Ti år

For etpar uker siden, 2009-03-02, var det 10 år siden jeg begynte å skrive ned ting. Ikke like mye aktivitet nå i den senere tid, siden der etterhvert er kommet til mange andre steder å skrive, men dette stedet finnes fremdeles, og noen ganger er det rette stedet.

Ved sånne anledninger er det man stopper opp litegrann og ser seg tilbake, og utfra det man ser kanskje man kan si noe om hva som kommer i tiden fremover.

Eller kanskje ikke, for det er noen meninger og oppfatninger av verden som jeg har nå, som hvis jeg hadde møtt meg selv tilbake i 2009, og fortalt mitt ego-2009 om dem, hadde fått ego-2009 til å le rått og si at «Det er bare tull, kommer aldri til å skje!»

En ting jeg har funnet ut, er at «aldri» gir ingen garanti for noe som helst. Litt i samme stil som at «fravær av bevis ikke betyr bevis av fravær», så blir påstander om at noe «aldri» kommer til å skje, til skamme straks dette skjer likevel. Klart, noen ting er så umulige eller usannsynlige at man kan nokså trygt hevde at det aldri vil skje; men dette er sånt som at mørke ikke fortrenger lys, at alt som faller, faller nedover, man kan ikke gjenskape hele egg av eggerøre, årsak kan aldri komme før virkning, og det finnes ikke noe slikt som en gratis lunch.

Eller at entropi ikke er vedlikeholdsfri...

Andre ting som ikke er så naturgitte eller overbevisende som det som nevnt, der har det blitt forandringer. Noen eksempler:

Hvis noen i mars 2009 hadde fortalt meg at smør var bra, mens soyaolje ikke var det.

Hvis noen hadde fortalt meg at innen noen få år ville jeg, i en periode ihvertfall, betrakte bæsjebleier som indikasjon på gode nyheter.

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg eier og kjører Toyota til daglig.

Hvis noen hadde fortalt meg at nå har man komplette datamaskiner litt større enn en 20-pakning med sigaretter. Ikke bare Picotux, men maskiner som er kapable nok til å gjøre programutvikling på maskinene selv, omtrent som en PC.

Ja, så hadde jeg svart noe i retning av «Ikke kødd! Det der blir da aldri aktuellt.»

Men som man vil kunne vite ble alt dette ikke bare aktuellt, men såpass selvsagt at man knapt tenker over forskjellen mellom dengang og nå.

Så har man det som ikke har forandret seg så mye: Gamlebilen er her fremdeles, huset er her fortsatt, omenn med fornyet og forbedret kjøkken. Hasselen utenfor har begynt å blomstre, den har store rakler, våren er i anmarsj og snøen er i ferd med å smelte og renne vekk. Våren er her i år som i fjor og som i 2009.

Comments

Popular posts from this blog

Det gikk litt varmt for seg

Gratulerer med dagen

Vårtegn