Underholdning før og nå

Når man har vært ute på reise en stund og deretter kommer hjem blir det lett til at man ser på ting litegrann annerledes.

Som nå forleden, da den unge mann var her på besøk. Det er alltid trivelig, og sånn var det denne gangen også. Siden han har hostet og var litt snørrete var vi ikke ute, men det er så mye å finne på med Lego, Brio-banen, og maling med vannfarver på det gamle, porøse Cyclostyle-papiret som det fremdeles er igjen noen pakker av; og hele ettermiddagen ble godt brukt. Så han hadde det blant annet moro med å skyte med den fjær-drevne Lego-kanonen, og se om han kunne klare å treffe inn baki søppelbilen som han hadde stilt opp passelig langt frem. Han prøvde med kanonen i forskjellige elevasjonsvinkler, og fant ut at den kom lenger unna etterhvert som han stilte den hakk for hakk oppover. Så traff han, så prosjektilet fant veien inn i søppelbilen som sto med bakluka vid åpen. Neste var om han kunne treffe lenger bort, inn i kjøkkenskapet som sto åpent lenger bort. Etterhvert fant han ut at prosjektilene gikk lengst når kanonen pekte 45 grader på skrå oppover.

Har vi her en vordende artillerist? Det var en nyhet her igår om at kanskje gutter og menn hadde mer erfaring enn jenter og kvinner med å estimere kast og treff, fordi de gjorde det hver gang de tisset stående. Og han her har jo begynt med å gå på do selv nå. Utvikling, det er bra greier!

Men så var det at vi satte på noe underholdning. Først Karius og Baktus, som antagelig er det av Egners hørespill som har holdt seg best. Da Jens hadde pusset tennene sine for siste gang og utkastelsen av de to trollene var fullbyrdet («ingen lofff med sirrup på!») fortsatte vi med Kardemomme By.

Noen kuriøse typer i denne byen, f.eks. den litt mindre enn kompetente politimesteren som lakonisk og konkluderende sier han skal skrive opp alt mulig som bakeren, slakteren, og alle de andre klager over at røverne har gjort. Så er det denne kardemommesangen, som mest av alt låt som etslags lett-totalitært manifest av typen: «her har vi det bra (ihht ordre), og finnes her noen som mener noe annet?» -- vel det er kanskje derfor tante Sofie er så sinna, ved at hun ikke ellers får gehør for sine motforestillinger. Som ikke alle er like urimelig selv om såvel vismannen Tobias og røverne alle skulle være litt uenig i det. Heldigvis blir det etterhvert orden på sakene, og man vil formode at politimesteren kan nyte sine dager i fred og ro nå som Kasper, Jesper, og Jonathan ikke er røvere lenger. Og alt sammen akkompagnert av et treblåserorkester med minst én hyperaktiv fløyte....

Så gikk vi over til film med Pelle Politibil. Der er det også en treg politimester, men ellers er det ganske våkne og oppegående figurer, selv om de er enda mer fantastiske -- en selvgående bil og en snakkende og temmelig overaktiv oter. Jeg liker dem bedre. De gir ikke inntrykk av å være annet enn fantastisk.

Comments

Popular posts from this blog

Det gikk litt varmt for seg

Gratulerer med dagen

Vårtegn