Posts

Vårtegn

Man skulle ikke tro det når man ser på vær-kurvene, med knallkaldt om natta og beskjedne temperaturer i solskinnet om dagen.   Men jeg nøs en rekke ganger her forrige dagen, og nå ser man hasselbuskene ute her har utviklet lange rakler.  Ekornene ferdes også i hasselbusken, og med sine oppdrag langs kablene høyt til værs mellom den og trærne i Filmen på andre siden av veien. En skjære med en diger kvist i nebbet landet tungt ute på tv-kabelen, den svaiet og svingte seg før den gjenfant balansen og lettet, med kvist og det hele. Den har nok et prosjekt igang oppe i et tre eller kanskje en av fagverksmastene i nærheten.  Imens etterlater rådyrene spor i bakhagen, det var tre av dem forbi der, så jeg, for noen uker siden, men de sporene som er der nå er ferskere, så de kan ha vært forbi en eller annen gang de seneste dagene, når ingen har vært hjemme her.   Vi har sett dem på veien under tidlige lufteturer.  Stort sett alle har hundene i bånd nå når vi møtes -- det er rådyrene, og noen av

Tre dager til etslags jubileum.

Det finnes mange forskjellige måter å holde rede på dagene på.  Den gregorianske kalenderen er en, med sine år av varierende 365 og 366 dager.  Den er relativt ny sammenlignet med de fleste av de andre kalenderne, siden den er en forbedret utgave av den romerske, julianske, kalenderen. Det finnes et annet system for å telle dager, istedetfor at de grupperes i måneder eller år, basert på Månen eller Solens bevegelser over himmelen, har man sett at disse har visse gjentagende periodiske mønster, regnet tilbake og bestemt at det var en dag nummer 1 for svært lenge siden. Siden dengang har dagenes nummer økt en dag pr dag, jamt og trutt, og idag, 2023-02-21 er vi oppe i nummer 2459997.  Siden dette var funnet på for astronomer, som tradisjonellt har hatt mest å se om natta, ble det enighet om at disse dag-nummerne skulle skifte ved midtdags, så det var det samme hele natta igjennom.  De kalles Astronomic Julian Day Number, men har ikke noe med Julius Cæsar og den julianske kalenderen hans

Tre år siden

Igår, den 30 januar, var det tre år siden jeg var avsted for å ferdigkontrollere venstrearmen. Man kommer i tanker om uhellet den foregående desember, når det er på denne tiden.  Til de grader at det murrer i skulderen og overarmen bare man tenker på det, eller ser hvor glatt føre det er ute.  Og særlig når det er torsdag den 12., som det var nå i januar. Nå for tiden har man hundevakt og den lille Presidenten (av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening) skal ut rett som det er.  Og med de temperaturene som er, som går opp og ned som en jojo, er det sannelig bra man har brodder.  Når det er +5 °C den ene dagen og -3 °C den neste, er det nærmest skøytebane ute, om det ikke er strødd.   Ute i tunet her er det strødd med knust Leca, Leca-gebreksel, som jeg kaller det. Det har den fordelen at når det tiner og blir vått, flyter den opp, så den blir liggendes igjen på toppen når det fryser på igjen.  Kommunens strøsingel, småstein som det er, blir varme i sola og smelter isen rundt seg

Sommer

Sommeren har vært her en stund allerede. Men det er først nå den siste uka det har blitt riktig varmt. Det var litt kaldere enn vanlig i mai og begynnelsen av juni; noe man merker når det er hundevakt, og det blir ut å lufte seg flere ganger om dagen.  Med en så høy samplingsfrekvens blir det lett å følge med på utviklingen og forandringene i været.  Det var lenge tørt -- fra midten av februar til midten av mai kom det bare ca 20 mm totalt, så gressplenen vokste tregt. Så begynte det med regnskurer i siste del av mai, og alt av gress og annet fikk voldsom fart på seg.  Det gjaldt å passe på å få klippet når det var tørket, når det ikke var søndag eller en annen rød dag -- som kjent er det mange av dem i mai -- og heller ikke noe festivitas eller radio-aktivitet eller lignende gjøremål.   Det er dessuten litt typisk, at når det begynner med de forskjellige festivalene i hovedstaden, så blir det regn. Det er akkurat som når man vasker bilen... Så omsider, igår var det tid for årets først

Det nærmer seg vår

De siste dagene har vært solfylte, med klare netter innimellom.   Nå som Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening bor her, blir det mange turer ut og man kan kjenne hvordan dagene gradvis blir lengre. Nå trenger man ikke refleks på ettermiddagsturen lenger.  Og det er heller ikke behov for votter på midtdagsturen heller.  Våren er såvidt i anmarsj, den er ikke her ennå, men den ligger og lurer der bakom horisonten.  Fuglene merker det også, det er blitt mer låt i dem om dagene. Det kan fremdeles bli kaldt og mere snø. Det har vært ganske mye av den siden desember, jeg har frest tunet fire ganger. Sist vinter holdt det med en gang.  Det er nok noen uker frem til man ser noe blåveis -- den kommer gjerne rundt slutten av mars.

Radiofiksing

Det har vært nevnt fiksing av en Huldra 10 her tidligere. Den var stort sett i orden, i og med at den spilte som den skulle og alle pærene i skalaen virket, men det varte ikke. Etter ett minutts tid etter at den var slått på begynte det å sprake og frese i venstre kanal.  Ulydene vedvarte, uansett om man hadde på radio eller platespiller eller hva som helst -- like ille låt det.  Volumkontrollen gjorde heller ikke noen forskjell. Så etterforskningen begynte. Dette er noe i en del av elektronikken som er felles for alt man hører på.  Forbindelsen til utgangsforsterkerne er med kabler og plugger, og å bytte om venstre og høyre kanals kabler gjorde at spetakkelet kom i høyre høyttaler istedet.  Så utgangstrinnene var bra. Det er en forholdsvis god nyhet, for der er det noen transistorer av den kategori som populært kalles «hønsetenner», det vil si, disse er av noen gamle typer som ikke har vært i produksjon i mange ti-år, og derfor blitt sjeldne.   Så det var ikke der det var noe galt. Le

1. mandag i advent

Brr... det er kaldt og jeg har blitt forkjøla -- snørrete og nyser.  8 kuldegrader ute men han lille Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening skal ut han.  Ikke at han er så innmari gla i kulde, for han ligger stort sett ellers inne her som «hot dog» foran ovnen, men med noen timers mellomrom er det behov for en utflukt. Og der er mangt og meget ute som skal kommenteres. Særlig ekorn og skjærer får høre det; er det klarvær blir et passerende fly eller månen også gjenstand for høylydt oppmerksomhet.  Han får jo ikke tak i noen av dem -- fly og himmellegemer er utenfor rekkevidde allerede, mens fuglene letter og ekornene klatrer opp i stolper og trær og løper bortetter kablene høyt der oppe. Det er alt sammen enten telekabler eller isolerte elektriske kabler -- trygt for småtassene. Var farligere før med 11 kV -linja med liner av blank kobber, men den er forlengst erstattet av kabel nede i bakken, til glede for ekorn, radioamatører og beboere generellt. Og forleden aft