Loddet er kastet

Strengt tatt, egentlig, er det noe tvilsom mat her som er pakket ned for å gies bort og noe annen tvilsom mat som er kastet. Jeg liker ikke å kaste mat, men i den senere tid har det vært gjort endel underøkelser og funnet endel resultater, som indikerer at her finnes etslags stup ute i fremtiden, jeg er iferd med å nærme meg dette stupet ganske så faretruende med den kurs jeg har holdt til nå, og konsekvensene av å falle utfor er store og alvorlige, i den grad at det blant annet kan true denne bloggerens eksistens. Spørsmål om kasting av mat blir fullstendig triviellt i sammenligning.

Det er snakk om enslags "oops"-realisasjon her. Sannhetens time.

Det har ikke vært noen hemmelighet at jeg bærer rundt på noen kilo for mye, og hva værre er, at jeg stadig har pådratt meg flere av dem. Buksene har gradvis måttet økes i livvidde fra 40 til 44 til 48 til 50 tommer for eksempel, og det er tilsvarende økende praktiske problemer med å finne noen som passer. Gensere og skjorter i størrelse XXL er likeledes begynt å bli i trangeste laget. Noen gode venner har tidt og ofte påpekt problemet, men de konkrete løsningene har det vært vanskeligere å komme opp med -- mat er som man vet godt og det blir altfor mye av den til tider. Jeg har spist det meste sålenge det ikke er sopp eller bløtdyr.

Nå hadde det kommet for dagen at ei av dem hadde hatt et lignende problem med vekt og klær, og begynt med "eurodiett". Noe som har vist seg å ha dramatiske og hyggelige effekter. Det eneste negative er den numeriske differansen mellom vekt [kg] og livvidde [cm] og metabolsk alder [år] nå i forhold til da opplegget (og omleggingen) begynte.

Opplegg, ikke "prosjekt" eller enda værre, "kur", for prosjekter og kurer er av sin natur begrenset i tid -- en dag er de over, og man kommer raskt ut på galeien igjen. Jeg har prøvd akkurat det en gang før, det var effektivt sålenge det varte, men det varte ikke. Og jeg er ikke helt sikker på om jeg vil kalle det "prosjekt" når den ønskede varighet er helt frem til ca. 1 uke før min begravelse...

Jeg ble anbefalt dette på det varmeste, og her en dag i høst da jeg holdt på med garasje-rydding for å finne noen jekker og støttebein som jeg har liggendes for å låne dem ut, da ble det på øyeblikks varsel bestilt tid for den innledende kontroll av hvordan stoda i kroppen egentlig er.

Denne omlegging har dermed begynt med et besøk hos legen, der blodet blir tappet ut i små glass og en lang rekke av de forskjellige hormoner og mineraler som sirkulerer der blir målt og mengdene bestemt. Det meste skal være innenfor visse grenser oppad og nedad, og er de nær den ene grensen eller utenfor området, kan det være fare på ferde. Noen av mine slike stoffer var det for mye av og noen var det for lite av, men det var alle sammen disse som kunne bringes inn under kontroll med vektreduksjon. Mange andre av dem var der de skulle være, mer eller mindre; således kunne det slås fast at det ikke var noe som var til hinder for å sette igang med denne euro-dietten. Langt derifra, det var mye som talte for dette. Og om jeg er gammel i språklig alder, så er det ikke så ille som at den metabolske alder også er høy, den viste seg å være 63.

Neste trinn som er gjennomført er å bestille og få levert maten, som i beste romalderstil, skal komme i poser med pulver som skal tilberedes med vann. En stor kartong med 25 forskjellige ting for de første dagene er avhentet og pakket opp.

Den clementinen jeg har her blir den siste på lenge.

Store ord, ja, men nå er det alvor...

Fra 2009-11-28 T 12:00 UT gjelder det nye kjøreregler på matveien.