Vedlikeholdsfri Entropi

Jeg er på tur igjen.  Det er jobb-relatert, den avsluttende delen av et stort prosjekt, Neptun Deep, som omfatter installasjoner for å hente gass opp av havbunnen og føre den i land.  Det er landanlegget som jeg er med på å gjøre ferdig.  Så nå har jeg havnet i Constan ț a for en tid.  Det er langt hjemmefra kan man si, tre timer med fly til Bucuresti og 240 km med motorvei eller tog videre derfra.  Første turen var med leiebil fra Bucuresti.  Det er en ringvei, motorvei, delvis ferdig bygget som omringer Bucuresti; den har det passende nummer A0.  Men det er A2, som også er E81, som bringer en østover.  Da jeg kom den første sene kvelden var det ikke bare-bare å finne veien via de smale gater og i marsmørket.  Men omsider fant man gata der hotellet er, og deretter viste det seg at de hadde en stor fin parkeringsplass rett over gata.   Og det var 750 m å gå fra hotellet til kontorlokalene i gamlebyen så det ble ikke noe vanskelig ve...

 Inatt var det «fall back» på klokka, så man gikk fra UTC+2 eller B, Bravo, -tid til UTC+1, A, Alfa-tid.  Våknet da klokka på mobiltelefonen, som stiller seg selv, viste 2:26 lokal tid, og måtte opp å se etter om dette var første eller andre gang den natta med lokaltider mellom 2:00 og 2:59, altså var det 2:26 A eller 2:26 B jeg våknet til.   Passe forvirrende, men siden det meste andre av klokkene her er stilt til UTC+0, (oks. Z, Zulu-tid) var dette klokka 1:26 Z, så det var altså etter overgangen.  Da fikk man sove igjen, siden det ble slutt på å grunne over dette.  Senere ble klokka i stua å stille.   Den er egentlig en system-klokke, reddet fra en rivning av kontorinventar på 1980-tallet, og mekanismen spretter ett minutt frem hver gang polariteten på driftsspenningen snur.  Så laget jeg en oppkobling som driver den på dette vis, styrt av et krystall, og den har vist seg å gå veldig presis. Det er bare etter strømbrudd og hver vår og høst...

Det har en tendens til å bli lange opphold mellom innleggene her.  Én grunn er Facebook, med sine mange og interessante temaer, grupper for forskjellig elektronikk, gamle og nye biler, og diverse politiske greier -- med tilsvarende lite fokus til dette nokså stille hjørne av web-en.  Og så skjer det noe; man skal på reise i forbindelse med jobben, det er utstyr som skal fikses eller skiftes ut; naboen, kommunen, elektrisitetsverket, været, osv., finner på ett eller annet spik som må handteres.  Da blir det ikke til at man skriver om det før lenge etterpå når man har muligheten til å sitte i ro og tenke (og uten at det skal behøve å lukte svidd...).  Nevnte vel såvidt de radiomessige konsekvenser av fjerningen av det store bjerketreet foran ved veien.  I sommer engang rakk jeg å sette opp en mast av stålrør på garasjetak-veranda-siden, og med blokk og barduner, så nå er trådantenna oppe igjen.  Trolig med bedre egenskaper også siden den ikke lenger går over ...

Dire Straits' debutplate, som enkelt og greit het «Dire Straits», kom ut i 1978.  Det mest kjente sporet derfra er Sultans of Swing, men det er ett annet spor som synes å være mer aktuellt akkurat idag, når man ser noen nyheter fra Danmark. Ja, det er torsdag, og det er dagen med de pussige nyheter. Sporet det er snakk om er In the Gallery der det tredje verset begynner: «And then you get an artist says he doesn't want to paint at all. Just takes an empty canvas, sticks it on a wall» Nyheten fra Danmark, https://www.document.no/2024/05/16/dansk-kunstner-far-beholde-en-halv-million-kroner-for-tomt-lerret/ , handler om hvem som skulle ha den halve million danske kroner, som en kunstner egentlig skulle ha stilt ut i ramme, men som tok penga og løp, og lot det blanke lerretet stå igjen.  Verket ble kalt «Take the money and run».  En annen låt som nok også kunne passe her, er Money for Nothing, men den er mer generell. Vi gratulerer.

