Vedlikeholdsfri Entropi

Ute ved Riksvei 21 i Setskog sto et stort grantre, kjent som Goliat. Etter sigende begynte det å spire engang i siste halvdel av 1700-tallet, så det hadde rukket å bli over 40 meter høyt i de drøye 200 årene siden da. Men noen hadde begått hærverk på treet i de senere år, det var satt fyr på det og det var blitt delvis saget over. En gang i sommer var det klart at det hadde dødd, siden det nå var blitt vissent. Og forleden dag, 17 september, ble det felt, så det ikke skulle blåse overende, og gjøre skade. Hele den triste nyheten står blant annet i Aftenposten. Veden av treet skal brukes i tribunen på Setskog Stadion, så det blir ikke helt glemt. Men de drittsekkene som ødela treet skulle vært ilagt en grusom og raffinert straff...

Jeg har rømt til varmere land... for en liten stund ihvertfall. Egentlig er det pga jobben: Her finnes noen kunder som skal holdes fornøyde. Det er imidlertid temmelig varmt her, særlig nå som den ene delen av klima-anlegget har tatt kvelden, og bare iser på utsiden. Igår og noen andre dager denne uka har det vært skikkelige tordenvær. Går man ut da får man varm dusj. Jeg er i landet med de store biffer og de brede motorveier. Det blir spennende å se hvordan det går i matveien, men sålangt har det gått utmerket, for her kan man velge og vrake i mat, og styre unna alt som ikke er bra. Det er temmelig mye ... men likevel er det mye som er helt oke, så det lar seg gjøre å klare det. Jeg har hatt med vitaminpiller, barer, og kjeks, og spist av disse, ikke helt ulikt det vanlige opplegget. Godsaker som tunfisk og olivenolje er også kurant, og forrige dagen oppdaget jeg at de har Yoplait i butikken her også. Blir nesten som hjemme. Ellers er det enslags merkedag, om 7 er et lykkelig tall, er