Vedlikeholdsfri Entropi

Her har vært jebburs -- bursdagsfest, med telt og greier og behørig feiring med god mat og glade gjester.  Og en god del hjelp med pynting, montering, mat og utstyr fra gode venner.  Det ble ganske så bra. Her er baren som sto på verandan.  Det gjør seg med lyslenke med fargede pærer! Nå er det en god del restemat her, salat, vårruller, paella, og kake, som må avvirkes -- som vanlig ble gjestenes appetitt overvurdert kraftig. Men det er mye bedre enn om det ikke ble nok mat til alle.  Og den unge mann har bursdag neste år, men om man vil gjenbruke pynten er vel ikke altfor sannsynlig. Selv om det blir -- nesten -- riktig om man snur jubileumstallet opp-ned!

It was 60 years ago today...  Nei, ikke tre ganger Sgt Pepper Mye bedre enn det. Ihvertfall for meg. Hadde jo ikke engang vært her om ikke jeg var blitt født den høstdagen for 60 år siden! Og det er valg og jeg har stemt.  Gitaren har fått nye strenger så den er også stemt, mens pianoet fikk en omgang her ifjor rundt den tiden det var presidentvalget i USA. Det burde holde ett år til. Her finnes ellers også en fiolin, fra dengang det var snakk om at den unge mann skulle lære å spille på den. Men han har begynt med piano istedet.  Betydelig mindre portabelt, omenn noe mer behagelig å høre på øving på nybegynnerstadiet. Nå går det i noter og takt-arter og å holde rytmen, med enkel fingersetning -- så får man høre etterhvert.  Det er litt radio-aktivitet: antenner er satt opp, en SDR-mottager er igang; jeg vant en 8-veis antennevelger på julelotteriet, og 2m-antenna er fikset og virker som den skal. Der var en dårlig kontakt. Og en kamerat har en Huldra her, som manglet...

Nei, ikke Sgt. Pepper.  Mye værre 20 år siden de forferdelige hendelsene med de fire kaprede flyene og ødeleggelsen av World Trade Center.  Jeg fortalte om det for 10 år siden, og det meste husker jeg fortsatt fra den solfylte høstdagen.  Samme vær som det har vært i de siste par ukene (ikke noe regn registrert hittils i september).  Verden var ikke helt den samme etter det. Siden har corona-galskapen kommet og nå er det enda lenger tilbake til hvordan det var. Sannsynligvis er det fåfengt å se seg tilbake noe mer, man får ta det sånn som det er blitt.

Det kom brev fra Unifon idag.  I og for seg ikke noe uvanlig med brev fra dem, siden Unifon er det siste av en lang rekke selskaper som har stått for signalene på landlinja hit.  De kommer med en regning sånn omtrent hver måned.  Men dette brevet var ikke en regning, men en varsel om en historisk epoke som er i ferd med å avsluttes.  En gang i tiden var det den svarte telefonen fra Televerket som gjaldt. Den sto ute i gangen, og var plugget inn i en egenartet, trepolet stikk-kontakt. Det var kontrollert og høytidelig det hele. Utstyret var under streng kontroll frem til uti 1980-årene engang, og man kunne ikke koble til hva som helst.  Det måtte være levert av Televerket.  Utover i 1990-årene fikk man flere muligheter, som fax-maskin, og modem, så man kunne ringe opp til en BBS og hente og legge igjen filer. Og så kom det internett-forbindelse så man kunne ringe opp et nummer gjennom et modem.  Man husker lyden, parringsropet så å si, der modemet pep o...

Våren er kommet igang: Hasselbuskene har laget seg lange rakler.  En skjære har holdt på med å samle seg kvister og smågreiner. Den lander tungt på en tynn og myk grein og pendler opp og ned sammen med den.  Så ser det ut som den mister balansen, og letter og flyr avgårde, formodentlig til redet som er under oppføring.  Senere kommer den tilbake etter mer kvistverk.  Ekornene holder også på med sine ekorn-aktiviteter. De linedanser langs telekablene, bruker dem som hovedveier fra ett tre til et annet. For nede på veien og langs grøftene går det mange skumle hunder som snuser og signerer. Ikke bare den relativt lille Pelsdotten når han er her, men også et stort utvalg av andre hunder i alle størrelser og fasonger som bor i nabolaget, og som stadig vekk er ute på luftetur. De er hyggelige nok for folk og andre hunder, men ekornene holder seg oppe i høyden dit hundene ikke kommer.  Det er fortsatt litt snø igjen her, etter det som kom i forrige uke, men det er varm...

13 mars ble jeg 59-og-et-halvt. 14 mars er Pi-day, siden det blir 3.14 om man skriver det med måneden først. 15 mars er det ett år siden jeg reiste tilbake fra Houston i hui og hast. Og enten hadde jeg allerede fått i meg coronaen eller så fikk jeg den på turen. 19 mars er det ett år siden tørrhosten begynte.  Godt jeg har blitt bedre siden dengang, for så ille som den sjauen der var har jeg aldri før opplevd.  Stadiig hosting, og all den bekymringen for smitte som er rundt omkring med forlangende om munnbind og butikker som er stengt, så er det lite shopping som har funnet sted. Istedetfor å handle litt mat, etterfylle med egg og B&&B og vårløk og frosne bær og sånt annenhver dag er det blitt storhandel ca en gang i uka. Ellers har det vært litt radio-aktivitet, med nettmøter og QST-sendinger på 2m- eller 70cm-båndene, men nå er det noe rart med antenna her, så den må taes ned og ettersees.  Det er som alt som står ute det. Værstasjonen har hatt noe rart feil med...

Her er vi igang med sensommern. Etter en våt og kald juli har det blitt ganske bra nå i august. De såkalte hundedagene, fra 23 juli til 23 august, er i full gang. Mange overtroer og spådommer osv. for denne perioden, ikke alle i samsvar med hverandre. For eksempel, sier noen at været skal holde seg likedan fra begynnelsen til slutt, mens andre sier at det skal skifte fra vått og kaldt til tørt og varmt eller motsatt. I år var det de sistnevntes spådom som holdt stikk. Imens har Presidenten av de Fineste Pelsdotters Korttidsminneforening vært her på «ferie» det meste av denne tiden.  Således får man seg passelig mosjon, for han skal ut og luftes uansett vær. Da skal han snuse på alt vi passerer, være seg el- og tele-skap, gjerder, gresstuster, postkasser; gjerde-, port-, skilt-, el- og tele-stolper; steiner, støttemurer, parkerte biler og tilhengere... det er en endeløs mengde av muligheter, der noe også skal signeres «sett og godkjent». Med løftet baklabb, noen ganger den høyre, an...