 Siden værstasjonen ble satt igang i 2003 og frem til igår, (5. januar 2024) var den kaldeste nedtegnede temperaturen ute -23.8 °C  Dette var hva som ble målt natten mellom 8. og 9. januar 2010, klokka 23:46 og klokka 00:46.  Dette tilsvarer klokka 00:46 og 01:46 lokaltid, siden målingene er tidssatt med UTC.  Uansett, det var den natta sist gang det var så kaldt.  Inatt og imorges (6. januar)  ble den rekorden slått.  Mellom 03:11 og 07:11 var det kaldere enn -23.8 °C, og kaldeste ble målt klokka 05:11 og 06:11 med -24.4 °C.  (klokkeslettene er lokaltid)  Turene med Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening blir ikke lenger enn høyst nødvendig nå som det er såpass langt under -20.  Det er som vanlig kaldere annetsteds. Flere kjente «kuldehøl» kan berette om temperaturer under -30 ser jeg.  Gla jeg ikke bor i ett av dem....  Kaldeste jeg kan huske opplevd og målt var en nyttårsaften engang i 1970-årene hos noe...

Idag fyller Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening 5 år.  Han merker nok ikke så mye til at det er en spesiell dag, han får sine turer hver dag, uansett vær- og føreforhold.  Men det er en merkedag likevel.  Det er mye rutine, man møter andre hunder på turene.  Noen ganger er det bråk og bjeffing, andre ganger er det snusing foran og bak, og hilsing.  Interessant nok har de fleste hannhundene navn som slutter på o. Og idag er det nullte lørdag i advent, man ser slutten på 2023 i det fjerne, og det er en tid hvor man snur seg og tenker på hva som har skjedd denne sommeren, siden vårtegnene ble notert i mars.    Siden dengang har det blitt ny bil, det har blitt en tur til utlandet, et stort bjerketre har blitt felt og fjernet, og det har medført radiomessige endringer. En annen bursdag feiret vi her i sommer, med Mission Impossible på kino. Den bjerka holdt den ene enden av 40-meter antenna oppe, så den er bare delvis operativ n...

Man skulle ikke tro det når man ser på vær-kurvene, med knallkaldt om natta og beskjedne temperaturer i solskinnet om dagen.   Men jeg nøs en rekke ganger her forrige dagen, og nå ser man hasselbuskene ute her har utviklet lange rakler.  Ekornene ferdes også i hasselbusken, og med sine oppdrag langs kablene høyt til værs mellom den og trærne i Filmen på andre siden av veien. En skjære med en diger kvist i nebbet landet tungt ute på tv-kabelen, den svaiet og svingte seg før den gjenfant balansen og lettet, med kvist og det hele. Den har nok et prosjekt igang oppe i et tre eller kanskje en av fagverksmastene i nærheten.  Imens etterlater rådyrene spor i bakhagen, det var tre av dem forbi der, så jeg, for noen uker siden, men de sporene som er der nå er ferskere, så de kan ha vært forbi en eller annen gang de seneste dagene, når ingen har vært hjemme her.   Vi har sett dem på veien under tidlige lufteturer.  Stort sett alle har hundene i bånd nå når vi mø...

Det finnes mange forskjellige måter å holde rede på dagene på.  Den gregorianske kalenderen er en, med sine år av varierende 365 og 366 dager.  Den er relativt ny sammenlignet med de fleste av de andre kalenderne, siden den er en forbedret utgave av den romerske, julianske, kalenderen. Det finnes et annet system for å telle dager, istedetfor at de grupperes i måneder eller år, basert på Månen eller Solens bevegelser over himmelen, har man sett at disse har visse gjentagende periodiske mønster, regnet tilbake og bestemt at det var en dag nummer 1 for svært lenge siden. Siden dengang har dagenes nummer økt en dag pr dag, jamt og trutt, og idag, 2023-02-21 er vi oppe i nummer 2459997.  Siden dette var funnet på for astronomer, som tradisjonellt har hatt mest å se om natta, ble det enighet om at disse dag-nummerne skulle skifte ved midtdags, så det var det samme hele natta igjennom.  De kalles Astronomic Julian Day Number, men har ikke noe med Julius Cæsar og den julians...

