håpe jeg finner ut av billettsystemet -- om det er enkeltbillett i automat på plattformen tror jeg det blir den greieste metoden.

2011-08-11

Hundedager

Vi er midt i hundedagene, og her er tre hunder, hvorav den største har vært i tannfellingen, og kost seg med å tygge sund nettverkskabler. Han har visstnok ikke tygget på strømkabler og dermed hatt muligheten til å lære «the hard way» at sånt gjør man ikke.



Det er også temmelig varmt her, med over 100 grader Fahrenheit (rundt 40 Celsius) så man fryser ikke. Likevel er det ikke til å komme fra at det er en grad av hjemlengsel nå, mens man surfer på nettet og leser Østlandsposten, VG, Budstikka, og Aftenposten. Nå er det heldigvis bare noen dager til jeg skal reise tilbake også.

Jeg ser det er blitt litt kaldere, i Aftenposten står det noe om at det var kuldegrader i Venaby og Grotli... ikke midten av august engang? Hva er det for noe de sa om global oppvarming? Nordavinden har dukket opp, det er som om hele termostaten ble skrudd ned med 8 grader den 6. august omtrent. Det sammenlignes med 1987, så det er visst ikke noe nytt.

Men WWF holder stadig ved at CO2 ikke er bra: I Budstikka får folk kjeft av WWF for å bruke for lite kollektiv, men er det noe rart, når man risikerer å bli delt i to av sperremaskinene på T-banen, og hvis man overlever det, er det en ytterligere risiko for å bli beskyldt for sniking dersom maskineriet ikke virker for å «validere» billetten. Det er ikke nok å kjøpe og betale for den må vite -- her i den vidunderlige nye verden må de nemlig også «valideres» ellers risikerer man å bli tatt for å snike. Og så lurer WWF eller andre på hvorfor folk ikke reiser kollektivt? Rent bortsett fra tidsforbruket og de rent dyrevernsmessige aspekter ved det å stappes inn i en buss eller vogn som sild i tønne. Det er ikke så rart om man foretrekker å sitte i køen langs europaveien istedet; om det ikke tar lengre tid unngår man ihvertfall det andre ubehaget, samt risikoen for å bli urettmessig beskyldt for sniking.

Sånn urimelighet er ikke bra.

2011-07-28

Kontaktvansker


Det er ett og annet som må fikses her omkring også, og denne luringen her befant seg ute på garasjeveggen, riktignok under lokk, men etterhvert var isolasjonsgraden redusert til IP00... fri tilgang for gjenstander og fuktighet.

Selv om det bare er 120 V er det ikke akkurat noen spøk å få en karamell av den størrelsen heller, så reparasjonen ble gjort.

En annen dag hadde vannpumpa stoppet. Det er en brønn her, med pumpe og trykktank, og her hadde det brent av en ledning inne i bryteren. Så var det bare å demontere, konstaterte at de gamle slitne rustne greiene måtte fornyes, men så var det det at man hadde 240 V her, tre ledere, en svart, en grå og en blank (!) med 120 V mellom den blanke og hver av de to andre. Bisarre greier...

Det ble lagt opp nye ledninger i riktige farger ihht standarden (grønn for jord, hvit for nøytral, og andre farger for de andre strømførende lederne) så om noen kommer etterpå blir de ikke altfor forundret får man håpe. Kablene som går ned til pumpemotoren nedi brønnen er ganske tykke -- den er visstnok nærmere 100 meter nedi der. Jeg har ikke planer om å trekke opp pumpa for å måle!

Dagbladet Proxy Error 503

Det var det første jeg så av tegn på at noe var ikke var helt som det skulle være i Oslo sentrum.

Innimellom frokost og et møte som skulle begynne satt jeg og surfet på nyhetene, og tenkte først at nettverket kanskje var nede, som det stundom er her jeg sitter langt vekk fra Oslo. Men hjemmesiden og værstasjonen virket jo som de skulle.

