Funksjonstesting

Når man har laget, fikset eller på andre vis, fått noe satt istand, er det som regel nødvendig, og i alle fall nyttig, å finne ut om det virker som det skal.

1. Formen og pusten etter Corona

For etpar dager siden var jeg på handletur til fots. Det ble ikke noen frysevarer; i dette godværet som er ville de bråna innen jeg var tilbake, og det er begrenset hvor mye man klarer å spise av bær og broccoli-blomkål på én gang. Men selv om det stammet litt i brystet i oppoverbakken etter ca 300m så var det en forbigående sak, og turen frem og tilbake gikk helt utmerket. Bortsett fra noen små lufteturer av Pelsdotten var dette første lengre gåtur etter at jeg omsider ble ferdig med corona-viruset. Det frister til gjentagelse.

2. Venstrearmen

Det er litt over et halvt år siden jeg brakk armen, og ca 3 måneder siden den er ferdig grodd. Den blir fremdeles stiv og støl nå og da men styrken er tilbake. Således var det en grei sak å løfte og flytte på noen tunge steinheller, så de kunne legges i et felt helt bakerst i hagen, mot fjellet, så hammock og grill og denslags kan være plassert der, og ikke midt ute på plenen så Pelsdotten surrer seg fast i eller velter dem. Jeg la 24 av disse hellene pent ut langsetter fra sandkassa og bortover. 3 i bredden, 8 i lengden.

3. Håndkle-med-hette

Dette var ett av flere håndarbeids-prosjekter da jeg satt i isolasjon. Som tidligere nevnt fristet det ikke med å puste inn avgassene fra loddebolten, så noe annet påfunn var nødvendig. Det ble til at symaskin ble tatt frem, og en del modifikasjoner og ombruk av pledd, t-skjorter, og håndklær ble gjort.

For herværende, tager man tre håndklær, lager hette av ett av dem, og syr den sammen på midten mellom de to andre -- resultatet blir sånn ca. 2.5 håndkle. Så var planen å træ hetta over hue for å holde det og halsen varm, og deretter tørke seg med håndkledene som henger ned foran og bak, som deretter er ment å skulle dekke til vitale kroppsdeler når badebuksa skal av.

Når man drar for å bade i Østernvann, er det ca 1 km å gå fra parkeringsplassen opp til demningen. Med turen til Kiwi i minne, var det formodet at formen og pusten var bra nok for den gåturen, og det stemte. Akkurat som ved handleturen var det litt stramming til å begynne med, etter ca 200m, men det ga seg snart, og resten av turen opp og ned forløp helt som normalt.

Så var neste som måtte finnes ut, om armen var bra nok for å svømme. Ute i vannet, på grunna, viste det seg å kjennes bra, så jeg tok meg en litt lengre svømmetur ut på dypere vann. Vellykket, bestått eller hva man vil kalle det. Temperaturen i vannet der var ca 17 grader, så helt i nedre område for det som er behagelig. Mange andre var der, men de fleste satt og solte seg på demningen eller plasket rundt med barna på grunna.

Så var det opp og tørke seg. Siden utgangspunktet var frottehåndkler gikk den delen greit. Så ble det litt mer plunder med å unngå mooning idet den våte badebuksa skulle ned og en shorts skulle opp. Forfra og bakfra var det nok greit, men det spørs om det ikke ble litt for god utsikt inn fra sidene. Ikke det at noen brød seg, jeg prøvde jo ikke akkurat å flashe dem heller; men det spørs om ikke denne konstruksjonen trenger en og annen forandring for senere badeturer. Behovet for tildekking ovenfor beltestedet er jo ellers ikke så stort, så neste gang blir det et mer tradisjonellt opplegg.

Dermed er ihvertfall 2 av 3 ting funnet bra nok for resten av sommern.