Vedlikeholdsfri Entropi

En klassekamerat fra gymnaset (ja, det het fremdeles det) ble 50 år her for en tid siden og nå skulle det feires, med en helg på Lista Fyr. Jeg fikk med meg tre andre av de gamle klassekameratene, og vi satte oss i gamlebilen, med nesa sydover. E18 sydover, det varierer fra motorvei til krøttersti, selv om det er mye bedre enn sist jeg var på tur nedover der. Avkjørslene har nummer, de slutter på 96 i Kristiansand. Samme nummerserie som f.eks. 11 på Lysaker og 16 i Sandvika. Det var endel strekninger med tofeltsvei med bred midtlinje eller gjerde; disse er trege når man havner bakom en tysker med stor misvisning som er redd for kameraene. Eller folk som har bil på henger, og av gode grunner ikke våger å ta den ekvipagen opp i mer enn 60 km/h. Dessverre er det ikke premie for å ligge under fartsgrensen... om det koster 1600 eller noe sånt å ligge 10 over, burde man fått 1600 når man lå 10 under... Men endelig var man fremme, ved fyret der, i enden av Vei 43, ved den ytterste kant av lan...

Det går nedover med vekta. Etter 194 dager er den nede på 103.7 kg, mens omkretsen er 109.5 cm. Det er 51 kg og 35.5 cm siden start: Som før er det dager langs den horisontale aksen, og kg og cm langs den vertikale aksen. Det er under 20 kg igjen til målet, som ligger et sted mellom 85 og 90 kg. Det var en lengre prat med de andre på legesenteret, og det ble forespeilet hvilken ubehagelig skjæbne man har unngått: en såkalt slankeoperasjon, der magen blir knepet sammen og tarmen blir avkortet ville gi evige problemer med sure oppstøt og diaré, og man kunne aldri spise noe særlig mat etterpå. Dersom man da ikke likegodt fikk den diabetes som jeg var på full fart mot, men som nå er reddet meg unna. Kombinasjonen hadde vært forferdelig. Et gjensyn med sannhetens time fra et drøyt halvår tidligere; dengang var det «sånn kan det gå» mens nå er det «sånn kunne det ha gått» og sånn gikk det da heldigvis heller ikke. Så man svømmer på tirsdagene, 40 minutter frem og tilbake i bassenget. Og m...

Syrinbuskene rundt her er omsider i blomst. Det er sent, de har som oftest i de senere årene vært i full flor allerede på 17 mai, så det er ca tre uker etter skjema. Hvilket kan forklare hvorfor agurk- og løkplantene som jeg satte ut her ikke har blitt særlig livlige heller. Agurkene spirer så det er en fryd inne bakom vinduet, men da første opplag hadde vokst seg ut av pottene, og jeg plantet dem ute, ble det tydeligvis mye tøffere forhold og de sluttet å vokse. Fikk tips om gjødning fra REMA, og har kjøpt etpar flasker med det og hatt i vannet og utover plantene; det ser ut som det gjør gode ting. Sukkerertene er begynt å strekke seg oppover veggen, mens agurkplantene har nye blader. Gressløken og løken derimot ser ikke så veldig sprek ut. Jeg pønsker på noeslags automatikk; siden det må gjødsles er det ikke nok med magnetventil på vannsprederen, men det må lages ett eller annet blandeverk, sånn at om jeg reiser bort noen dager, så kan de få vann og gjødsel. Været er ikke til å stole...