Saksbehandling
Her omkring er det bra vokseklima for alle slags løvtrær og busker. Lar man disse holde på for seg selv blir det fort villniss, bra boforhold for disse vemmelige brune sneglene som ser ut som ambulerende hundelort, og generellt tett og uveisomt. Det har lenge vært litt prat om å renske opp på sydvestsiden, og noe ble gjort med dette for en tid siden, men det har grodd til. Man holder i minne at dette ikke var så lenge siden, dermed ble det å låne hekkesakser, og forsøke nedklipping av de mindre vekstene med dem.
Derav tittelen.
Det ble faktisk ganske god vei i vellinga. En dags hard jobbing før varmen slo til for alvor, og en 10 meter skjøteledning ble underveis omvandlet til to skjøteledninger på hhv. 9 meter og 1 meter -- denne saksa har en flerhet av sikringer og skjøteledninger på samvittigheten fra før. Men det blir den tilgitt -- gleden over fri ferdsel i innmarka overstiger utgifter til kontakter og patroner.
Etterpå ble det spm. om å frese opp jorda, ha på mer jord, og så gress, så elendigheta ikke bare spretter rett opp igjen etter førstkommende regnvær, men kan vedlikeholdes med gressklipper. Her finnes en slags minitraktor-greie, arvegods, med 3 hesters Briggs & Stratton, som ikke har vært startet på 25 år eller deromkring. De siste ca 20 årene har den stått her i garasjen, selv om det ble gjort forsøk på å få den igang for etpar år siden.
Nå ble det vurdert om ikke denne kunne brukes. Den har hjul, freseskovler og forskjellig andre tilbehør som kan kobles på og av med selepinner, så den burde virke bra om man fikk start på den. Gjorde jo en oke jobb i fordums jordbæråkre etter hva jeg husker.
Så frem fra garasjen og ut i tunet med den. For å få liv i gamle bensinmotorer der veivakselen fortsatt roterer fritt og der ikke finnes andre tegn på havari, begynner man gjerne med å spandere ny olje. Så kan man dra i snora noen ganger å se hva som skjer.
Her skjedde det ikke noe særlig, utover at man kjenner rykkene fra den vanlige kompresjonen som tydet på at stempel og ventiler er i akseptabel stand.
Deretter er det å sjekke pluggen; denne ser pen ut, så er det å se om tenningen funker. Da har man i start-gass og ser om motoren fyrer på den. Det gjorde denne her, så da blir det å ha opp og rense forgasseren og bensintanken. Tanken ble tømt for gammel, sur, bensin, og silen på inntaket som stakk nedi tanken ble blåst ren med trykkluft. Nå kunne man kanskje få motoren igang?
Ett trick som jeg har benyttet med gode resultat er å blåse trykkluft nedi forgasseren på en motor. Dette får igang bevegelsen i bensinen og fordampningen av denne; og gir en fet gass-blanding i innsuget innen motoren forsøkes startet. Funker på rekkesekser og på ensylindrede motorer som denne her, selv om det forutsettes at tenningen og ventilene er i orden. Dersom motoren ikke fyrer med startgass er det naturligvis ikke noen vits i å prøve med trykkluft...
Og joda, nå kom den igang og gikk bra, av seg selv. Så ble det å bruke den til å krafse opp jord og røtter -- de små røttene tygget den godt ifiller og trakk delvis opp av bakken, så man må gå med en grein-saks og klippe dem av.
Mer saks-behandling. Det her blir nok bra!
Derav tittelen.
Det ble faktisk ganske god vei i vellinga. En dags hard jobbing før varmen slo til for alvor, og en 10 meter skjøteledning ble underveis omvandlet til to skjøteledninger på hhv. 9 meter og 1 meter -- denne saksa har en flerhet av sikringer og skjøteledninger på samvittigheten fra før. Men det blir den tilgitt -- gleden over fri ferdsel i innmarka overstiger utgifter til kontakter og patroner.
Etterpå ble det spm. om å frese opp jorda, ha på mer jord, og så gress, så elendigheta ikke bare spretter rett opp igjen etter førstkommende regnvær, men kan vedlikeholdes med gressklipper. Her finnes en slags minitraktor-greie, arvegods, med 3 hesters Briggs & Stratton, som ikke har vært startet på 25 år eller deromkring. De siste ca 20 årene har den stått her i garasjen, selv om det ble gjort forsøk på å få den igang for etpar år siden.
Nå ble det vurdert om ikke denne kunne brukes. Den har hjul, freseskovler og forskjellig andre tilbehør som kan kobles på og av med selepinner, så den burde virke bra om man fikk start på den. Gjorde jo en oke jobb i fordums jordbæråkre etter hva jeg husker.
Så frem fra garasjen og ut i tunet med den. For å få liv i gamle bensinmotorer der veivakselen fortsatt roterer fritt og der ikke finnes andre tegn på havari, begynner man gjerne med å spandere ny olje. Så kan man dra i snora noen ganger å se hva som skjer.
Her skjedde det ikke noe særlig, utover at man kjenner rykkene fra den vanlige kompresjonen som tydet på at stempel og ventiler er i akseptabel stand.
Deretter er det å sjekke pluggen; denne ser pen ut, så er det å se om tenningen funker. Da har man i start-gass og ser om motoren fyrer på den. Det gjorde denne her, så da blir det å ha opp og rense forgasseren og bensintanken. Tanken ble tømt for gammel, sur, bensin, og silen på inntaket som stakk nedi tanken ble blåst ren med trykkluft. Nå kunne man kanskje få motoren igang?
Ett trick som jeg har benyttet med gode resultat er å blåse trykkluft nedi forgasseren på en motor. Dette får igang bevegelsen i bensinen og fordampningen av denne; og gir en fet gass-blanding i innsuget innen motoren forsøkes startet. Funker på rekkesekser og på ensylindrede motorer som denne her, selv om det forutsettes at tenningen og ventilene er i orden. Dersom motoren ikke fyrer med startgass er det naturligvis ikke noen vits i å prøve med trykkluft...
Og joda, nå kom den igang og gikk bra, av seg selv. Så ble det å bruke den til å krafse opp jord og røtter -- de små røttene tygget den godt ifiller og trakk delvis opp av bakken, så man må gå med en grein-saks og klippe dem av.
Mer saks-behandling. Det her blir nok bra!
Comments
Post a Comment