Detsamme gjorde VG og Aftenposten. De fortalte om en eksplosjon i Oslo sentrum. «Jaha,» tenkte jeg, «er sikkert derfor proxyen til Dagbladet har trøbbel...»

Akkurat dét trøbbelet varte ikke så lenge. Det var kanskje en slags Slashdot-effekt, for det ble straks klart at dette her var svære greier, virkelig fæle greier. I en eller annen artikkel ble det sammenlignet med Nairobi i 1998 -- bildene fra byen viste store ødeleggelser. De solide stålportene på brannstasjonen hadde blitt krøllet sammen som var de av papir... En voldsom eksplosjon som hadde ødelagt vindusruter opptil en kilometer unna.

I Budstikka stod det at smellet hadde hørtes hele veien ut til Røyken.

Så er det ikke mer enn at man sitter og tygger på denne nyheten, og grunner så smått på hvilken terror-organisasjon som står bak, er det fra Libya eller kanskje noen av de andre gale mullahene som har bestemt seg for å slå til. Men her som det er så stille og fredelig og mullah Krekar har det jo ikke så værst der han bor, hvorfor skulle for eksempel han lage bøljer, ja sogar skite i eget reir? Det henger ikke helt på greip.

Det er jo ellers et møte man driver og skal holde her, men alle her, norske og fra andre land, ble litt satt ut av disse nyhetene. Så spekulasjoner om ugjerningsmenn blir lagt tilsides.

Det varer bare en liten stund.

Litt senere tikker en melding inn i en av deltagernes smart-telefoner og møtet tar ny pause. Det meldes om skyting i en ungdomsleir.

Man kommer i tanker om Beslan-massakeren, men hallo, dette er i Norge, kan da ikke skje sånt der? Enda svakere blir den første hypotesen om jihadister når det viser seg at det er AUFs leir på Utøya det er som er under ild.

Etterhvert oppdages fler og fler drepte, i nærmere halvannen time holdt massemorderen på med sin massaker, og situasjonens grusomme omfang kom for en dag sent om kvelden her -- det ble meldt om 80 drepte i nyhetene.

Dagen etter har den værste massemorder i norsk historie blitt identifisert, arrestert og har tilstått. Ingen mulla denne her nei, men en hjemlig gærning, en smart jævel som tydeligvis
har mistet det han hadde av empati.

Det finnes ikke noe hull som er mørkt nok for han her, heller ikke noe tidsrom som er langt nok for den tiden han burde være nedi det hullet.

2011-07-07

Ny måling

Det har vært en ny måling av vekt og omfang. Det har vært litt opp i vekt igjen, og visceral-fett er oppe fra 7 til 8, og dette tilskrives det stress som har vært i det siste.



Den røde kurven er vekt i kg og den grønne er omfang i cm.

Resultatene av blodprøvene som viser de forskjellige slags fett-innhold er også kommet, og det er litt som skal forandres på der. Det er ikke langt unna ideal-verdiene, men noe fin-justering kan man gjøre. Ellers er det litt ugunstig forhold mellom LDL og HDL, selv om begge disse er godt innenfor de akseptable grensene.

Blir litt jobbing med sakene utover. Det er å håpe at man får tatt seg noen svømmeturer også nå etterhvert.

2011-06-29

Hávamál 77

Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
ek veit einn,
at aldrei deyr:
dómr um dauðan hvern.

Perfekte dager er nå én ting. Det er jo sagtens noe -- selv har det vært travelt med besøk og etterarbeider. Det nådde et høydepunkt noen dager tidligere, som på sett og vis endte opp med å bli så perfekt som det lot seg gjøre.

What a perfect day...

Igår var det hva man kunne kalt «den perfekte dagen», 28/6 siden tallene 6 og 28 er de to første såkalte «perfekte tall».

