Posts

Slutten på en æra.

Det kom brev fra Unifon idag.  I og for seg ikke noe uvanlig med brev fra dem, siden Unifon er det siste av en lang rekke selskaper som har stått for signalene på landlinja hit.  De kommer med en regning sånn omtrent hver måned.  Men dette brevet var ikke en regning, men en varsel om en historisk epoke som er i ferd med å avsluttes.  En gang i tiden var det den svarte telefonen fra Televerket som gjaldt. Den sto ute i gangen, og var plugget inn i en egenartet, trepolet stikk-kontakt. Det var kontrollert og høytidelig det hele. Utstyret var under streng kontroll frem til uti 1980-årene engang, og man kunne ikke koble til hva som helst.  Det måtte være levert av Televerket.  Utover i 1990-årene fikk man flere muligheter, som fax-maskin, og modem, så man kunne ringe opp til en BBS og hente og legge igjen filer. Og så kom det internett-forbindelse så man kunne ringe opp et nummer gjennom et modem.  Man husker lyden, parringsropet så å si, der modemet pep og hylte for å koble opp mot motpar

Våren er underveis

Våren er kommet igang: Hasselbuskene har laget seg lange rakler.  En skjære har holdt på med å samle seg kvister og smågreiner. Den lander tungt på en tynn og myk grein og pendler opp og ned sammen med den.  Så ser det ut som den mister balansen, og letter og flyr avgårde, formodentlig til redet som er under oppføring.  Senere kommer den tilbake etter mer kvistverk.  Ekornene holder også på med sine ekorn-aktiviteter. De linedanser langs telekablene, bruker dem som hovedveier fra ett tre til et annet. For nede på veien og langs grøftene går det mange skumle hunder som snuser og signerer. Ikke bare den relativt lille Pelsdotten når han er her, men også et stort utvalg av andre hunder i alle størrelser og fasonger som bor i nabolaget, og som stadig vekk er ute på luftetur. De er hyggelige nok for folk og andre hunder, men ekornene holder seg oppe i høyden dit hundene ikke kommer.  Det er fortsatt litt snø igjen her, etter det som kom i forrige uke, men det er varmegrader og sol ihvertfal

Merkedager

13 mars ble jeg 59-og-et-halvt. 14 mars er Pi-day, siden det blir 3.14 om man skriver det med måneden først. 15 mars er det ett år siden jeg reiste tilbake fra Houston i hui og hast. Og enten hadde jeg allerede fått i meg coronaen eller så fikk jeg den på turen. 19 mars er det ett år siden tørrhosten begynte.  Godt jeg har blitt bedre siden dengang, for så ille som den sjauen der var har jeg aldri før opplevd.  Stadiig hosting, og all den bekymringen for smitte som er rundt omkring med forlangende om munnbind og butikker som er stengt, så er det lite shopping som har funnet sted. Istedetfor å handle litt mat, etterfylle med egg og B&&B og vårløk og frosne bær og sånt annenhver dag er det blitt storhandel ca en gang i uka. Ellers har det vært litt radio-aktivitet, med nettmøter og QST-sendinger på 2m- eller 70cm-båndene, men nå er det noe rart med antenna her, så den må taes ned og ettersees.  Det er som alt som står ute det. Værstasjonen har hatt noe rart feil med varmingen av

Hundedager

Her er vi igang med sensommern. Etter en våt og kald juli har det blitt ganske bra nå i august. De såkalte hundedagene, fra 23 juli til 23 august, er i full gang. Mange overtroer og spådommer osv. for denne perioden, ikke alle i samsvar med hverandre. For eksempel, sier noen at været skal holde seg likedan fra begynnelsen til slutt, mens andre sier at det skal skifte fra vått og kaldt til tørt og varmt eller motsatt. I år var det de sistnevntes spådom som holdt stikk. Imens har Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening vært her på «ferie» det meste av denne tiden.  Således får man seg passelig mosjon, for han skal ut og luftes uansett vær. Da skal han snuse på alt vi passerer, være seg el- og tele-skap, gjerder, gresstuster, postkasser; gjerde-, port-, skilt-, el- og tele-stolper; steiner, støttemurer, parkerte biler og tilhengere... det er en endeløs mengde av muligheter, der noe også skal signeres «sett og godkjent». Med løftet baklabb, noen ganger den høyre, andre

Funksjonstesting

Når man har laget, fikset eller på andre vis, fått noe satt istand, er det som regel nødvendig, og i alle fall nyttig, å finne ut om det virker som det skal. 1. Formen og pusten etter Corona For etpar dager siden var jeg på handletur til fots. Det ble ikke noen frysevarer; i dette godværet som er ville de bråna innen jeg var tilbake, og det er begrenset hvor mye man klarer å spise av bær og broccoli-blomkål på én gang. Men selv om det stammet litt i brystet i oppoverbakken etter ca 300m så var det en forbigående sak, og turen frem og tilbake gikk helt utmerket. Bortsett fra noen små lufteturer av Pelsdotten var dette første lengre gåtur etter at jeg omsider ble ferdig med corona-viruset. Det frister til gjentagelse. 2. Venstrearmen Det er litt over et halvt år siden jeg brakk armen, og ca 3 måneder siden den er ferdig grodd. Den blir fremdeles stiv og støl nå og da men styrken er tilbake. Således var det en grei sak å løfte og flytte på noen tunge steinheller, så de kunne legges

En viktig bit med informasjon er kommet for dagen!

De ringte fra fastlegen idag. Jeg kjente igjen nummeret. Svaret på blodprøven var kommet. Der hadde man funnet antistoffer som viser at jeg har eller har hatt covid-19, som dette coronaviruset heter. Siden jeg ikke er klein lenger, har fastlegen konstatert at jeg er frisk. Det var igrunn ganske bra, å få bekreftet at ja, det var faktisk det beryktede corona-viruset som jeg slet med i de seks ukene jeg var ute av action... at det ikke var noe annet og ukjent fanteri som red meg, men faktisk den etterhvert velkjente, omenn ikke vel forståtte, corona-virus-sykdommen. Nå er det bestilt hettegenser og tank-tops med «Covid-19 Survivor» trykk på, fra Redbubble. Og jeg har papirer på gjennomgått corona-sykdom. Ikke akkurat det samme som å ha papirer på f.eks. gjennomgått lastsikringskurs for tilhengerlappen eller noe sånt, men man får ta til takke med hva man får.

Karantene i nr 40

Ordet «Karantene» har sitt opphav i det italienske ordet for 40. Man skulle sitte isolert i 40 dager. Det er noe sånt som har skjedd her. Man kan sannelig undres om det ble så godt dette nye året. Greit nok at venstrearmen ble sluttkontrollert den 30. januar, og har siden oppnådd omtrent full rørlighet og styrke. Således er det ikke lenger behov for skrustikke på kjøkkenbenken. Det er bare igjen en merkelig mekanisk overfølsomhet som gjør det ubehagelig å ha på plagg med trange eller korte ermer; for tiden er dette med ermer blitt en binær sak: lange ermer er som oftest vide nok, og ellers får man klare seg uten. Straks armen var sett og godkjent gikk turen til USA. Der var det til å begynne med omtrent som det pleier, med leiebil og turer til Electronic Parts Outlet for komponenter og dupeditter, og man kunne gå med shorts og sandaler uten å fryse, ihvertfall noen dager. Og jobb i kontoret på hverdagene, med maskiner og store fine skjermer. Men etter 6 av de planlagte 8 uken