Posts

Det nærmer seg vår

De siste dagene har vært solfylte, med klare netter innimellom.   Nå som Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening bor her, blir det mange turer ut og man kan kjenne hvordan dagene gradvis blir lengre. Nå trenger man ikke refleks på ettermiddagsturen lenger.  Og det er heller ikke behov for votter på midtdagsturen heller.  Våren er såvidt i anmarsj, den er ikke her ennå, men den ligger og lurer der bakom horisonten.  Fuglene merker det også, det er blitt mer låt i dem om dagene. Det kan fremdeles bli kaldt og mere snø. Det har vært ganske mye av den siden desember, jeg har frest tunet fire ganger. Sist vinter holdt det med en gang.  Det er nok noen uker frem til man ser noe blåveis -- den kommer gjerne rundt slutten av mars.

Radiofiksing

Det har vært nevnt fiksing av en Huldra 10 her tidligere. Den var stort sett i orden, i og med at den spilte som den skulle og alle pærene i skalaen virket, men det varte ikke. Etter ett minutts tid etter at den var slått på begynte det å sprake og frese i venstre kanal.  Ulydene vedvarte, uansett om man hadde på radio eller platespiller eller hva som helst -- like ille låt det.  Volumkontrollen gjorde heller ikke noen forskjell. Så etterforskningen begynte. Dette er noe i en del av elektronikken som er felles for alt man hører på.  Forbindelsen til utgangsforsterkerne er med kabler og plugger, og å bytte om venstre og høyre kanals kabler gjorde at spetakkelet kom i høyre høyttaler istedet.  Så utgangstrinnene var bra. Det er en forholdsvis god nyhet, for der er det noen transistorer av den kategori som populært kalles «hønsetenner», det vil si, disse er av noen gamle typer som ikke har vært i produksjon i mange ti-år, og derfor blitt sjeldne.   Så det var ikke der det var noe galt. Le

1. mandag i advent

Brr... det er kaldt og jeg har blitt forkjøla -- snørrete og nyser.  8 kuldegrader ute men han lille Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening skal ut han.  Ikke at han er så innmari gla i kulde, for han ligger stort sett ellers inne her som «hot dog» foran ovnen, men med noen timers mellomrom er det behov for en utflukt. Og der er mangt og meget ute som skal kommenteres. Særlig ekorn og skjærer får høre det; er det klarvær blir et passerende fly eller månen også gjenstand for høylydt oppmerksomhet.  Han får jo ikke tak i noen av dem -- fly og himmellegemer er utenfor rekkevidde allerede, mens fuglene letter og ekornene klatrer opp i stolper og trær og løper bortetter kablene høyt der oppe. Det er alt sammen enten telekabler eller isolerte elektriske kabler -- trygt for småtassene. Var farligere før med 11 kV -linja med liner av blank kobber, men den er forlengst erstattet av kabel nede i bakken, til glede for ekorn, radioamatører og beboere generellt. Og forleden aft

Post Festum...

Image
Her har vært jebburs -- bursdagsfest, med telt og greier og behørig feiring med god mat og glade gjester.  Og en god del hjelp med pynting, montering, mat og utstyr fra gode venner.  Det ble ganske så bra. Her er baren som sto på verandan.  Det gjør seg med lyslenke med fargede pærer! Nå er det en god del restemat her, salat, vårruller, paella, og kake, som må avvirkes -- som vanlig ble gjestenes appetitt overvurdert kraftig. Men det er mye bedre enn om det ikke ble nok mat til alle.  Og den unge mann har bursdag neste år, men om man vil gjenbruke pynten er vel ikke altfor sannsynlig. Selv om det blir -- nesten -- riktig om man snur jubileumstallet opp-ned!

6/10 århundre....

It was 60 years ago today...  Nei, ikke tre ganger Sgt Pepper Mye bedre enn det. Ihvertfall for meg. Hadde jo ikke engang vært her om ikke jeg var blitt født den høstdagen for 60 år siden! Og det er valg og jeg har stemt.  Gitaren har fått nye strenger så den er også stemt, mens pianoet fikk en omgang her ifjor rundt den tiden det var presidentvalget i USA. Det burde holde ett år til. Her finnes ellers også en fiolin, fra dengang det var snakk om at den unge mann skulle lære å spille på den. Men han har begynt med piano istedet.  Betydelig mindre portabelt, omenn noe mer behagelig å høre på øving på nybegynnerstadiet. Nå går det i noter og takt-arter og å holde rytmen, med enkel fingersetning -- så får man høre etterhvert.  Det er litt radio-aktivitet: antenner er satt opp, en SDR-mottager er igang; jeg vant en 8-veis antennevelger på julelotteriet, og 2m-antenna er fikset og virker som den skal. Der var en dårlig kontakt. Og en kamerat har en Huldra her, som manglet lyd og lys, men so

It was twenty years ago today

Nei, ikke Sgt. Pepper.  Mye værre 20 år siden de forferdelige hendelsene med de fire kaprede flyene og ødeleggelsen av World Trade Center.  Jeg fortalte om det for 10 år siden, og det meste husker jeg fortsatt fra den solfylte høstdagen.  Samme vær som det har vært i de siste par ukene (ikke noe regn registrert hittils i september).  Verden var ikke helt den samme etter det. Siden har corona-galskapen kommet og nå er det enda lenger tilbake til hvordan det var. Sannsynligvis er det fåfengt å se seg tilbake noe mer, man får ta det sånn som det er blitt.

Slutten på en æra.

Det kom brev fra Unifon idag.  I og for seg ikke noe uvanlig med brev fra dem, siden Unifon er det siste av en lang rekke selskaper som har stått for signalene på landlinja hit.  De kommer med en regning sånn omtrent hver måned.  Men dette brevet var ikke en regning, men en varsel om en historisk epoke som er i ferd med å avsluttes.  En gang i tiden var det den svarte telefonen fra Televerket som gjaldt. Den sto ute i gangen, og var plugget inn i en egenartet, trepolet stikk-kontakt. Det var kontrollert og høytidelig det hele. Utstyret var under streng kontroll frem til uti 1980-årene engang, og man kunne ikke koble til hva som helst.  Det måtte være levert av Televerket.  Utover i 1990-årene fikk man flere muligheter, som fax-maskin, og modem, så man kunne ringe opp til en BBS og hente og legge igjen filer. Og så kom det internett-forbindelse så man kunne ringe opp et nummer gjennom et modem.  Man husker lyden, parringsropet så å si, der modemet pep og hylte for å koble opp mot motpar