Samme dag hadde noen andre perfeksjonister funnet ut at det ikke er forholdet mellom omkrets og diameter, det velkjente pi=3.14, men forholdet mellom omkrets og radius, 2*pi=6.28, som er det viktigste. Det var således blitt observert at det som oftest er 2*pi som opptrer i diverse formler, og hvorfor skulle man nå behøve å dras med denne faktoren 2 overalt, hvorfor ikke forenkle sakene og skifte ut alle 2*pi med en annen gresk kamerat, tau.

Det er igrunn en viss eleganse som dukker opp når perioden i en sinusbølge er tau og ikke 2 ganger pi: en halv periode er tau/2, en tiendedels periode er tau/10 -- en rett vinkel er tau/4 og man har som kjent fire rette vinkler i en hel runde. Flere av illustrasjonene hos tauday.com viser dette.

Elektroingeniører har jo allerede en nær slektning, kalt omega, vinkelfrekvensen, som er 2*pi*f eller altså nå tau*f. De kaller også den imaginære konstanten for j, siden i benyttes for for strøm. Og tau brukes ofte om referansetider eller tidskonstanter, så det kan være enslags risiko for forvirring her; omenn ikke værre enn når man plutselig finner noen uttrykk der R ikke er resistans men respons-signalet... Tau ser ellers ut til å være et passende valg etymologisk sett.

Idag var det en artikkel i Dagbladet også.

2011-06-16

Agurker og annet forskjellig

Jeg har som kjent blitt av med endel overflødige kilo. Ambassadøren i Kabul har også tapt vekt, men det er fordi kokken hans ikke lager god mat, eller kanskje det er det at han ikke laget nok av den. Rimeligvis er en ambassadør en travel mann som ikke har tid til å lage mat selv. Dermed må kona hans til pers og lære kokken å lage Coq au vin. Hun er formodentlig travel hun òg.

Eller kanskje det bare er journalisten som overdriver litegrann og prøver å appellere til avindsjuketendenser hos leserne. Det heter seg at om man bare vil betale peanøtter får man bare apekatter, så det er ikke noe stort poeng i å spare noe her; bare å få tak i en bra kokk som kan holde ambassadøren velforsynt.

Tirsdag var en besøkende her; hun leste opp nyheter fra Opplysningskontoret. Like etterpå fortalte hun om Karoli som presiserer hvaslags lovbrudd han egentlig bedrev og hvilke han ikke bedrev. Jeg trodde fortsatt hun surfet på Opplysningskontoret.

I VG var det en stor artikkel forrige dagen, om lavkarbo-kurene og med en pekefinger fra en professor som mente at om man ikke fikk i seg karbohydrater fikk man ketose, (korrekt) som er farlig (ikke korrekt, det er trolig forveksling med ketoacidose). Som å ikke ha olje i bilen ble det sagt. (Hæ?) Det blir litt forvirrende av sånt. Det er ketose som finner sted hos meg for eksempel; fra å være Smørbukk er jeg blitt hva man kunne kalle en olje-fyr. Og det hele er stadig under observasjon, det er ny prøvetaking imorgen tidlig.

Det har også vært en ny måling, med omtrent samme resultat som sist: vekten er stabil rundt 93 kg, fett-prosenten er ca 12, og det er ca 100 cm rundt maven. Nå begynner det med litegrann bær og nøtter -- ca annenhver dag. Det blir spennende å se i juli når det er måling igjen.

Så har E-bilen fått seg en service; det ble utskifting av litt av hvert i den og regningen ble feit og svær -- jeg må visst ut å reise snart tror jeg, men før jeg gjør det er her en temmelig trist sak som må ordnes opp i. Jeg nevner dens eksistens her for ikke å glemme den, men den er for trist til at jeg vil gi noen videre detaljer. Nå ihvertfall.

Det blir å tenke på andre ting, gå rundt om den som katten rundt den varme grøt -- derfor alle de sære og dagligdagse tingene, som skal fungere som enslags innpakning. Som gressklipping: Nå har det endelig tørket opp såpass at det lot seg gjøre. Således har det falt ganske mye regn i det siste, hele forrige uke var det vått, og det er kommet 83 mm hittils i juni. Det er lovet -- eller truet med, ettersom -- mer regn i morgen. Det er for bratt i området rundt meg her til at overvann er noe problem så det er jo alltids noe.

