What a perfect day...
Igår var det hva man kunne kalt «den perfekte dagen», 28/6 siden tallene 6 og 28 er de to første såkalte «perfekte tall».
Samme dag hadde noen andre perfeksjonister funnet ut at det ikke er forholdet mellom omkrets og diameter, det velkjente pi=3.14, men forholdet mellom omkrets og radius, 2*pi=6.28, som er det viktigste. Det var således blitt observert at det som oftest er 2*pi som opptrer i diverse formler, og hvorfor skulle man nå behøve å dras med denne faktoren 2 overalt, hvorfor ikke forenkle sakene og skifte ut alle 2*pi med en annen gresk kamerat, tau.
Det er igrunn en viss eleganse som dukker opp når perioden i en sinusbølge er tau og ikke 2 ganger pi: en halv periode er tau/2, en tiendedels periode er tau/10 -- en rett vinkel er tau/4 og man har som kjent fire rette vinkler i en hel runde. Flere av illustrasjonene hos tauday.com viser dette.
Elektroingeniører har jo allerede en nær slektning, kalt omega, vinkelfrekvensen, som er 2*pi*f eller altså nå tau*f. De kaller også den imaginære konstanten for j, siden i benyttes for for strøm. Og tau brukes ofte om referansetider eller tidskonstanter, så det kan være enslags risiko for forvirring her; omenn ikke værre enn når man plutselig finner noen uttrykk der R ikke er resistans men respons-signalet... Tau ser ellers ut til å være et passende valg etymologisk sett.
Idag var det en artikkel i Dagbladet også.
Samme dag hadde noen andre perfeksjonister funnet ut at det ikke er forholdet mellom omkrets og diameter, det velkjente pi=3.14, men forholdet mellom omkrets og radius, 2*pi=6.28, som er det viktigste. Det var således blitt observert at det som oftest er 2*pi som opptrer i diverse formler, og hvorfor skulle man nå behøve å dras med denne faktoren 2 overalt, hvorfor ikke forenkle sakene og skifte ut alle 2*pi med en annen gresk kamerat, tau.
Det er igrunn en viss eleganse som dukker opp når perioden i en sinusbølge er tau og ikke 2 ganger pi: en halv periode er tau/2, en tiendedels periode er tau/10 -- en rett vinkel er tau/4 og man har som kjent fire rette vinkler i en hel runde. Flere av illustrasjonene hos tauday.com viser dette.
Elektroingeniører har jo allerede en nær slektning, kalt omega, vinkelfrekvensen, som er 2*pi*f eller altså nå tau*f. De kaller også den imaginære konstanten for j, siden i benyttes for for strøm. Og tau brukes ofte om referansetider eller tidskonstanter, så det kan være enslags risiko for forvirring her; omenn ikke værre enn når man plutselig finner noen uttrykk der R ikke er resistans men respons-signalet... Tau ser ellers ut til å være et passende valg etymologisk sett.
Idag var det en artikkel i Dagbladet også.
Comments
Post a Comment