Tre dager til etslags jubileum.

Det finnes mange forskjellige måter å holde rede på dagene på.  Den gregorianske kalenderen er en, med sine år av varierende 365 og 366 dager.  Den er relativt ny sammenlignet med de fleste av de andre kalenderne, siden den er en forbedret utgave av den romerske, julianske, kalenderen.

Det finnes et annet system for å telle dager, istedetfor at de grupperes i måneder eller år, basert på Månen eller Solens bevegelser over himmelen, har man sett at disse har visse gjentagende periodiske mønster, regnet tilbake og bestemt at det var en dag nummer 1 for svært lenge siden. Siden dengang har dagenes nummer økt en dag pr dag, jamt og trutt, og idag, 2023-02-21 er vi oppe i nummer 2459997. 

Siden dette var funnet på for astronomer, som tradisjonellt har hatt mest å se om natta, ble det enighet om at disse dag-nummerne skulle skifte ved midtdags, så det var det samme hele natta igjennom.  De kalles Astronomic Julian Day Number, men har ikke noe med Julius Cæsar og den julianske kalenderen hans å gjøre.  Et særdeles hensiktsmessig system er det også for andre, jordiske, formål, som å beregne tidsrom i dager mellom datoer og ukevis frem eller tilbake. Deler man tallet for en dag på 7, vil resten vise hvilken ukedag man har, og den er 0 på mandager. Således: 2459997/7 = 351428 med rest 1. Hvilket betyr tirsdag.

Disse dag-nummerne skifter altså ved midtdags, så nå klokka 07:10 skriver man 2459996.798, men om man ser bort fra brøkdelene, kan man si at hver dag er eier av har det nummer som tilsvarer perioden som begynner midt i den.

Den oppmerksomme leser vil merke seg alle 9-tallene, og se at man nærmer seg et rundt tall. Og ganske riktig, midt på dagen den 24 februar vil det skifte til 2460000.   Det er nå til fredagen det.

Men om dette har noen videre betydning utover det kuriøse, er ikke tenkelig.  Dette er noe astronomer, ikke astrologer, har funnet på.