Og innimellom er det blitt en og annen reparasjon: en ny lampe i en radio; en bryter i en fjernstyrt blitzlampe; en DVD-spiller lånt ut som reddet en konfirmasjonsfest; komfyrtransplantasjon på hytta -- joa her er ellers nok å henge fingre og tanker i.

Og godt er dét.

2011-05-31

Mere mat

Ny bestilling er lagt inn av supper, barer og kjeks ettersom det er blitt ebbe i beholdningen. Om en ukes tid er det ny måling, men det er som om buksa er blitt litt trangere, og noe jeg leste i den linkede nyheten fra tv2 indikerer at jeg kanskje har vært litt hard på olja. Det har gått med atskillige liter med olivenolje de siste ukene, trolig noe mer enn det burde... jeg er litegrann betenkt over akkurat det. Det er så lett å bare slomse den oppi salaten og tunfisken.

Ellers var det interessant å lese i bloggen til Maria som også var linket til fra Eurodiet-siden. Hennes erfaringer er litt annerledes enn mine ser jeg, og siden det er link derfra, blir det vel kanskje mest om vektreduksjonsprosjektet, omenn URLen ikke direkte lover det. Ulikt herværende blogg, Vedlikeholdsfri Entropi, hvor innleggene handler om alle ting som jeg får for meg å skrive om.

Det blir alltid forskjellig for alle, men vektreduksjonen har man heldigvis.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan den vekten som brukes kunne regne ut vann-gehalt, bein-gehalt, fett-prosent osv., den bruker enslags elektrisk nettverksanalyss av kroppen målt opp det ene beinet og ned i det andre -- det kalles BIA, Bioelectrical Impedance Analysis. Forskjellige verdier for impedans og faseforskyvning røper mengdene av fett, fettfri masse, vann, og bein. Ganske snedig opplegg igrunn.

2011-05-26

Nytt om mat

Det har vært endel skriverier i Dagbladet om forskjellige dietter og kurer og hvor bra disse er.

Idag var det en artikkel om hvor viktig det er med god frokost. Det tiltredes her man sitter med sin tunfisk i den tidlige morgentime...

Ellers var det en ny måling av meg for en stund siden, det ser ut som vekt og omfang har stabilisert seg på ca 93 kg og ca 100 cm. Den siste målingen viste litt mindre fett og litt mer muskelmasse, men jeg vet ikke hvor stor presisjon det er på disse. Man føler seg uansett i bra form.



Det er stadig 5 om dagen, med proteiner og fett og litt kullhydrater. I neste måned blir det måling ikke bare av vekt og omfang som vanlig, men også av fettsyrene i blodet, så ser man om det er rette forhold mellom de forskjellige slag, mettet fett og alle omega-ene.

Slutt for Spirit



Det er litt over ett år siden man sist hørte noe fra Spirit, den ene av de to Mars-roverne, som har vært igang siden januar 2004. Seks år er ikke galt for en apparatur som man opprinnelig ville være sikker på at varte i tre uker. Dagbladet forteller at man nå har gitt den opp som død -- kuriøst nok at man snakker om disse maskinene som om de var enslags dyr, dette gjelder ikke bare Spirit, men alle de andre sondene og roverne som har vært sendt til Mars. Men ulikt dyrene, har ikke disse maskinene noen evne til å reparere skader -- Spirit hadde etterhvert problemer med to av sine seks hjul, den kunne lenge bare forflytte seg baklengs, og etterhvert kjørte den seg fast i Gusev-krateret, og ble stasjonær.