Igår, den 30 januar, var det tre år siden jeg var avsted for å ferdigkontrollere venstrearmen. Man kommer i tanker om uhellet den foregående desember, når det er på denne tiden.  Til de grader at det murrer i skulderen og overarmen bare man tenker på det, eller ser hvor glatt føre det er ute.  Og særlig når det er torsdag den 12., som det var nå i januar. Nå for tiden har man hundevakt og den lille Presidenten (av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening) skal ut rett som det er.  Og med de temperaturene som er, som går opp og ned som en jojo, er det sannelig bra man har brodder.  Når det er +5 °C den ene dagen og -3 °C den neste, er det nærmest skøytebane ute, om det ikke er strødd.   Ute i tunet her er det strødd med knust Leca, Leca-gebreksel, som jeg kaller det. Det har den fordelen at når det tiner og blir vått, flyter den opp, så den blir liggendes igjen på toppen når det fryser på igjen.  Kommunens strøsingel, småstein som det er, blir varme...

Sommeren har vært her en stund allerede. Men det er først nå den siste uka det har blitt riktig varmt. Det var litt kaldere enn vanlig i mai og begynnelsen av juni; noe man merker når det er hundevakt, og det blir ut å lufte seg flere ganger om dagen.  Med en så høy samplingsfrekvens blir det lett å følge med på utviklingen og forandringene i været.  Det var lenge tørt -- fra midten av februar til midten av mai kom det bare ca 20 mm totalt, så gressplenen vokste tregt. Så begynte det med regnskurer i siste del av mai, og alt av gress og annet fikk voldsom fart på seg.  Det gjaldt å passe på å få klippet når det var tørket, når det ikke var søndag eller en annen rød dag -- som kjent er det mange av dem i mai -- og heller ikke noe festivitas eller radio-aktivitet eller lignende gjøremål.   Det er dessuten litt typisk, at når det begynner med de forskjellige festivalene i hovedstaden, så blir det regn. Det er akkurat som når man vasker bilen... Så omsider, igår var det ...

De siste dagene har vært solfylte, med klare netter innimellom.   Nå som Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening bor her, blir det mange turer ut og man kan kjenne hvordan dagene gradvis blir lengre. Nå trenger man ikke refleks på ettermiddagsturen lenger.  Og det er heller ikke behov for votter på midtdagsturen heller.  Våren er såvidt i anmarsj, den er ikke her ennå, men den ligger og lurer der bakom horisonten.  Fuglene merker det også, det er blitt mer låt i dem om dagene. Det kan fremdeles bli kaldt og mere snø. Det har vært ganske mye av den siden desember, jeg har frest tunet fire ganger. Sist vinter holdt det med en gang.  Det er nok noen uker frem til man ser noe blåveis -- den kommer gjerne rundt slutten av mars.

Det har vært nevnt fiksing av en Huldra 10 her tidligere. Den var stort sett i orden, i og med at den spilte som den skulle og alle pærene i skalaen virket, men det varte ikke. Etter ett minutts tid etter at den var slått på begynte det å sprake og frese i venstre kanal.  Ulydene vedvarte, uansett om man hadde på radio eller platespiller eller hva som helst -- like ille låt det.  Volumkontrollen gjorde heller ikke noen forskjell. Så etterforskningen begynte. Dette er noe i en del av elektronikken som er felles for alt man hører på.  Forbindelsen til utgangsforsterkerne er med kabler og plugger, og å bytte om venstre og høyre kanals kabler gjorde at spetakkelet kom i høyre høyttaler istedet.  Så utgangstrinnene var bra. Det er en forholdsvis god nyhet, for der er det noen transistorer av den kategori som populært kalles «hønsetenner», det vil si, disse er av noen gamle typer som ikke har vært i produksjon i mange ti-år, og derfor blitt sjeldne.   Så det var ...

