De lange linjer
Forleden dag var jeg innom Teknisk Museum. Det var dels fordi den "Klima-X" utstillingen skulle besøkes av den ene av mine to medbesøkende, dels for at den ene av dem skulle ut til Gjønnes senere og spille håndball; og sist men ikke minst, generellt nysgjerrighet. Det er en god stund siden jeg var der forrige gang, og der var kanskje noen nye utstillinger å se.
Det var snakk om å ha med gummistøvler, men det viste seg at disse fantes til utlåns for anledningen. Godt er det, for å tråkke rundt med tette støvler over lengre tid er ikke noe videre. Sier jeg som helst går barbeint...
Så man fikk låne støvler for å vasse inn i de ca 10 cm vann til "klima-X" utstillingen. Denne skulle skremme oss med høy vannstand som følge av den globale oppvarmingen, og der inne var det fullt av plakater og skjermer som viste alle slags skremmende utsagn. Jeg kom i tanker om legionella ... bilder av saktegående bilkø trenger jeg ikke løse billett på museet for å se, jeg kan oppleve det "live" for 30 kroner i inngangspenger langs E18. (At noen mener det ikke er verdt å utvide kapasiteten der er meg en uløselig gåte.) Det var mye av det man stadig ser av klima-skremsler, som at det er kun kort tid igjen, og man er på vei til hælvete i en handlevogn, og havet skal stige 50 meter og isbjørnene skal drukne av mangel på is, og verden generellt skal smelte, krepere, og lide varmedøden fordi det blir for mye CO2. Pluss litt av hvert annet som ikke henger på greip: man skal helst slutte å kjøre bil for å redde verden, og Norge skal bruke hele oljefondet på å stoppe CO2-produksjonen i Afrika. Meh.
Den nyeste informasjonen var to år gammel, fra 2007. Det var lite som tydet på at noe som helst hadde blitt uttalt eller funnet ut siden det. Oke, det er museum, så man kan ksnskje forvente at det ikke har med seg det aller siste nytt. Om ti år blir det en interessant utstilling ihvertfall, når man kan se tilbake på katastrofe-scenariene fra første decennium i det 21 århundre som man forestilte seg det dengang i 2007.
Og det er tidsaspektet som er interessant med det som er på museet. Den elektriske lekebilen som Kronprins Olav fikk da han var 9 år for eksempel. Sånn som den skulle man gjerne ha hatt selv vet man, og det var flere som var enig i det der.
Etter at støvlene var parkert og man hadde på seg vanlige sko igjen ble det å se på de andre tingene. Forbi Kronprins Olavs lekebil, innom medisinske og sykehus-tekniske utstillinger, både morsomme og trivelige ting som rørpost og ambulanse og trykte intervjuer med forskjellige leger, pasienter og andre sykehusansatte; og det heller skremmende utstyret som ble brukt til amputasjoner og obduksjoner.
Og over til teletekniske apparater, fra klaffetelegrafen via elektrisk telegraf, med nøkkel, releer, og skriver med blekk og papirstrimmel, alt sammen utført i skinnende messing montert på lakkert tresokkel.
Det finnes noen som lager datamaskiner og andre moderne apparater i lignende utførelse inspirert av apparaturen fra 1800-tallet -- det kalles "steampunk".
Bortenfor dette var det telefoner og telefonanlegg. En hus-sentral med motordrift, fjernskriver, datamaskiner av diverse årganger: Nusse med alle sine vakuumrør, en NORD-1 i full prakt med paneler og knotter, noen disketter i forskjellige størrelser, hard-disker, diskettstasjoner, og et kretskort med integrerte kretser, deriblant en 8085.
Jeg har 8085-baserte greier her også -- temperatur-kontrollen for eksempel. Og i kjelleren står en fjernskriver av lignende type, anskaffet på en av NEROs junk-auksjoner for 40 kroner for noen år siden. Tiden går ja ... det er snart 40 år siden operativsystemet unix ble påbegynt. 30 år siden jeg lærte å programmere i FORTRAN på PR1ME-maskina på OIH, og 20 år siden MS-DOS var ansett som "state-of-the-art" i jobbsammenheng.
Man blir tankefull og ser seg bakover når man er innom museet og ser ting man kjenner igjen der. Og så er det man snur seg og prøver å estimere hvordan leite blir fremover langs tidsaksen. Det man jobber med for eksempel -- med noen års mellomrom er det nye operativsystemer som går ut av bruk og nye som kommer til. Teknologien forandrer seg, noen ganger skyldes det utenforliggende årsaker, noen ganger er det Moore's lov som driver den fremover. Den største forandringen som har skjedd de siste 20 årene er hvordan datamaskiner flest er blitt koblet sammen i nettverk, og hvor mye dette har fått av betydning. En isolert maskin er ikke mye spennende i dag.
Hva vil man ha om 30 år? De eneste av dagens maskintyper og operativsystemer som med sikkerhet vil finnes om 30 år og ikke være like avleggs som MS-DOS eller Nusse er pr. idag, blir en 64-bit maskin med en av unix-variantene, som Linux eller BSD. 32-bit unix vil stå foran år 2038-problemet, der systemets klokke vil rulle over fra 2038 til 1901. Dette blir som år 2000-problemet opp av dage.
En eller annen etterkommer av det man idag kjenner som 64-bit Windows vil man trolig også finne, men denne vil neppe være kompatibel med dagens utgave. 32-bit Windows vil forlengst ha gått ut på dato, og det er lite trolig at aktiverings-serverne som Microsoft har hatt igang for alle versjoner siden XP fortsatt vil tillate de eldste versjonene å kunne kjøre. Ikke at noen gider, når brukte noen av leserne en maskin med MS-DOS for noe annet enn å slå på en maskin for å se om den fremdeles virker?