7730.48 meter tilbakela den på disse årene mens den gjorde observasjoner av mineraler og steiner underveis. Det er en god lang spasertur det, men den var nok mer som en hund som stopper og snuser på alt den passerte underveis. «Biologiseringen» av den er et temmelig utbredt fenomen,
se denne serien fra xkcd for eksempel.

Opportunity, den andre roveren, er derimot fortsatt i full vigør på den andre siden av planeten; den har ikke hatt trøbbel med hjulene og har kjørt nesten tre mil frem til nå. 29709.29 meter ifølge hjemmesiden. Det blir spennende å se hvor lenge den holder.

2011-05-21

Ikke noe som er slutt her ihvertfall

Det var en masse skriverier i avisene om at en viss pastor Camping hadde forespeilet at jorden skulle gå under på en rekke forskjellige måter. Dette skulle skje kl 18.00 lokal tid over hele verden, og skal dermed forlengst ha vært merkbart.

Nå er klokka godt over 19.00 norsk lokaltid og som forventet, ingenting i retning av jordens undergang har funnet sted. Ute skinner sola og det blåser fra det fremste av de to store lavtrykkene som ligger i kø ute i Nordsjøen. Værstasjonen sier det er 15.2 grader ute, den virker som den skal.

Ellers ser man i nyhetene at Mobile Norway hadde satt opp en antennemast forkledd som flaggstang, og dette gikk bra helt til våren kom, med alle sine flaggdager, og teleoperatøren ble fersket da man rundt der i nabolaget begynte å grunne over hvorfor flagget aldri ble heist.

Så bemerker Statens Vegvesen, i sin Vegen og Vi, en skilting med teksten «Stoppeplikt for fotgjenger i gangfeltet. All stans forbudt i og 5 m foran gangfeltet.» I VGs bilderigg over morsomme skilt uke 20 2011, bilde nr 23, vises en lignende situasjon fra California, med et STOP skilt og et NO STOPPING ANY TIME skilt ved siden av. I begge tilfeller forlanges det at man skal stoppe, men man får ikke lov til å stanse.

Det er mulig man skulle hatt en eller annen mekanisme som kan stagge lovmakeres iver, sånn rent generellt. Selv om det er andre som burde stagges: i Dagbladet ser man at 69 år gamle Mary er funnet for gammel for å fortsette, med begrunnelsen av at man frykter forgubbing -- i Pensjonistforbundet.

Det er en merkelig verden.

2011-05-14

Fredag den 13 var en bra dag

17 mai ruver i horisonten. I den anledning har jeg kjørt tre lass med kvist og skrot opp til Isi, og den stygge kvisthaugen er vekk, mens den stygge haugen med skrot som måtte vike for Bluesmobilen er krympet. Denne skal også helt bort innen dagen.

På veien ved Skui så jeg at de holdt på med noenslags arbeider på en av fotoboksene, i ettermiddag ser jeg i Budstikka at den er blitt fjernet, så det var altså dét de holdt på med. En fotoboks mindre, det er jo en hyggelig nyhet på en fredag den 13.

Selve Bluesmobilen har man nå fått skiftet bremser på og betalt årsavgift og ansvarsforsikring, dessuten passerte den eu-kontrollen i ettermiddag, så nå er det like før man har skiltene på også.

Jeg ser i Aftenposten og i Bergens Tidende at det er noen vestpå som har malt en Volkswagen i grønt og hvitt og merket den med POLIZEI -- UP grunner nå over om dette er helt lovlig, men den ligner jo ikke noen norsk politibil. Noen russ hadde malt en varebil som ambulanse, og merket den med «Ubalanse», det var oke ifølge Sykehuset i Østfold.

Så Bluesmobilen burde være trygg sålangt malejobben angår ihvertfall.

Noen europeisk politibil ligner den jo ikke. Det finnes flere utrangerte biler fra Highway Patrol, og minst én annen Bluesmobil ute på norske veier, så den er ikke helt aleine.