Brr... det er kaldt og jeg har blitt forkjøla -- snørrete og nyser.  8 kuldegrader ute men han lille Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening skal ut han.  Ikke at han er så innmari gla i kulde, for han ligger stort sett ellers inne her som «hot dog» foran ovnen, men med noen timers mellomrom er det behov for en utflukt. Og der er mangt og meget ute som skal kommenteres. Særlig ekorn og skjærer får høre det; er det klarvær blir et passerende fly eller månen også gjenstand for høylydt oppmerksomhet.  Han får jo ikke tak i noen av dem -- fly og himmellegemer er utenfor rekkevidde allerede, mens fuglene letter og ekornene klatrer opp i stolper og trær og løper bortetter kablene høyt der oppe. Det er alt sammen enten telekabler eller isolerte elektriske kabler -- trygt for småtassene. Var farligere før med 11 kV -linja med liner av blank kobber, men den er forlengst erstattet av kabel nede i bakken, til glede for ekorn, radioamatører og beboere generellt. O...

Her har vært jebburs -- bursdagsfest, med telt og greier og behørig feiring med god mat og glade gjester.  Og en god del hjelp med pynting, montering, mat og utstyr fra gode venner.  Det ble ganske så bra. Her er baren som sto på verandan.  Det gjør seg med lyslenke med fargede pærer! Nå er det en god del restemat her, salat, vårruller, paella, og kake, som må avvirkes -- som vanlig ble gjestenes appetitt overvurdert kraftig. Men det er mye bedre enn om det ikke ble nok mat til alle.  Og den unge mann har bursdag neste år, men om man vil gjenbruke pynten er vel ikke altfor sannsynlig. Selv om det blir -- nesten -- riktig om man snur jubileumstallet opp-ned!

It was 60 years ago today...  Nei, ikke tre ganger Sgt Pepper Mye bedre enn det. Ihvertfall for meg. Hadde jo ikke engang vært her om ikke jeg var blitt født den høstdagen for 60 år siden! Og det er valg og jeg har stemt.  Gitaren har fått nye strenger så den er også stemt, mens pianoet fikk en omgang her ifjor rundt den tiden det var presidentvalget i USA. Det burde holde ett år til. Her finnes ellers også en fiolin, fra dengang det var snakk om at den unge mann skulle lære å spille på den. Men han har begynt med piano istedet.  Betydelig mindre portabelt, omenn noe mer behagelig å høre på øving på nybegynnerstadiet. Nå går det i noter og takt-arter og å holde rytmen, med enkel fingersetning -- så får man høre etterhvert.  Det er litt radio-aktivitet: antenner er satt opp, en SDR-mottager er igang; jeg vant en 8-veis antennevelger på julelotteriet, og 2m-antenna er fikset og virker som den skal. Der var en dårlig kontakt. Og en kamerat har en Huldra her, som manglet...

Nei, ikke Sgt. Pepper.  Mye værre 20 år siden de forferdelige hendelsene med de fire kaprede flyene og ødeleggelsen av World Trade Center.  Jeg fortalte om det for 10 år siden, og det meste husker jeg fortsatt fra den solfylte høstdagen.  Samme vær som det har vært i de siste par ukene (ikke noe regn registrert hittils i september).  Verden var ikke helt den samme etter det. Siden har corona-galskapen kommet og nå er det enda lenger tilbake til hvordan det var. Sannsynligvis er det fåfengt å se seg tilbake noe mer, man får ta det sånn som det er blitt.

