Dagbladet Proxy Error 503
Det var det første jeg så av tegn på at noe var ikke var helt som det skulle være i Oslo sentrum.
Innimellom frokost og et møte som skulle begynne satt jeg og surfet på nyhetene, og tenkte først at nettverket kanskje var nede, som det stundom er her jeg sitter langt vekk fra Oslo. Men hjemmesiden og værstasjonen virket jo som de skulle.
Detsamme gjorde VG og Aftenposten. De fortalte om en eksplosjon i Oslo sentrum. «Jaha,» tenkte jeg, «er sikkert derfor proxyen til Dagbladet har trøbbel...»
Akkurat dét trøbbelet varte ikke så lenge. Det var kanskje en slags Slashdot-effekt, for det ble straks klart at dette her var svære greier, virkelig fæle greier. I en eller annen artikkel ble det sammenlignet med Nairobi i 1998 -- bildene fra byen viste store ødeleggelser. De solide stålportene på brannstasjonen hadde blitt krøllet sammen som var de av papir... En voldsom eksplosjon som hadde ødelagt vindusruter opptil en kilometer unna.
I Budstikka stod det at smellet hadde hørtes hele veien ut til Røyken.
Så er det ikke mer enn at man sitter og tygger på denne nyheten, og grunner så smått på hvilken terror-organisasjon som står bak, er det fra Libya eller kanskje noen av de andre gale mullahene som har bestemt seg for å slå til. Men her som det er så stille og fredelig og mullah Krekar har det jo ikke så værst der han bor, hvorfor skulle for eksempel han lage bøljer, ja sogar skite i eget reir? Det henger ikke helt på greip.
Det er jo ellers et møte man driver og skal holde her, men alle her, norske og fra andre land, ble litt satt ut av disse nyhetene. Så spekulasjoner om ugjerningsmenn blir lagt tilsides.
Det varer bare en liten stund.
Litt senere tikker en melding inn i en av deltagernes smart-telefoner og møtet tar ny pause. Det meldes om skyting i en ungdomsleir.
Man kommer i tanker om Beslan-massakeren, men hallo, dette er i Norge, kan da ikke skje sånt der? Enda svakere blir den første hypotesen om jihadister når det viser seg at det er AUFs leir på Utøya det er som er under ild.
Etterhvert oppdages fler og fler drepte, i nærmere halvannen time holdt massemorderen på med sin massaker, og situasjonens grusomme omfang kom for en dag sent om kvelden her -- det ble meldt om 80 drepte i nyhetene.
Dagen etter har den værste massemorder i norsk historie blitt identifisert, arrestert og har tilstått. Ingen mulla denne her nei, men en hjemlig gærning, en smart jævel som tydeligvis
har mistet det han hadde av empati.
Det finnes ikke noe hull som er mørkt nok for han her, heller ikke noe tidsrom som er langt nok for den tiden han burde være nedi det hullet.
Innimellom frokost og et møte som skulle begynne satt jeg og surfet på nyhetene, og tenkte først at nettverket kanskje var nede, som det stundom er her jeg sitter langt vekk fra Oslo. Men hjemmesiden og værstasjonen virket jo som de skulle.
Detsamme gjorde VG og Aftenposten. De fortalte om en eksplosjon i Oslo sentrum. «Jaha,» tenkte jeg, «er sikkert derfor proxyen til Dagbladet har trøbbel...»
Akkurat dét trøbbelet varte ikke så lenge. Det var kanskje en slags Slashdot-effekt, for det ble straks klart at dette her var svære greier, virkelig fæle greier. I en eller annen artikkel ble det sammenlignet med Nairobi i 1998 -- bildene fra byen viste store ødeleggelser. De solide stålportene på brannstasjonen hadde blitt krøllet sammen som var de av papir... En voldsom eksplosjon som hadde ødelagt vindusruter opptil en kilometer unna.
I Budstikka stod det at smellet hadde hørtes hele veien ut til Røyken.
Så er det ikke mer enn at man sitter og tygger på denne nyheten, og grunner så smått på hvilken terror-organisasjon som står bak, er det fra Libya eller kanskje noen av de andre gale mullahene som har bestemt seg for å slå til. Men her som det er så stille og fredelig og mullah Krekar har det jo ikke så værst der han bor, hvorfor skulle for eksempel han lage bøljer, ja sogar skite i eget reir? Det henger ikke helt på greip.
Det er jo ellers et møte man driver og skal holde her, men alle her, norske og fra andre land, ble litt satt ut av disse nyhetene. Så spekulasjoner om ugjerningsmenn blir lagt tilsides.
Det varer bare en liten stund.
Litt senere tikker en melding inn i en av deltagernes smart-telefoner og møtet tar ny pause. Det meldes om skyting i en ungdomsleir.
Man kommer i tanker om Beslan-massakeren, men hallo, dette er i Norge, kan da ikke skje sånt der? Enda svakere blir den første hypotesen om jihadister når det viser seg at det er AUFs leir på Utøya det er som er under ild.
Etterhvert oppdages fler og fler drepte, i nærmere halvannen time holdt massemorderen på med sin massaker, og situasjonens grusomme omfang kom for en dag sent om kvelden her -- det ble meldt om 80 drepte i nyhetene.
Dagen etter har den værste massemorder i norsk historie blitt identifisert, arrestert og har tilstått. Ingen mulla denne her nei, men en hjemlig gærning, en smart jævel som tydeligvis
har mistet det han hadde av empati.
Det finnes ikke noe hull som er mørkt nok for han her, heller ikke noe tidsrom som er langt nok for den tiden han burde være nedi det hullet.
Comments
Post a Comment