Ellers er det stadig kulturell interesse for gamlebilen, mens jeg sto og stablet kvister på hengern, var det en fra NRK som kom innom, og lurte på om de kunne bruke bilen i filminnspilling for Halvbroren. Det kan sikkert gå det, den gjorde det bra i Sofies Verden en gang i tiden, så det er vel muligheter her også. Men det var visst mer av en statistrolle denne gangen, som en del av bymiljøet sammen med Amazoner og Folkevogner og andre biler som var vanlige å se gatelangs i 1971.

Det eneste var at de skulle ha den den 16 mai, så det blir stress med å få den vasket og polert til Blomstertoget den 17.

Men det klarer man nok.

2011-04-21

Det gikk litt varmt for seg



Jeg hadde lånt ut en vifteovn, og den hadde visst gjort sin jobb nesten litt for godt i kulda, for ikke bare var ovnen varm, men kontakten dens hadde også gått varm, så støpselet er ødelagt og kontakten i veggen der den sto er svartbrent og bør også skiftes.





Som man ser, har plasten i støpselet smeltet, og den ene pinnen er løs. Måling med ohm-meter mellom henholdsvis den friske og den svidde pinnen og de tilsvarende lederne i enden av den avkappede kabel viser ingen tydelig forskjell i resistans for den svidde og den uskadede pinne, så feilen var antagelig ikke i denne kontakten, men kan ha kommet av en dårlig forbindelse mellom pinnen og tilsvarende hylse i kontakten i veggen, eller en løs klemme her. Dette vil måtte undersøkes nærmere.

2011-04-01

Ny måling

Det har vært ny måling av vekt og omfang, og verdiene har holdt seg nesten uforandret. Samme totalvekt, 93.6 kg, og samme omkrets rundt maven, 102 cm, som sist.



Som man ser, det er stort sett flatet ut de siste hundre dagene eller så. Nå er det til med mer fysisk aktivitet nå som våren er i anmarsj. Det ser ut som det har gått bra med amerika-turen denne gang, og mye bedre enn sist.

Værstasjonen er igang igjen. Det var noe regnvær den 21 mars, men ikke så mye som det tilsvarte vann i boksen, det har vært der en stund, kanskje fra kondens. Det virket som en elektrolytt, så kobberbanen fra +5V forsyningen var blitt tæret bort. Jeg har loddet på plass en bit kobberleder til erstatning, så nå er den igang igjen. Med et dreneringshull på undersiden.

2011-03-27

Druknet værstasjon

Værstasjonen begynte å vise -15.9 grader konstant i lufta og ved bakken her, et tydelig tegn på at noe var galt fatt, siden det endelig er blitt vår og mildere vær. Dette skjedde mens jeg var utenlands, og da jeg kom tilbake var det klart at hele toppen av tårnet hadde ramlet av, antagelig har den tippet over pga for mye snø.

Idag fikk jeg endelig kakket vekk isen rundt bakke-sensoren og demontert elektronikken og tatt den inn for undersøkelse.




Da den tette boksen med elektronikk inni ble åpnet kom det noen deciliter vann ut, og der var dessuten en stor isklump inni boksen som må smelte bort før man får rengjort, tørket og testet selve elektronikken. Dette må ha kommet inn der mens toppen var av -- en endring vil bli å ha et dreneringshull i bunnen av boksen -- den skal være tett, og det var den jo, i den grad at fuktighet hverken slapp inn -- eller ut.

Ellers sto det bra til her omkring. Kommunen har gitt meg en gild rød boks for "farlig avfall" så nå står den her full av defekte dupeditter og lyspærer og batterier og denslags. Men ulikt papir- og plast-innsamlingen må jeg frakte innholdet bort selv ser det ut som.

Jeg fant igjen tingene jeg hadde gjemt bort før jeg dro -- det har skjedd at jeg har lagt ting på så lure steder at det har tatt måneder å finne dem igjen, antagelig fordi jet-lægg og lignende gjør meg mindre lur, og dermed ikke lur nok til å finne dem igjen straks.

