Entropi er et mål på graden av uorden. Som man kan tenke seg, er dette en av de få ting som klarer seg selv, mens stort sett allting annet må repareres eller vedlikeholdes. Og går ikke det, så kan man uansett diskutere det.
Vellykket landing
Get link
Facebook
X
Pinterest
Email
Other Apps
Nå har roveren «Curiosity» landet på Mars, ser man i nyhetene her. Blir spennende å fölge dens virksomhet fremover.
Det har en tendens til å bli lange opphold mellom innleggene her. Én grunn er Facebook, med sine mange og interessante temaer, grupper for forskjellig elektronikk, gamle og nye biler, og diverse politiske greier -- med tilsvarende lite fokus til dette nokså stille hjørne av web-en. Og så skjer det noe; man skal på reise i forbindelse med jobben, det er utstyr som skal fikses eller skiftes ut; naboen, kommunen, elektrisitetsverket, været, osv., finner på ett eller annet spik som må handteres. Da blir det ikke til at man skriver om det før lenge etterpå når man har muligheten til å sitte i ro og tenke (og uten at det skal behøve å lukte svidd...). Nevnte vel såvidt de radiomessige konsekvenser av fjerningen av det store bjerketreet foran ved veien. I sommer engang rakk jeg å sette opp en mast av stålrør på garasjetak-veranda-siden, og med blokk og barduner, så nå er trådantenna oppe igjen. Trolig med bedre egenskaper også siden den ikke lenger går over ...
Ordet «Karantene» har sitt opphav i det italienske ordet for 40. Man skulle sitte isolert i 40 dager. Det er noe sånt som har skjedd her. Man kan sannelig undres om det ble så godt dette nye året. Greit nok at venstrearmen ble sluttkontrollert den 30. januar, og har siden oppnådd omtrent full rørlighet og styrke. Således er det ikke lenger behov for skrustikke på kjøkkenbenken. Det er bare igjen en merkelig mekanisk overfølsomhet som gjør det ubehagelig å ha på plagg med trange eller korte ermer; for tiden er dette med ermer blitt en binær sak: lange ermer er som oftest vide nok, og ellers får man klare seg uten. Straks armen var sett og godkjent gikk turen til USA. Der var det til å begynne med omtrent som det pleier, med leiebil og turer til Electronic Parts Outlet for komponenter og dupeditter, og man kunne gå med shorts og sandaler uten å fryse, ihvertfall noen dager. Og jobb i kontoret på hverdagene, med maskiner og store fine skjermer. Men etter 6 av de planlagte 8 uken...
Inatt var det «fall back» på klokka, så man gikk fra UTC+2 eller B, Bravo, -tid til UTC+1, A, Alfa-tid. Våknet da klokka på mobiltelefonen, som stiller seg selv, viste 2:26 lokal tid, og måtte opp å se etter om dette var første eller andre gang den natta med lokaltider mellom 2:00 og 2:59, altså var det 2:26 A eller 2:26 B jeg våknet til. Passe forvirrende, men siden det meste andre av klokkene her er stilt til UTC+0, (oks. Z, Zulu-tid) var dette klokka 1:26 Z, så det var altså etter overgangen. Da fikk man sove igjen, siden det ble slutt på å grunne over dette. Senere ble klokka i stua å stille. Den er egentlig en system-klokke, reddet fra en rivning av kontorinventar på 1980-tallet, og mekanismen spretter ett minutt frem hver gang polariteten på driftsspenningen snur. Så laget jeg en oppkobling som driver den på dette vis, styrt av et krystall, og den har vist seg å gå veldig presis. Det er bare etter strømbrudd og hver vår og høst...
Comments
Post a Comment