Tre år siden

Igår, den 30 januar, var det tre år siden jeg var avsted for å ferdigkontrollere venstrearmen. Man kommer i tanker om uhellet den foregående desember, når det er på denne tiden.  Til de grader at det murrer i skulderen og overarmen bare man tenker på det, eller ser hvor glatt føre det er ute.  Og særlig når det er torsdag den 12., som det var nå i januar.

Nå for tiden har man hundevakt og den lille Presidenten (av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening) skal ut rett som det er. 

Og med de temperaturene som er, som går opp og ned som en jojo, er det sannelig bra man har brodder.  Når det er +5 °C den ene dagen og -3 °C den neste, er det nærmest skøytebane ute, om det ikke er strødd.  

Ute i tunet her er det strødd med knust Leca, Leca-gebreksel, som jeg kaller det. Det har den fordelen at når det tiner og blir vått, flyter den opp, så den blir liggendes igjen på toppen når det fryser på igjen.  Kommunens strøsingel, småstein som det er, blir varme i sola og smelter isen rundt seg og faller ned i den så når kulda kommer igjen minner det hele mer som enslags frossen aspik, gjennomsiktig med småstein inni.

Så her brukes brodder. Som piggdekk på skoa. Jeg kjøpte meg noen gummi-baserte saker her som træs utapå skoene, og med pigger.  Den ene gummien holdt ikke, men etpar skruer (M3 x 10) og etpar biter aluminium for å lage lask over og under, gjorde susen.  Nå har man igjen sklisikring under begge føttene og ikke bare den ene.  

Det finnes varianter av brodder som mest minner om kjettinger -- de ser ihvertfall temmelig solide ut.  

Får se hvor holdbare disse gummisakene er -- med Pelsdotten som vil ha sine 5 om dagen, og hver av disse turene er 1 km eller mer, blir det endel sammenlagt.  Posene som brukes til å plukke opp etter ham kommer på ruller, med 20 på hver, og det blir brukt ca. 1 pose på hver tur, og her er en skuff her full av pappkjernene fra disse rullene.  Man ser på haugen, og hver av disse tilsvarer ca 20 turer à 1 km.

Det synes på skoene.