Av andre ting som står og avventer fiksing, fikk jeg liv i en gammel UPS som jeg hadde stående -- medisinen var som vanlig å skifte ut batteriene. Denne design var ikke spesiellt service-vennlig; det var veldig lett å komme borti ting med skutrekkeren så det slo gnister når de nye batteriene skulle på plass, men ingen av de uhellene viste seg fatale.

2011-03-16

I'll follow the sun...

På tur, innflyttet i nybygget kontor her borte i Cowboy-land. Med isödet lagt bakom meg for en liten stund; ser det er kaldt om natta fortsatt, men blitt litt varmere midtdags når sola er oppe.

De sier det er lite vann i kraftmagasinene nå, og jeg ser bilder i Budstikka fra Stabekk med veltet buss-skur eller fra E18 med kollisjon, og det er stadig endel av den hvite "effekten" av "global oppvarmning" eller hva de kaller det denne uka her. Mens her -- her er det ikke behov for jakke nå, selv om det kan bli litt kaldt for shorts og T-skjorte hver dag. Mye besök av og hos kunder, som jo var en del av hensikten, så det blir tilsvarende påkledning.

Her kommer sola rett inn ved lunch-tid, det er fint signal for at det er tid for å spise -- vekten har vært ganske stabil i det siste, og det er greit at den er der den er, for de nye kontorstolene har en merkelapp under setet som sier at de ikke er egnet for folk som veier mer enn 102 kg. Jeg har holdt meg borte fra barbeque-sausen og burgerne denne gang, når den nye måling finner sted den 29 vil det bli spennende hvaslags utvikling det har vært.

2011-02-01

Siste leveranser av IPv4 fra IANA til RIRene

Det nærmer seg slutten på IPv4 adressene; lageret er snart tomt. Frem til i forrige uke var det 7 /8-blokker igjen, nå har IANA nå tildelt 39/8 og 106/8 til APNIC, og de 5 siste blokkene skal dermed gå med en hver til de Regionale Internet Registrere (RIR), AfriNIC, APNIC, ARIN, LACNIC, og RIPE NCC.

Det er bare å sette igang med ipv6.

2011-01-06

Mysteriet på Tjernsrud

Sist søndag var jeg ute og gikk en tur, ettersom den værste kulda har gitt seg, og jeg var litt nysgjerrig på hvordan det var blitt oppe ved Tjernsrud og omegn, nå som den nye Kolsåsbanen blir bygget der. Ved Tjernsrud er det blitt laget en undergang, med trapp og rampe ned så gående kan spasere rett ned trappa og andre kan kjøre rundt en hårnålssving og komme ned til kulverten. På nedsiden, mot tjernet, fortsetter man rett ut på gangveien.

Jeg tok til høyre bortover mot Jarmyra langs linja. Den stien fulgte den velkjente traseen, alle jernbanetekniske ting befinner seg omtrent der de gjorde tidligere, så gjerdet mot sporet er ikke flyttet. Men borte i svingen var det en rar innhegning, man skulle tro der var planlagt å komme en trafostasjon eller noe sånt, det så ganske underlig ut egentlig. Litt lenger bort, mot bekken som går fra Jarmyra til tjernet, var det en innhegning til i samme stil, blankt fint galvanisert gjerde, med vinkeljernkant øverst. Jeg undret meg noe over hva dette kunne være for konstruksjoner, man trengte vel ikke to trafostasjoner her?

Deretter fortsatte jeg opp til Bærumsveien og gikk på det nye fortauet bort til krysset med Ringstabekkveien. Den nye stasjonen begynner å ta form, den ligger bare etpar hundre meter bortenfor Tjernsrud så den blir grei når den er ferdig. Skinnestigene ligger ute, de så ikke helt ferdiglagte ut, men det kommer seg. Plattformene og gangbru over sporet i Tjernsrud-enden er på plass alt.

Siden bar det hjemover til middag (biff m/løk), og jeg tenkte ikke mer over de mystiske gjerdene på noen dager.