Det kom brev fra Unifon idag.  I og for seg ikke noe uvanlig med brev fra dem, siden Unifon er det siste av en lang rekke selskaper som har stått for signalene på landlinja hit.  De kommer med en regning sånn omtrent hver måned.  Men dette brevet var ikke en regning, men en varsel om en historisk epoke som er i ferd med å avsluttes.  En gang i tiden var det den svarte telefonen fra Televerket som gjaldt. Den sto ute i gangen, og var plugget inn i en egenartet, trepolet stikk-kontakt. Det var kontrollert og høytidelig det hele. Utstyret var under streng kontroll frem til uti 1980-årene engang, og man kunne ikke koble til hva som helst.  Det måtte være levert av Televerket.  Utover i 1990-årene fikk man flere muligheter, som fax-maskin, og modem, så man kunne ringe opp til en BBS og hente og legge igjen filer. Og så kom det internett-forbindelse så man kunne ringe opp et nummer gjennom et modem.  Man husker lyden, parringsropet så å si, der modemet pep o...

Våren er kommet igang: Hasselbuskene har laget seg lange rakler.  En skjære har holdt på med å samle seg kvister og smågreiner. Den lander tungt på en tynn og myk grein og pendler opp og ned sammen med den.  Så ser det ut som den mister balansen, og letter og flyr avgårde, formodentlig til redet som er under oppføring.  Senere kommer den tilbake etter mer kvistverk.  Ekornene holder også på med sine ekorn-aktiviteter. De linedanser langs telekablene, bruker dem som hovedveier fra ett tre til et annet. For nede på veien og langs grøftene går det mange skumle hunder som snuser og signerer. Ikke bare den relativt lille Pelsdotten når han er her, men også et stort utvalg av andre hunder i alle størrelser og fasonger som bor i nabolaget, og som stadig vekk er ute på luftetur. De er hyggelige nok for folk og andre hunder, men ekornene holder seg oppe i høyden dit hundene ikke kommer.  Det er fortsatt litt snø igjen her, etter det som kom i forrige uke, men det er varm...

13 mars ble jeg 59-og-et-halvt. 14 mars er Pi-day, siden det blir 3.14 om man skriver det med måneden først. 15 mars er det ett år siden jeg reiste tilbake fra Houston i hui og hast. Og enten hadde jeg allerede fått i meg coronaen eller så fikk jeg den på turen. 19 mars er det ett år siden tørrhosten begynte.  Godt jeg har blitt bedre siden dengang, for så ille som den sjauen der var har jeg aldri før opplevd.  Stadiig hosting, og all den bekymringen for smitte som er rundt omkring med forlangende om munnbind og butikker som er stengt, så er det lite shopping som har funnet sted. Istedetfor å handle litt mat, etterfylle med egg og B&&B og vårløk og frosne bær og sånt annenhver dag er det blitt storhandel ca en gang i uka. Ellers har det vært litt radio-aktivitet, med nettmøter og QST-sendinger på 2m- eller 70cm-båndene, men nå er det noe rart med antenna her, så den må taes ned og ettersees.  Det er som alt som står ute det. Værstasjonen har hatt noe rart feil med...

Her er vi igang med sensommern. Etter en våt og kald juli har det blitt ganske bra nå i august. De såkalte hundedagene, fra 23 juli til 23 august, er i full gang. Mange overtroer og spådommer osv. for denne perioden, ikke alle i samsvar med hverandre. For eksempel, sier noen at været skal holde seg likedan fra begynnelsen til slutt, mens andre sier at det skal skifte fra vått og kaldt til tørt og varmt eller motsatt. I år var det de sistnevntes spådom som holdt stikk. Imens har Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening vært her på «ferie» det meste av denne tiden.  Således får man seg passelig mosjon, for han skal ut og luftes uansett vær. Da skal han snuse på alt vi passerer, være seg el- og tele-skap, gjerder, gresstuster, postkasser; gjerde-, port-, skilt-, el- og tele-stolper; steiner, støttemurer, parkerte biler og tilhengere... det er en endeløs mengde av muligheter, der noe også skal signeres «sett og godkjent». Med løftet baklabb, noen ganger den høyre, an...