Tenkte meg det.
Men apparatene i blank messing på tresokler vil man fortsatt kunne se på teknisk museum, og de kommer til å forbli like inspirerende.
Det var snakk om å ha med gummistøvler, men det viste seg at disse fantes til utlåns for anledningen. Godt er det, for å tråkke rundt med tette støvler over lengre tid er ikke noe videre. Sier jeg som helst går barbeint...
Så man fikk låne støvler for å vasse inn i de ca 10 cm vann til "klima-X" utstillingen. Denne skulle skremme oss med høy vannstand som følge av den globale oppvarmingen, og der inne var det fullt av plakater og skjermer som viste alle slags skremmende utsagn. Jeg kom i tanker om legionella ... bilder av saktegående bilkø trenger jeg ikke løse billett på museet for å se, jeg kan oppleve det "live" for 30 kroner i inngangspenger langs E18. (At noen mener det ikke er verdt å utvide kapasiteten der er meg en uløselig gåte.) Det var mye av det man stadig ser av klima-skremsler, som at det er kun kort tid igjen, og man er på vei til hælvete i en handlevogn, og havet skal stige 50 meter og isbjørnene skal drukne av mangel på is, og verden generellt skal smelte, krepere, og lide varmedøden fordi det blir for mye CO2. Pluss litt av hvert annet som ikke henger på greip: man skal helst slutte å kjøre bil for å redde verden, og Norge skal bruke hele oljefondet på å stoppe CO2-produksjonen i Afrika. Meh.
Den nyeste informasjonen var to år gammel, fra 2007. Det var lite som tydet på at noe som helst hadde blitt uttalt eller funnet ut siden det. Oke, det er museum, så man kan ksnskje forvente at det ikke har med seg det aller siste nytt. Om ti år blir det en interessant utstilling ihvertfall, når man kan se tilbake på katastrofe-scenariene fra første decennium i det 21 århundre som man forestilte seg det dengang i 2007.
Og det er tidsaspektet som er interessant med det som er på museet. Den elektriske lekebilen som Kronprins Olav fikk da han var 9 år for eksempel. Sånn som den skulle man gjerne ha hatt selv vet man, og det var flere som var enig i det der.
Etter at støvlene var parkert og man hadde på seg vanlige sko igjen ble det å se på de andre tingene. Forbi Kronprins Olavs lekebil, innom medisinske og sykehus-tekniske utstillinger, både morsomme og trivelige ting som rørpost og ambulanse og trykte intervjuer med forskjellige leger, pasienter og andre sykehusansatte; og det heller skremmende utstyret som ble brukt til amputasjoner og obduksjoner.
Og over til teletekniske apparater, fra klaffetelegrafen via elektrisk telegraf, med nøkkel, releer, og skriver med blekk og papirstrimmel, alt sammen utført i skinnende messing montert på lakkert tresokkel.
Det finnes noen som lager datamaskiner og andre moderne apparater i lignende utførelse inspirert av apparaturen fra 1800-tallet -- det kalles "steampunk".
Bortenfor dette var det telefoner og telefonanlegg. En hus-sentral med motordrift, fjernskriver, datamaskiner av diverse årganger: Nusse med alle sine vakuumrør, en NORD-1 i full prakt med paneler og knotter, noen disketter i forskjellige størrelser, hard-disker, diskettstasjoner, og et kretskort med integrerte kretser, deriblant en 8085.
Jeg har 8085-baserte greier her også -- temperatur-kontrollen for eksempel. Og i kjelleren står en fjernskriver av lignende type, anskaffet på en av NEROs junk-auksjoner for 40 kroner for noen år siden. Tiden går ja ... det er snart 40 år siden operativsystemet unix ble påbegynt. 30 år siden jeg lærte å programmere i FORTRAN på PR1ME-maskina på OIH, og 20 år siden MS-DOS var ansett som "state-of-the-art" i jobbsammenheng.
Man blir tankefull og ser seg bakover når man er innom museet og ser ting man kjenner igjen der. Og så er det man snur seg og prøver å estimere hvordan leite blir fremover langs tidsaksen. Det man jobber med for eksempel -- med noen års mellomrom er det nye operativsystemer som går ut av bruk og nye som kommer til. Teknologien forandrer seg, noen ganger skyldes det utenforliggende årsaker, noen ganger er det Moore's lov som driver den fremover. Den største forandringen som har skjedd de siste 20 årene er hvordan datamaskiner flest er blitt koblet sammen i nettverk, og hvor mye dette har fått av betydning. En isolert maskin er ikke mye spennende i dag.
Hva vil man ha om 30 år? De eneste av dagens maskintyper og operativsystemer som med sikkerhet vil finnes om 30 år og ikke være like avleggs som MS-DOS eller Nusse er pr. idag, blir en 64-bit maskin med en av unix-variantene, som Linux eller BSD. 32-bit unix vil stå foran år 2038-problemet, der systemets klokke vil rulle over fra 2038 til 1901. Dette blir som år 2000-problemet opp av dage.
En eller annen etterkommer av det man idag kjenner som 64-bit Windows vil man trolig også finne, men denne vil neppe være kompatibel med dagens utgave. 32-bit Windows vil forlengst ha gått ut på dato, og det er lite trolig at aktiverings-serverne som Microsoft har hatt igang for alle versjoner siden XP fortsatt vil tillate de eldste versjonene å kunne kjøre. Ikke at noen gider, når brukte noen av leserne en maskin med MS-DOS for noe annet enn å slå på en maskin for å se om den fremdeles virker?
Tenkte meg det.
Men apparatene i blank messing på tresokler vil man fortsatt kunne se på teknisk museum, og de kommer til å forbli like inspirerende.
Comments
Post a Comment