Men så var det jeg leste i Budstikka idag, på baksiden i spalten «Arnestedet», om at Jarmyras Venner også har undret seg over disse inngjerdingene, og fått bragt på det rene hva det er. Det er rense- og infiltrasjonsdammer med dreneringsvann fra banen, og dette overvannet skal da ledes bort til bekken til tjernet der det kan renne ut i det. Og siden disse dammene er 20 cm dype eller mer må de gjerdes inn heter det seg i regelverket -- derfor alt stålet. Selv om det ser merkelig ut, og fremfor alt, hvis det er så stor risiko for at noen detter uti der og drukner, hva da med selve tjernet? Det er da såvisst mye mer enn 20 cm dypt -- så hva er egentlig ideen her? Jeg håper ikke de har tenkt å gjerde inn det også.

2011-01-01

På den andre siden av julen

Nytt år, man ønsker at det skal bli Godt også, det får man håpe det blir. Egentlig har man vel ikke noe særlig valg, for 2010 og tidligere er nå uigjenkallelig historie, mens 2012 og etterfølgende ligger ute i fremtiden og ruver, og vil ikke la oss slippe oss løs på dem før tiden er inne. Fra nå av er det nummer 2011 som gjelder.

Det er mange slags kavalkader, oppsummeringer, og lignende i denne tiden, dels hva man husker eller vil huske skjedde i 2010, og dels hva man tror skal skje i 2011. Når det gjelder det siste der, er det som kjent vanskelig å spå, især om fremtiden, så jeg skal nøye med å konstatere at 2011 er et primtall, og ett av de få primtallene som slutter på 1 i området rundt 2000 -- det forrige var 1951 og det neste blir 2081. Generellt er det like mange primtall som slutter på 1,3,7, eller 9, men innen kortere intervaller kan det være en ganske skjev fordeling. Det er ikke noen som ender på 9 mellom 1789 og 1879 for eksempel, og lignende huller kan man finne for de som slutter på 3 eller 7.

Og så er det dette med nyttårsforsetter, som det gjerne er prat om rundt bordet, mens man avventer midnattstimen og rakettene. De som hadde noen har vel ikke tatt det de satte seg fore så veldig alvorlig. Jeg hadde for eksempel ikke satt meg fore å begynne med Eurodietten i 2009, ettersom jeg ikke engang visste at det fantes noe sånt før langt ute i november. Noe generellt prat om å kvitte seg med overflødige kilo, ja, men ikke noe mer enn det. Mer festtale enn handlingsplan. Tilsvarende var det heller aldri noen planer om innkjøp av Picotux-er i 2006 eller Bluesmobilen i 2009; sånt som dette er ting man gjør etterhvert som man oppdager dem og ikke noe man spår skal skje måneder i forveien.

Men ett og annet er jo ting man kunne tenke seg å få gjennomført i løpet av 2011. Opprydding i rotekjellern f.eks., hive ut overårig hermetikk og bruke plassen til noe nyttigere. Sette opp en tometersantenne bakom huset. Ha 50års lag.

2010 avsluttet med en kald desember, men helt på tampen av året kom det endelig noen varmegrader, i akkurat rette tid til at man skulle ut og fyre opp raketter. Hva har man så ellers å se tilbake på fra 2010?
En stor ting har vært hele vektkontroll-opplegget, Eurodietten, med målinger og lister over grønnsaker og andre matvarer, der man etterhvert kvittet seg med 40% av den opprinnelige vekt. Nå blir det forandring til at man skal holde seg der, som jeg har nevnt tidligere. Det har ellers vært etpar opptredener av Bluesmobilen, den siste var nå den 11 desember i forbindelse med Et Årsverk, der kan man se den i bildeserien. Så var det bursdagsfesten på Lista, tur til USA, ferjeturer til Sverige og Danmark, mekking av avløpsrør på hytta, alskens fiksing og reparasjoner av ting. Et brukbart år var det.