Elefanten i rommet

Myndigheter i USA, Storbritannia og andre land er, og med rette, bekymret over at sensitiv informasjon er blitt spredt ut til allverden og bikkja deres gjennom Wikileaks. Selv om noe av den ser ut til å være av heller tvilsom kvalitet, som for eksempel at dagens produksjon av kobolt i Norge stadig er av stor betydning..

Dessuten har det kommet ett og annet for dagen som man vel hadde mistanke om allerede, at SV ikke er populære i Det Hvite Hus for eksempel, var ingen overraskende nyhet.

Men eierene av disse hemmeligheter er bekymret og sinte: Tidligere britisk utenriksminister Malcolm Rifkind mener det Wikileaks holder på med er uansvarlig og på grensen til kriminellt.

Det er egentlig ikke så veldig vanskelig å være enig med ham. Den som får del i hemmeligheter som vedkommende ikke skulle hatt, må uansett holde kjeft om dem: å røpe dem er forbudt.

Mange vil gjerne se slutten på Wikileaks og lederen, Julian Assange; således er deres Paypal- og bankkontoer nylig blitt sperret; det har vært uttalte drapstrusler mot Assange, og han er i tillegg ettersøkt for påståtte voldtekter i Sverige. Det kan bli mye plunder og heft og lite tid til samling og spredning av nye hemmeligheter utav dette. Og idet jeg skriver dette, kommer nyheten om at han er pågrepet av London Metropolitan Police (ikke Scotland Yard som det sto tidligere).

Men å kverke, eller i det minste stoppe kjeften på, Wikileaks og folkene bakom vil være omtrent som å ta ut batteriet av røykvarsleren når det brenner -- det stopper nok pipinga, men brannen fortsetter å rase.

For hvorfra fikk Wikileaks denne informasjonen? Hvem var det som ikke passet godt nok på sine hemmeligheter? Det er nok en god del ansvarlige rundt omkring som ikke har gjort jobben sin her og som burde ha litegrann trøbbel med å sove godt nå om nettene.

Da jeg var i militæret hadde vi oppslag rundt omkring nær telefonene: «Du taler, hvem lytter?» sto det. De oppslagene var ikke der til pynt...

Noen har talt, noen andre har lyttet og fört det de har hört videre ut til almenheten, og nå er dette blitt klart og tydelig for alle og enhver. Før Wikileaks var det vel bare noen spioner her og der som visste at det lekket hemmeligheter, men nå vet alle dette, og relevante myndigheter blir nödt til å ta noen tak for å tette igjen.

Nå som det ikke lenger engang er noen hemmelighet at det finnes lekasjer.